Ny godsterminal i Oslo møter fremtidens krav

Etter en kort innkjøringsperiode åpnet Tollpost Globe sin utvidede terminal på Alfaset i Oslo i begynnelsen av september. Terminalen har økt areal fra 8.000 til 12.880 kvadratmeter. Viktigere er det at kapasiteten er mer enn tredoblet fra 4.000 til 12.500 kolli i timen. Et nytt sorteringsanlegg for småpakker til hele landet og gods til regionen, frigjør det gamle anlegget til å betjene resten av landet med pakker og større gods.

Christian Ryg

Da Tollpost Globe i 1992 åpnet terminalen, var det flere vesentlig momenter som gjorde den både revolusjonerende, effektiv og miljøvennlig. Den ligger som nærmeste nabo til CargoNets terminal og dermed vel tilrettelagt for økt bruk av jernbane som transportmedium. Den hadde Norges første automatiserte sorteringsanlegg, med høy kapasitet, og den lå nær til hovedveisystemet inn og ut av Oslo. Fra første år fungerte anlegget meget tilfredsstillende, og var medvirkende til firmaets gode utvikling og resultater.

Modent for oppgradering

Men med tiden fant man ut at trafikken økte mer enn anlegget hadde kapasitet for å ta unna. Selv med oppjusteringer og moderniseringer har tiden løpt fra det. Tross alt er det nå snart 20 år gammelt, og mye har skjedd. For noen år siden fant man at det var tid for en utvidelse av terminalen. Det ble bygget på i terminalens nordende, der det var tilstrekkelig plass. Dermed er bygget blitt 488 kvadratmeter større. Den nye delen skal håndtere gods for Osloregionen, samt småpakker til resten av landet. Her har man fått et helt nytt sorteringsanlegg fra Crisplant. Anlegget har brett som vipper gods til siden ved det riktige utmatingspunktet. Dersom det dreier seg om små sendinger i poser, kan det falle rett ned i en pappkasse. Er det litt større gods sluses det ned i en sklie og ender på bordet ved utkjøringspunktet. Dersom det kommer inn gods som skal over i den gamle delen av terminalen, blir dette automatisk sendt videre på bånd dit i skille mellom ny og gammel terminal. Godset mates inn på transportbånd med rullebaner på gulvplan, og fører godset opp i messaninetasjen, der det sendes over på transportbåndet ved skillet til den nye terminalen. Dette skillet ligger for øvrig ved rampe 163. I den nye terminalen er det ramper både for lastebiler og for varebiler, slik at man får en rasjonell lasting av bilene.

Mer automatikk

Smågods som skal inn i den nye terminalen har en vektgrense på fem kilo. Det veies først ved en automatisk veiestasjon, før det går til neste stasjon der det måles og scannes. Dersom det er for tungt også for distribusjon til resten av landet, med grense 50 kilo, eller for stort for anlegget, må det sendes over i den eldre delen av anlegget, og behandles manuelt.

Når gods til regional distribusjon kommer til oppbyggingsstasjon, og skal sorteres til utkjøring på ulike ruter, skyter operatøren først strekkode. Dermed får man opplysning om hvilken rute godset skal til. På den måten kan man tidlig finne om det må bestilles opp ekstra bil for distribusjonsruten. Sjåførene på de ulike rutene får opp gods på sin håndterminal, og ruten planlegges automatisk ved lasting.

Innhenting av gods til terminalen foregår på ettermiddagen. Også disse rutene kommer automatisk opp på sjåførenes terminaler når de foretar distribusjon av gods på morgen og formiddag.

Raskere gjennomstrøm

Den nye terminalen har en langt raskere lossing og lasting av gods enn tidligere. Lossetiden på den nye terminalen ligger 1,5 timer under den gamle terminalen. Lastetiden er noenlunde tilsvarende raskere. Den nye terminalen har også ført til økt produktivitet i den gamle delen. Allerede etter kort tids drift har man kunnet notere kraftig økning i antall behandlede kolli pr time, men regner med en ytterligere økning.

Tollpost Globes ledelse legger vekt på at man i tillegg til ny terminal og nytt sorteringssystem har lagt opp til et stort opplæringsprogram for alle som arbeider i godsterminalen. Det er opprettet flere stillinger for teamledere. Man har gjennomført bedre kontrollrutiner for å hindre feilsortering og sending. Allerede etter kort tid har man sett et resultat; sykefraværet har sunket.

Godstransport i langsiktig perspektiv

Det var fylkesmann Hans J. Røsjorde i Oslo og Akershus som sto for den offisielle åpningen. Han understreket at når man ser bakover til 1992, virker det langt tilbake for den yngre garde, mens det for mange av oss er rett rundt hjørnet. Ser man like langt framover, nærmer vi planleggingsperioden fram til 2030. Innen den tid vil Oslo og Akershus ha vokst med rundt 330 000 innbyggere. Det er slike perspektiver vi må se godstransporten i, sa han. Da gjelder det at vi har terminaler som kan ta unna tilstrekkelige mengder gods, og ligger riktig plassert i forhold til jernbane og veinett. Røsjorde understreket at han håper man får den nødvendige utbyggingen av infrastruktur både innen regionen og mot resten av landet innen den tid.

Ordfører i Oslo, Fabian Stang, var også tilstede på åpningen. Han påpekte at Oslo er privilegert med en mengde store institusjoner og med mye av norsk kulturliv beliggende i byen. Men byen har et problem, nemlig tilstrekkelig areal, uten å gå inn i marka. Det gjør at man må utnytte tilgjengelig areal best mulig. Når det gjelder Groruddalen slåss godsterminaler om plassen med friluftsinteresser, sa Stang. Han mente imidlertid at det ville være plass til begge deler, og tok til orde for at en turvei gjennom området ikke burde kreve at godsterminalene skulle bort.

Samtidig krever samfunnet en stadig mer effektiv og rasjonell godstransport. Det sparer miljøet samtidig som næringslivet får rammebetingelser som er nødvendig for økonomisk utvikling.

www.logistikk-ledelse.no © 2009