Lagerhotell - et økonomisk og miljøvennlig alternativ

Lagerhold og lagerdrift utløser større kostnader enn de fleste bedriftsledere er klar over. Outsourcing kan være et alternativ til drift i egen regi, gitt at man klarer å oppnå reduserte kostnader uten å svekke servicegraden overfor kundene. Få bedrifter har oversikt over hvilke kostnader de reelt sett har knyttet til området. Et mulig første skritt på veien kan være å bringe klarhet i hvilke funksjoner man utfører på lageret og hva disse totalt sett utløser av kostnader?

Finn T. Lien

Logistikkbarometeret for 2007 mer enn indikerer et generelt sett høyt nivå på lagerkostnadene. Det antydes at man innen området kan redusere kostnadene med 40 - 50 prosent. Et viktig element for å oppnå suksess er å gjennomføre en analyse av inn- og utgående vareflyt med tilhørende kostnader og servicenivå. Nylig besøkte jeg et lagerhotell. Bedriften har utformet en momentliste som kan være et nyttig hjelpemiddel i et slikt analysearbeid.

Bedriftsstrukturen i Norge er sammensatt av et relativt beskjedent antall store bedrifter og et stort antall små og mellomstore. Det er umulig å si noe generelt om hvilke bedrifter som bør vurdere bruk av tredjepartslogistikk (3PL). Bedrifter har ulike varestrømmer og kundemiks, forhold som klart vil påvirke nytten av en eventuell outsourcing. Et ytterligere moment er behovet for sesonglagring.

Enhetskostnadene er høye ved drift i egen regi

Å «dele» lager og lagermedarbeidere med andre bedrifter i den grad det er praktisk gjennomførbart, vil normalt gi lavere enhetskostnader enn drift i egen regi. Én lagerarbeider har lønnskostnader som brutto utgjør 350-450.000 kroner pr år. I tillegg skal man holde lokaler og eventuelt investere samt drifte diverse utstyr, blant annet trucker. Varene skal transporteres fra leverandørene og ofte ut til kundene etter en kort eller lengre mellomlagring. Summerer man de henførbare kostnadene og så dividere dem på antall paller, varelinjer mv, gir det en indikasjon på hvilke enhetskostnader lagerdriften utløser.

Det å skaffe oversikt over de totale lagerholds- og lagerdriftskostnadene, har en verdi i seg selv. Øvelsen gir grunnlag for å vurdere tiltak som kan/bør iverksettes for å få en mer kostnadseffektiv drift. En del bedrifter vil oppleve at øvelsen i tillegg vil avdekke «hyllevarmere» og en del ukurans. Det er et faktum at ikke alle de lagerførte varene er like kurant omsettelig. De utløser kun merarbeid og representerer en latent kostnad.

Mottakskontrollen kan styrkes

Som ledd i et kursopplegg for lagersjefer fikk de som «hjemmelekse» mellom to kursmoduler å gjennomføre en analyse som beskrevet foran. Resultatet fra øvelsen var at nær 50 prosent av lagrede artikkelnumre var ukurans pr definisjon. De representerte i gjennomsnitt rundt 35 prosent av lagerverdien. Avleveringen av ukurans skjedde til tross for at man benyttet relativt sofistikerte innkjøpsløsninger. En viktig årsak til den negative utviklingen var blant annet slurv i mottakskontrollen.

Et annet moment ved å «dele» lager med andre bedrifter, er at det også åpner for «deling» av transportkostnadene. Forutsetningen er at brukere har leverandører og/eller kunder i nærliggende geografiske områder. Det forutsetter i sin tur at lagerhotellet inngår som del i et større helhetlig logistikksystem med store nok volum. Videre at også transport/transportformidling tilbys som delfunksjon enten vi snakker langtransport (inklusive flermodale løsninger) eller nærdistribusjon. Når logistikkostnadene utgjør fra 15 prosent av omsetning og mer til, kan tidsbruk for analyse som antydet raskt gi positiv effekt på bunnlinjen.

IT-utviklingen gir rom for nye løsninger

Med dagens IT-løsninger spiller det ingen rolle om bedriftens lager er inhouse eller outsourcet. Bedriftene kan kommunisere med leverandørene og kundene via tredjepart like enkelt (og om mulig enklere) enn via direkte kontakt. Utviklingen gir økt tilgang til IT-basert kommunikasjon, og etter hvert får man økt bruk av det som kalles virtuelle lagre. Hovedutfordringen blir å etablere integrerte og raske nok forsyningskjeder som sikrer kundene et tilfredsstillende servicenivå. En viktig delmålsetting er å opprettholde og helst styrke lønnsomheten i kjeden som helhet.

Et gammelt ordtak sier: «Skomaker, bli ved din lest». Ikke vet jeg hva den aktuelle skomakeren forsøkte seg på, men han gjorde tydeligvis en slett jobb. Muligens kan man ta en timeout for å bli mer bevisst egen bedrifts sterke og svake sider. I ulike sammenhenger velger bedrifter å outsource aktiviteter som ikke inngår i kjernevirksomheten. Et godt eksempel kan være Forlagssentralen ANS, som utfører distribusjons- og logistikktjenester for mer enn 300 forlag. Forlagene antas å ha definert kjernevirksomheten til å få skrevet bøker. Trykking, lagring og distribusjon er oppfattet som delaktiviteter som spesialiserte firmaer (blant annet Forlagssentralen) har bedre forutsetninger til å utføre.

Grunnlag for en «grønn profil»

Ved å la ett firma produsere distribusjons- og logistikktjenestene oppnår forlagene i sum betydelig lavere kostnader enn om de hver for seg utførte de aktuelle tjenestene i egen regi. Tilsvarende effekt kan en bedrift oppnå ved å kjøpe 3PL-tjenester framfor å gjøre jobben selv. Jeg sier ikke at outsourcing er en egnet løsning for alle bedrifter. Det kan tenkes at deler av jobben er bedriften best tjent med å utføre selv, mens andre deler kan utføres bedre av utenforstående. Vi snakker altså ikke om «enten-eller», helst oftere om «både-og». Det samme gjelder transportene, hvor varer noen ganger kan samlastes, men hvor det må være åpning for eksklusive sendinger etter behov.

Effekten av å benytte lagerhotell kan være flerdelt: Det gir reduserte enhetskostnader knyttet til lagerdrift samt grunnlag for lavere transportenhetskostnader via samlast og kan bidra til miljøgevinst ved at antall bilbevegelser derved reduseres. Flere steder i Norge er det satt fokus på bymessig varelevering. I Trondheim er det igangsatt et prosjekt, hvor man søker å redusere tiden godsbilene er i byen. Høy fyllingsgrad pr kjøretøy er et viktig delmål samt å fremme bruk av miljøvennlige biler. Målsettingen er å redusere antall bilbevegelser, men uten at det går på bekostning av leveringsservice og oppsatte tidsplaner. Sett i en slik sammenheng kan økt bruk av lagerhotell medvirke til en mer industrialisering av logistikkproduksjonen. Det vil skape vinn-vinn effekter for alle involverte parter.

Helhetlige prosesser reduserer kostnadene

I den forrige rapporten fra Logistikkbarometeret kunne man lese en oppfordring om å se alle verdiskapningsprosesser, aktører og kostnader som en integrert forsyningskjede og å optimalisere med tanke på en felles sluttbruker. Det ble også stilt spørsmål om det er penger å spare ved å benytte helhetsperspektiv fremfor å suboptimalisere i mindre enheter/ledd. Til sist ble det spurt om det er vilje hos aktørene til å integrere forsyningskjedene.

Jeg drister meg til å svare at det er penger å spare forutsatt at partene er villig til et tettere samarbeid. Det krever selvsagt evne til å se muligheter, og evnene finnes. Selv om man tidligere skulle ha gjort mislykkede forsøk på integrering, kan det tenkes at tiden har jobbet for en og at rammebetingelsene (inklusive IT-løsningene) nå er bedre tilpasset. Ved å gjennomføre de skisserte innledende analysene, vil man med stor sannsynlighet se at det finnes forbedringsområder. Og hvert prosentpoeng man klarer å redusere logistikkostnadene med, vil raskt bli synliggjort på bunnlinjen.

www.logistikk-ledelse.no © 2009