Usikkerhetens pris:

Når ledetidene varierer vesentlig

Tidsbruken er en utfordring i internasjonal logistikk. Og da tenker vi ikke bare på at en varetransport til eller fra Østen tar 30 dager +. Usikkerheten ved at framføringstidene kan variere så mye fra en forsendelse til en annen er ofte en vel så stor utfordring.

Olav Hermansen

I tredje utgave av sin bok «Logistics and Suppa Chain Management» presenterer Martin Christopher blant annet tabellen «End-to-end-lead-time variability» (tabell 7.1). Under gjengir jeg en norsk variant.

Sett at dette dreier seg om tre internasjonale vareforsendelser. Den gjennomsnittlige framføringstiden på 27 dager kan gi oss en viss pekepinn om tidsbruk. Men det tankevekkende og mange vil si skremmende i tabellen er variasjonsbredden i framføringstid.

Min påstand er at tabellen gjenspeiler et viktig trekk ved internasjonale varetransporter, og da særlig med skip til og fra oversjøiske land. Dette er viktig å ta høyde for fordi:

Tid til havnen

Generelt er dette en større utfordring ved forsendelser fra u-land til Norge enn andre veien. Dårlig og overbelastet infrastruktur (India) og/eller et sent arbeidende innenlandsk byråkrati (Brasil) kan legge betydelige hindringer i veien for en forutsigbar innenlandsk vareflyt.

Men også i vårt spredt bebygde land går det langt fra biler, for ikke å snakke om båter til og fra trafikknutepunkter og større terminaler daglig. I forhold til størrelsen på europeiske varestrømmer er norske varestrømmer marginale. Hver av de største europeiske havnene håndterer alene et årlig norsk containervolum på én til to uker.

Tid for konsolidering av varer og spedisjon

Med mindre godsvolumene er av en slik størrelse at de fyller hele lastebærere foretrekker mange vareeiere samlast med annet gods for at ikke fraktregningen skal «eksplodere».

Selv om en tidsbruk på syv dager generelt virker høyt for vareforsendelser ut av Norge er det ikke nødvendigvis et så galt estimat for en rekke andre land. Spedisjonsarbeid i mange land er ennå mye «papirskyfling» og innhenting av offentlige tillatelser.

Tid på sjøen - og i havnen

Jeg har hatt muligheten for å sammenlikne tall over faktisk tidsbruk ved oversjøiske sjøtransporter mot lovet framføringstid for større vareeiere. Blant funnene var:

For de som ønsker statistikk følger britiske Drewry Shipping Consultants godt med i timen.

I rettferdighetens navn må det sies at en vesentlig del av forsinkelsene i internasjonal sjøtransport er knyttet til ventetid for å få legge til kai og til laste- og lossetid i havnen. Den manglende retningsbalansen i handelen Østen - Europa og Østen - Nord-Amerika, samt flaskehalser i mange u-landshavner minsker heller ikke disse utfordringene.

Tid i tollen

Jeg slutter aldri å forundre meg over at dette temaet ofte er helt fraværende, selv i «seriøse» lærebøker i logistikk. Både fra min tid i Norges Eksportråd, hos Kuehne+Nagel og gjennom samtaler med hundretalls av «praktiserende logistikere» vet jeg at dette er en gjengangerutfordring ved internasjonale vareforsendelser. Og her vil jeg si rett ut at Christopher Martin operer med svært «snille tall». Variasjonsbredde i innklaringstid for varer på en uke eller mer er ingen sjeldenhet i internasjonal handel. For de som er ute etter tall for tid i tollen se Verdensbankens utmerkede hjemmeside www. doingbusiness.org og spesielt landoversiktene under temaet «Trading across borders».

Transittid til mottakersted

Forhold som:

er alle potensielle usikkerhetsfaktorer ved innenlandsk varetransport, spesielt når vi beveger oss utenfor etablerte industriland. Så heller ikke her er anslagene i tabellen nødvendigvis lave.

Variasjonsbredden i tidsbruk kan minskes

Det å nøye gå opp hele transportruten i forkant med en erfaren speditør er ofte den beste muligheten for å minske variasjoner i ledetider. Logistikktilbydere med et bevislig fungerende lokalt nettverk både i mottaker- og avsenderlandet har ofte en helt annen evne - og mulighet - til å håndtere denne usikkerhet enn en speditør som må gå via flere ledd og en forhåpentligvis pålitelig mellommann. Etablering og bruk av elektroniske systemer for avvikshåndtering har også en tendens til å edrueliggjøre partene mht. både hva som er realistiske ledetider og akseptable tidsavvik.

Likevel, hovedbudskapet til norske eksportører og importører gjenstår:"Legg inn nødvendig slakk i ledetider, spesielt når du selger til eller kjøper varer fra land utenom «andedammen EØS".

-----------------

Artikkelforfatter arbeider som senior rådgiver i NorStella, med tiltak for å forenkle internasjonal handel (trade facilitation) og opplæring i bruk av internasjonale handelsbetingelser. Han har bakgrunn fra Norges Eksportråd, Innovasjon Norge og Kuehne + Nagel. Hermansen har blant annet vært redaktør av Eksporthåndboken i 11 år, vært med på å utarbeide Incoterms 2000 regelverket og har i en rekke år skrevet artikler og holdt forelesninger om internasjonale leverings- og transportbetingelser, handelsdokumentasjon, internasjonal betalingssikring og håndtering av eksport- og importrestriksjoner.Olav Hermansen

www.logistikk-ledelse.no © 2008