Nye Mercedes-Benz Sprinter: En eneste stor kjørecomputer
En eneste stor kjørecomputer
I stedet for å karakterisere nye Mercedes-Benz Sprinter som et nyttekjøretøy utstyrt med et utall elektroniske hjelpesystemer, kan det være fristende å snu på flisa og si at Sprinter er en eneste stor datamaskin utstyrt med hjul, motor og lasterom. En ordentlig kjørecomputer i ordets rette forstand, som sikrer best mulig fremkommelighet på vanskelig underlag og som ikke minst bidrar til mest mulig sikker kjøring.
Henning Ivarson Wien
Med bare to uker mellom introduksjonene av to tilnærmet identiske nye bilmodeller, var det naturlig at de to samarbeidspartnere Volkswagen Nutzfahrzeuge og Mercedes-Benz hadde blitt enige om hva som skulle vektlegges ved de respektive pressevisningene. For mens Volkswagen i all hovedsak la vekt på å presentere den betydelige økningen av basismodeller på deres Crafter, hoppet Mercedes-Benz nærmest bukk over dette og i stedet la trykket på sikkerhetsaspektet rundt nye Sprinter.
Sprinter har med andre ord nøyaktig samme brede modellutvalg som Crafter. Med stor fare for å gjenta oss selv fra forrige utgave, nevner vi likevel at også Sprinter leveres som kassevogn, chassis med enkel- eller dobbelkabin og som buss fra 3 til 5 tonns totalvekt. Utvalget av kassevogner er blitt betydelig utvidet i forhold til dagens Sprinter, og kan nå leveres med tre forskjellige akselavstander, fire forskjellige karosserilengder og med tre forskjellige takhøyder med lasteromsvolum fra 7 til 17 kbm på den største jumbovarianten. Dagens største Sprintermodell måler til sammenligning 13,4 kbm.
Store sidedører (opp til 1.300 mm bredde og 1.820 mm høyde) sikrer enkel lasting og lossing. Om ønskelig kan Sprinter også utstyres med elektrisk betjente skyvedører hvor systemet «Keyless Entry & Slide» automatisk låser opp førerdøren og åpner sidedøren til varerommet når sjåføren er på vei mot bilen eller låser førerdøren og lukker sidedøren når vedkommende er på vei bort.
Sterke motorer
Men la oss se nærmere på de faktorene som skiller de to bilmodellene helt fra hverandre - frontdesign og motorprogram. Sprinter har en helt annerledes og langt mer diskret front enn den aggressivt utformede Crafter. Sprinter er mer elegant, og den store og mer ovale grillen gir klare likhetstrekk med lillebror Vito.
Sprinter er naturligvis også utstyrt med drivlinje fra Mercedes-Benz, og består av to forskjellige turbodieselmotorer med effekter opp til 184 hestekrefter i tillegg til en råsterk V6-bensinmotor på hele 258 hk som imidlertid ikke vil bli tilbudt på det norske markedet. Det vil heller ikke den minste varianten av den 2,1-liters, 4-sylindrede common railmotoren. Den yter 88 hk og blir for svak på det norske markedet. Samme motor kommer også med effekter på 109, 129 og 150 hk, med maks dreiemoment på henholdsvis 280, 305 og 330 Nm. Sammenligner man dette med Crafters 5-sylindrede og 2,5-liter ser man at effektnivåene er relativt like, men at Sprintermotorene har et betydelig høyere maksimalt dreiemoment. Og dersom 330 Newton ikke skulle holde, tilbys Sprinter også med en 3-liters V6 turbodiesel på 184 hk og hele 400 Nm. Den bør i hvert fall tilfredsstille kravene til både bileiere som utnytter totalvekten fullt ut og de ambulansesjåførene på Østlandet som tidligere i år gikk ut offentlig og klaget på for liten effekt på dagens Sprinter.
6-trinns manuell girkasse er standard til alle motorer. Ønsker man mer komfort, kan automat nå leveres til alle motorer. Og på nye Sprinter snakker vi nå om rendyrkede automatgirkasser. Dagens automatiserte girskiftsystem SprintShift tilbys ikke lenger på denne modellen, men systemet er imidlertid blitt videreutviklet og tilbys på Crafter under den nye betegnelsen ShiftMatic.
Oljeskiftintervallene på CDI-motorene er på 40.000 km, mens hovedservice på bilene skal tas hver 80.000 km.
Velutformet førermiljø
Sprinter har et førermiljø som fullt ut er en Mercedes-Benz verdig. Innvendig er riktignok forskjellene mellom gammel og ny modell mindre enn det vi opplevde mellom LT og Crafter. Årsaken til dette er at LT ikke gjennomgikk samme oppgradering som Sprinter de siste årene. Den praktiske plasseringen av girspaken på dashbordet er således ikke noe nytt på Sprinter. Til gjengjeld er det foretatt en rekke forbedringer både hva gjelder førermiljø og ergonomi i tillegg til at det nå finnes en praktiske oppbevaringsrom for fraktdokumenter etc. Kvaliteten og finishen er fullt på høyde med mange personbiler og bidrar til at man trives fra første øyeblikk. Alle betjeningshendler er der man forventer å finne dem, og sikten er upåklagelig. Modellen er godt utstyrt fra fabrikk, men det finnes selvfølgelig et bredt utvalg av ekstrautstyr som eksempelvis elektronisk styrt klimaanlegg, tilleggsvarmere, multifunksjonsratt, cruise control med innebygget hastighetsbegrensning, og flere typer audioanlegg med eller uten navigasjon.
Adaptive ESP
Som nevnt innledningsvis er Sprinter nærmest proppfull av elektroniske systemer. De fleste av disse er standard og bidrar til å øke fremkommeligheten på glatt underlag og bidra til sikker kjøring, mens andre er tilleggsutstyr og først og fremst ment for å gjøre livet lettere for sjåføren. Som for eksempel å hjelpe til ved lukeparkering av en Sprinter i bussutførelse med aller lengste karosseriet og et overheng bak så langt som en vond dag. Nå er ikke parkeringsassistanse lenger noen stor nyhet, og en rekke personbiler kan som kjent utstyres med sensorer foran og bak og som via lys- og lydsignaler holder sjåføren orientert om avstanden fra egen støtfanger frem til forskjellige typer hindre. Den lille geniale detaljen på Sprinters «Parktronic» er at lyssignalene også vises i sidespeilet. Ved rygging behøver man derfor ikke kaste blikket fremover mot lysdiodene på dashbordet, men kan fullt og helt konsentrere seg om å se der man skal se når man kjører bakover - i sidespeilene.
Et annet praktisk hjelpemiddel som tilbys Sprinter er bakkestartassistenten som forhindrer at bilen begynner å trille bakover når man tar løs i bratte bakker. En slik Hillholder eller Start-off Assist benyttes i lastebiler fra både Mercedes-Benz og andre produsenter og sørger for at bremsetrykket opprettholdes et par sekunder etter at man har sluppet bremsepedalen. Dermed kan man bevege høyrefoten over til gasspedalen uten fare for kjøretøyet triller bakover. Hvis man i tillegg til å slippe bremsepedalen også gir litt gass, holdes bremsetrykket helt til clutchen begynner å ta og på den måten kan man faktisk stå i ro så lenge man bare måtte ønske. Systemet fungerer også på nøyaktig samme måte dersom man skal ta løs bakover.
Selv om disse hjelpemidlene er praktiske, er det først og fremst rundt bilens aktive og passive sikkerhet man finner de største innovasjonene. Karosseriet er blitt forsterket på en rekke områder, i tillegg til at hele plattformen er konstruert slik at bærende elementer i minst mulig grad blir påvirket og ødelagt ved småkollisjoner. På den måten imøtekommer Mercedes-Benz kravet fra flere tyske forsikringsselskaper om at mindre karosseriskader skal kunne repareres både raskt og billig.
Stor kollisjonspute på førersiden og dobbelt kollisjonspute på passasjersiden er standard. I tillegg kan begge sider av Sprinterførerhuset utstyres med både en stor pute som dekker sidevinduet og en egen thoraxpute som sitter i setevangen og som gir brystpartiet ekstra beskyttelse.
Sprinter har på flere områder vært banebrytende hva gjelder sikkerhet. Allerede i 1995 - da første generasjon ble lansert som erstatning for T1 - var den først i transportersegmentet med blokkeringsfrie bremser (ABS) som standard. I 2003 var modellen likeledes den første som ble utstyrt med elektronisk stabilitetsprogram (ESP) som standard. Ved kritiske situasjoner bremses det enkelte hjul individuelt slik at bilen rettes opp i tillegg til at motorkraften reduseres. Betydningen av dette systemet er forøvrig dokumentert i tyske statistikker som viser at skader med Sprinter nå er blitt redusert med en tredjedel.
Nå har Mercedes-Benz videreutviklet dette systemet ytterligere. Adaptive ESP, som systemet heter, er utstyrt med Load Adaptive Control som blant annet registrerer bilens vekt og tyngdepunkt. I tillegg mottar systemet input fra mellom annet ABS og ASR (antispinn), rattvinkel og hjulomdreining, og ikke minst gravitasjonskreftene fra sensorer som måler bilens rotasjon samt tverr- og lengdeakselerasjon.
Vanskelig å gjøre noe galt
Resultatet av Adaptive ESP er at man enten skal være en meget dårlig eller særdeles ukonsentrert sjåfør for å kunne gjøre noe alvorlig galt med Sprinter. På en stor testbane noen mil øst for Wien fikk vi god anledning til å prøve ut systemet, men konklusjonen herfra var at sjåførene som regel ga seg lenge før systemene ble satt på de sterkeste prøvene. Som eksempel da vi fikk beskjed om å kjøre i en sirkel med en diameter på 100 meter eller deromkring så fort vi bare klarte. Da sikkerhetsbeltet og vårt etterhvert krampaktige grep i rattet var eneste årsak til at vi fortsatt satt i førersetet, ja så ga vi oss uten å ha hørt noen nevneverdige lyder om at Adaptive ESP var blitt aktivert i særlig grad. Ved kraftig unnamanøvrering på en glattkjøringsbane jobbet imidlertid systemet på høygir. Her motvirket det effektivt understyringen og de fysiske kreftene som ville skyve bilen rett frem. Det samme opplevde vi ved slalåmkjøring mellom kjegler. Da farten ble for høy til å kunne ta svingene ble motorkraften redusert samtidig med at individuell avbremsing av hjulene vred bilen i riktig retning.
Et tredje sted skulle man få prøve ut bremsesystemet som også har blitt oppgradert på en rekke områder. Sprinter har gått fra 15 til 16" hjul som gir plass til større og tykkere bremseskiver. ABS-systemet har også blitt mer sensitivt, og måler nå friksjonen hvert 5. millisekund mot tidligere hvert 20. Også bremsekraftfordelingen er blitt perfeksjonert, og innebygget bremseassistent (BAS) sørger for maksimalt bremsetrykk ved panikkbremsing. Flere undersøkelser viser nemlig at sjåfører - selv midt oppe i en panikksituasjon - aldri trykker så hardt på bremsepedalen at bremsene utnyttes maksimalt. Det effektive bremsesystemet kombinert med Adaptive ESP bidro forøvrig også til nesten like kort bremsestrekning da hjulene på den ene siden gikk på tørr asfalt mens hjulene på den andre siden var på superglatt underlag. Det viktigste med denne utprøvingen var imidlertid å få demonstrert en helt kontrollert nedbremsing uten antydning til skrens.
Tør ikke spå om volum
Per Dyblie, salgsdirektør for transporter i Mercedes-Benz Norge, opplyser at det ble solgt ca. 700 Sprinter her til lands i fjor. Av disse var 163 varebiler med grønne skilter, 292 lastebiler og 70 personbilregistrerte modeller (til taxi). I tilegg ble det solgt et stort antall Sprinter busser. På grunn av myndighetenes omlegging av avgiftene er det så stor usikkerhet forbundet med årets salg av Sprinter over 3,5 tonn totalvekt at han ikke tør å spå noe om årets volum. Heller ikke om priser kan den norske importøren i skrivende være mer konkret enn at kundene må forvente en liten økning i forhold til dagens modeller. Det som imidlertid er helt sikkert er at nye Sprinter kommer til landet i juni.
www.logistikk-ledelse.no © 2006