Må vi til Sverige for å lære logistikk?

LOGMA har besøkt Svenska Mässan i Göteborg hvor Nordens ledende logistikkonferanse har funnet sted. Mässan gikk over tre dager, 26 forskjellige temaer ble behandlet i til sammen nærmere 100 foredrag. Utfordringen er å ta i mot og sortere all informasjon, forstå innholdet og deretter omsette ny kunnskap til tiltak for egne formål.

Det at det er 26 forskjellige temaer kan bety to ting. Det en er at begrepet logistikk er omfattende, det andre at begrepet tenderer til å være utflytende. Slik sett er det nesten umulig å forsøke en oppsummering. Men la oss prøve.

Enkelt sagt så går fokus på logistikken langs todimensjoner. Den ene dimensjonen er selve verdikjeden, den berømmelige kjeden fra basisleverandørene med sine råstoffer til sluttbruker og konsument. Den andre dimensjonen er hvilket detaljnivå, hvor det går fra operative hendelser, databehandling og informasjonsutveksling, til taktisk og strategisk planlegging og helt opp til modeller og konsepter for styring.

Detaljhandel i fokus

Forsyningskjedene blir mer behovsdrevet. Dette er et forhold som flere foredragsholdere direkte og indirekte hadde som premiss i sine beskrivelser av utvikling innen logistikk. Det er økende fokus på handelsleddet med sitt forretningsmessige grensesnitt til konsument og sluttbruker. All handel er logistikkintensiv, det er det bred enighet om. Detaljhandelen vokser raskt, og ofte med logistikk som en sentral drivkraft. Det er ferdige produkter som skal flyte fra fabrikk og gjennom mellomlager til den enkelte butikk. Det å styre denne flyten på en økonomisk optimal måte er en av handelens viktigste oppgaver. Produksjon, distribusjon og etterfylling av butikk må koordineres for optimal styring. Det er sagt mange ganger tidligere, men fortsatt er det bare de beste aktørene i handelskjedene som har lyktes fullt ut. Det er fortsatt slik at relasjonene mellom aktørene er typisk transaksjonsorienterte. Noe av årsaken er at makt i forsyningskjeden er viktigere enn samarbeid.

Men vi hørte også om nytenking i jakten på økte marginer. Det er økende interesse for systemstøtte for å håndtere fremtidig etterspørsel av et korttidslevende sortiment som er en kombinasjon av basisbehov, sterke sesongsvingninger, planlagte kampanjer og tilfeldig tilbudskonkurranse. Det er interesse for sentralisert og automatisert etterfylling av butikker, men samtidig skal det være mulighet for lokal avviksbehandling.

Det kan refereres til eksempler på suksess i helt ulike forsyningskjeder. Blant de som ofte nevnes er Dell Computer, Nokia, Zara, IKEA og WalMart. En av forklaringene er at disse kjedene utnytter logistikken som motor for både vekst og lønnsomhet. De kombinerer grossist og detaljfunksjon, reagerer globalt på en standardisert måte, kombinerer flere markedskanaler i samme logistikkopplegg, utnytter IT-system for å ha transparent informasjon i hele kjeden og behovsdrevet etterfylling, separerer logistikkansvar og salgsansvar og har alternative forsyningsstrategier innen rammen for samme plattform.

Planlegging i fokus

Strategisk planlegging har fått sin berettigede plass når logistikk er tema. Tre strategiske prinsipp som går igjen i flere presentasjoner er «scope», «scale» og «integrasjon». Konsentrasjonseffekt kommer ved å anvende samme ressurs for ulike produkter. Skalaeffekt kommer ved å øke utnyttelsesgraden av faste ressurser med større volumer. Integrasjonseffekten kommer ved at flere ledd har felles planlegging innen forsyningskjeden. Økt fokus på planlegging betyr også sterkere knytning mellom logistikken utforming og ytelse og den forretningsmessige konkurransekraft som forsyningskjeden presterer. Det er altså en økende aksept for at det er hele kjeden som må være effektiv. Det er ikke tilstrekkelig at et enkelt ledd er effektivt. Dette er jo egentlig gammel erkjennelse, men like fullt er det budskap som bare må gjentas og gjentas selv i seriøse fora.

Behovsdrevet planlegging av vareflyten

Kombinasjonen av godt planlagt logistikk og detaljistdrevet vareflyt er den spanske motekjeden Inditex hvor konseptet Zara er mest kjent for nordmenn. Kjeden har 2800 butikker i 64 land og øker med 150 butikker hvert år. Kjeden er en helintegrert verdikjede med egne fabrikker i lavkostområder. Fabrikkene har overkapasitet og er følgelig fleksible og kan levere små partier med korte ledetider. Dermed kan butikkene endre nær 50 % av sine bestillinger, mens typisk hos konkurrentene er 20 %. Bare 15 % av omsetningen selges med redusert pris mot 30 - 40 % hos konkurrenter. Kolleksjonen kan byttes på en måned mot 3 - 4 måneder hos konkurrenter. Slik kan sammenligningen fortsette, og Inditex kommer best ut.

Optimering og simulering innen forsyningskjeden

Det erkjennes at komplekse forsyningskjeder ikke lenger kan designes og styres ut fra følelse, intuisjon og erfaring. Det kreves mer. Det er igjen fokus på metoder og verktøy som på et rasjonelt sett kan fremdrive vesentlig forbedrede og mer kostnadseffektive løsninger. Statistisk simulering og matematisk analytisk optimering er eksempel på metoder. Det er to typiske optimeringsområder. Det ene er en avveiing mellom produksjon og transport. Fordelene med ny lokalisering, konsentrasjon og spesialisering av produksjon må avveies mot økt transport fra fabrikk til sluttbruker. Det andre er en avveiing mellom lagring og transport. Kostnaden ved større tetthet av lagersteder for å oppnå raskere tilgang til kunde må avveies mot raskere transport fra mer fjerntliggende lagersteder. Det tredje er avveiingen mellom kostnaden ved større lagerbeholdninger på den ene siden og salgsgevinsten ved å ha en høyere leveringsevne på den andre siden.

Hva forskes det på?

Ikke uventet kunne forskningsmiljøene viste til prosjekter som understøtter det som allerede er nevnt. Det nødvendige gapet mellom næringsliv og forskningsliv bør jo ikke være større enn at kontakten er der. Det som ble presentert var:

Logistikk for helse og legebehandling

Igjen fikk vi bekreftet at gode styringsprinsipp ved varelogistikk kan overføres til det vi litt upresist kaller pasientlogistikk. Resultatene er økt pasientnytte og reduserte kostnader. Det var eksempler på hvordan flere sykehus har lyktes i først og fremst å redusere ventetider, men også til dels behandlingstider. Analogien til produksjon av varer var og er besnærende. Nesten pirrende var eksemplet på at ved å samordne pasientbehandling i ambulanse og forberedelser ved sykehuset kunne den påfølgende oppholdet ved sykehuset forkortes. Igjen, samordning av leddene i hvilken som helst kjeden har en positiv effekt.

Funksjonell drift av lager

Driften av lager er en vesentlig kostnadsdriver i forsyningskjeden. Derfor vil operativ lagerutformingen være en viktig parameter i den tidligere nevnte simuleringen av strategiske løsninger for hele forsyningskjeden. Det er like greit å innrømme at Sverige er ledende i lagerløsninger, og mange skandinaviske sentrallager ligger i Sverige. Derfor var det interessante betraktninger på ulik grad av automatiseringer av lager, altså ubemannede kranlager kontra bemannede trucker. Det er tydeligvis sterk utvikling og forbedring av truckløsninger. Funksjonelle trucker som også er i kommunikasjon med informasjons- og ledelsessystemer gir både fleksibilitet og effektivitet vedrørende plassering og plukking av varer ved lageret.

Vel møtt neste år

For dere som ikke prioriterte denne messen i år er det bare å vise til ny mulighet for prioritering neste år.

----------------

LOGMA avholdt generalforsamling

Generalforsamlingen ble avholdt i rolige former 26. april.

Vi nevner at årsmeldingen viste til interessante medlemsmøter hos Linjegods, Nycomed Pharma, ErgoGroup, (tre ganger med tre temaer), Rikshospitalet, Nestlé og Posten Norge. Vi benytter anledningen her og nå til å etterlyse flere kandidater for medlemsmøter. Medlemsmøte er den unike anledningen til å dele faglig suksess og utfordring med likesinnede. Vi lanserer også hypotesen at de flestes karriere innen logistikk er for kort til ikke å deles med andre mens det er tid. Høsten 2006 er det fortsatt tid.

For øvrig viste årsmeldingen til LOGMA årlige Superseminar og konferansen Logistikk i Helseforetak med stor tilslutning. To tilsvarende spennende arrangementer planlegges for denne høsten.

Ellers viste siste år svak interesse for studieturer, verken Logistik & Transport-messen i Göteborg eller APICS-konferansen i Kansas City ble sterkt etterspurt.

Et alvorlig spørsmål

Til slutt et alvorlig spørsmålet til entusiastiske LOGMA-medlemmer: «Hvordan skal LOGMA kunne være det mest foretrukne og naturlige samlingspunkt for norsk logistikkmiljø?» Vi lover LOGMA-krus til inspirerende innspill!

www.logma.no

www.logistikk-ledelse.no © 2006