LOGMA:

Storfint besøk fra Kina

12. juni fikk LOGMA besøk fra en kinesisk logistikkdelegasjon på rundreise i Europa. Delegasjonen, under ledelse av Lieng Youxia, kom fra besøk i Finland og skulle videre til Danmark.

I delegasjonen var bl.a. toppsjefene i China National Foreign Trade Transportation Corporation (SINOTRANS), Guangde Warehousing & Transport Co. Ltd, Logistic Center of Nanjing Du-Hope International Group, Guangzhou Light Holdings Gluck Int´l Transportation Ltd., Changzhou Jiaxun Logistics Co. Ltd.

Delegasjonen var i utgangspunktet meget interessert i hvordan vi i Norge organiserte vår transport av varer, hvordan vi hadde tilrettelagt for håndtering av gods i havner og på terminaler, hva myndighetene hadde ansvaret for og hvilke kostnader og påbud de la opp til både nå og fremover. Ikke lett å svare utfyllende på, så det ble mer en utveksling av hvordan de hadde det opp mot norske forhold.

Delegasjonen var også meget interessert i hvordan organisasjoner som LOGMA fungerte og hvilke oppgaver vi arbeidet med. Kompetanseheving i bransjen synes de var en spesielt nyttig oppgave.

Trass i at det ble bruk for tolk og illustrerende midler, ble det en fin seanse og til tider meget humørfylt. Ikke minst var den fotoseansen vi la inn meget populær. Mange av problemstillingene syntes å være like, uavhengig av hvilket land vi var i - eksempelvis at myndighetene stilte krav som ga bedriftene problemer med å oppfylle innen tidsfristene.

Møtet ga uttrykk for at de besøkende følte seg velkommen og tok med seg et positivt bilde av Norge og norske forhold.

LOGMA takker for besøket.

-------------

Smarte logistikktiltak i verdikjeden

Effektiv logistikk er et element i ethvert konkurransebilde. Samtidig erkjennes det at det er de enkelte verdikjeder som konkurrerer med hverandre, ikke de enkelte leddene innen en og samme kjede. Derfor jaktes det på smarte og unike tiltak for å forbedre logistikken innen verdikjeden. Den som gjør tiltaket først har en komparativ fordel inntil de andre har skjønt poenget og hermer etter.

Samhandling innen en verdikjede er et slikt smart og unikt tiltak. Som verdikjede tenker vi oss her en forsyningskjede av varer eller banalt nok, rett og slett en salgskanal. Samhandling er tiltak for å skape balanse mellom behovet i kjedens market og ressursbruken for å forsyne dette market. Det forutsetter imidlertid orden på minst fem steg:

Det alvorligste hinder for samhandling er snever suboptimalisering innen hvert ledd i kjeden, det vil si at hver i sær er mer opptatt av å få et størst mulig kakestykke selv om det gjør totalkaken minskende og kanskje helt forsvinnende. Et meget interessant spørsmål er da følgende: Hvorfor suboptimalisering? I hvilke av de fem nevnte stegene snubles det? Vi lar dette grunnleggende spørsmålet ligge i denne omgang, men oppfordrer de logistikkansvarlige lesere å komme med innspill.

Et faglig miniseminar hjelper

Som et eksempel på smarte tiltak refererer vi til et miniseminar i regi av SMARTLOG (se ) og LOGMA med tema «Automatisk vareforsyning i verdikjeder». Aktøren på seminaret var Manhattan Associates, et av verdens ledende miljøer med rådgivning og systemløsninger for avansert planlegging og styring av forsyningskjeder. Automatisk vareforsyning innen forsyningskjeder er et klassisk tema, men utrolig nok i liten grad realisert. Automatisering via systemer i seg selv er selvfølgelig ikke nok, forsyningen skal også være optimal slik at forsyning og produksjon ved hvert ledd skal balanseres best mulig mot forbruk i sluttleddet. Mer spesifikt demonstrerte Manhattan automatisert etterfylling av lagre i forsyningskjeden, eller «Replenishment» for å bruke fagbegrepet. Dette forutsetter etter vår mening orden på de to første stegene vi nevnte tidligere, nemlig kommunikasjon av data og deling av informasjon. Dermed kan det etableres systemer som automatisk beregner og planlegger når og hvor mye varer som må produseres og forsynes mellom leddene i kjeden.www.smartlog.no

Ved å gå til er det mulig å lære mer om hvordan Manhattan Associates definerer aktuelle utfordringer innen forsyningskjeder og hvordan de lager sine løsninger for automatisert og avansert planlegging. Det er også verdt å nevne her at deler av løsningene er innført i Holtung, grossistleddet innen Allianceapotekkjeden.www.manh.com

Ulike systemkonsepter for automatisert etterfylling

Manhattan viser at det er mulig å gjøre avansert planlegging praktisk tilgjengelig for operativ styring av forsyningskjeder. Statistisk simulering og matematisk optimering er blitt en del av de realiserbare planleggingsalgoritmer. Manhattans systemer er altså et algoritmesterkt planleggingssystem, men må opereres sammen med et tradisjonelt forretningssystem. Forretningssystemene på sin side er bredere i funksjonalitet med styrke på integrasjon av data og håndtering av inngående, gjennomgående og utgående transaksjoner. Det vil si styrke på de to første stegene, kommunikasjon av data og spredning (altså deling) av informasjon. Tendensen nå er at de mest proaktive leverandørene av forretningssystemer bygger inn algoritmer for mer avansert planlegging. Fordelene er sterkere integrasjon av data, ensartet grensesnitt for brukere, og raskere planleggingsprosesser og bedre respons på ny informasjon. Usikkerheten er om det blir avansert nok? Blir det like pedagogisk og forståelig eller bare resultatet fra såkalt «svart boks»?

Det vi ser er at verdens største leverandør av forretningssystemer, SAP, bestreber seg i den nevnte retningen og har flere avanserte løsninger. Men vi er ubeskjedne nok til å nevne en av de langt mindre leverandørene vi kjenner godt, IFS, som både har innsett potensialet i mer avansert planlegging og utnyttet teknologi og kompetanse for å realisere løsninger.

Automatisert etterfylling - en liten veiledning

Vi har ovenfor referert til to kilder for mer faglig underlag. Spesielt vil vi anbefale et såkalt «White Papers» fra Manhattan som beskriver ulike elementer innen avansert planlegging generelt og med fordypning i automatisert etterfylling av leddene i en forsyningskjede spesielt.

Avslutningsvis vil vi likevel gi vårt lille innspill til en strukturert arbeidsprosess:

Ser vi denne prosessen i sammenheng med Demings forbedringssirkel vil det bidra til å øke sannsynligheten for å lykkes med automatisert etterfylling.

God fornøyelse!

www.logistikk-ledelse.no © 2006