Jakten etter smarte tiltak i forsyningskjeden

Et logistikknettverk er et svært komplisert puslespill har flere erkjent. Det kan være smart og faktisk lovlig å stjele både konsepter og konkrete løsninger fra andre som pusler. Men det er enda smartere i neste omgang å foredle tyvegodset med egen kompetanse. La oss se på noen alternativer.

Forskningsrapporter på nattbordet er ikke vanlig. Men prøv. Vi kastet oss over en rapport fra noe som heter NETLOG-prosjektet, som har vært drevet av Institutt for Strategi og Logistikk ved Handelshøyskolen BI. Det offisielle navnet er så pompøst som «Logistikknettverk - studier av strategiske muligheter for bransjer, nettverk og enkeltbedrifter». Fagressursene i prosjektet er professorer, amanuenser og doktorgradsstudenter. I tillegg har sju bedrifter deltatt finansielt og faglig. Vinklingen i prosjektet er å studere bruk og utnyttelse av logistikkressurser fremfor det mer tradisjonelle å studere aktiviteter. Det er de fysiske og de organisatoriske ressursene, og problemstillingene er knyttet til tre forhold:

Dette er kanskje ikke det mest tabloide lesestoffet, men er et solid fundament for refleksjon og egne ideer. Rapporten kan kjøpes ved BI.

Rull videre på Demings sirkel

La oss være litt enklere. Lesere av L&L har ikke unngått å få kjennskap til Demings sirkel. Sirkelen med de fire fasene, eller eiker, som i originalversjoner heter «Plan» - «Do» - «Check» - «Act». Denne sirkel ruller rundt og rundt og driver kontinuerlige forbedringer. Kan vi få denne sirkelen til å rulle langs en forsyningskjede? Ja!

Det starter med at vi beskriver og analyserer de forretningsprosessene som til sammen utgjør forsyningskjeden. Vi identifiserer utfordringer, krav og muligheter som til sammen utgjør innholdet i en plan for forsyningskjeden.

Deretter identifiseres og designes de transaksjonene som er kritiske for at forsyningskjeden skal kunne fungere. Det er i denne fasen at forretningslogikk fra ERP-systemer hentes inn, (jfr. stor artikkel om systemer i L&L nr. 8). Forenklet sagt skal logikken i transaksjonene behandle endringer i enkeltvares mengde, tilstand, steder og tider, verdi, kvalitet, osv. samt relasjoner mellom varer.

Tredje fase er å identifisere nøkkeltall. Hvilke resultat skal måles, hvordan skal det måles, hvor ofte og ikke minst hvordan bør og må målingene analyseres og presenteres. Dette skal jo gi nødvendig faglig innsikt i egen verdikjede. Når dette er på plass er vi beredt til å gå inn i siste fase.

Fjerde fase er å ta lærdom av de tre første. Hvilke forandring kan og må gjøres og hvordan kan vi troverdig beregne hvilke gevinster det vil gi. Er det mulig, fornuftig og lønnsomt? Dermed triller Demings sirkel videre og første fase er på tur.

Vurder andres suksessfaktorer

Enda enklere er det å lese sjekklister. På medlemsmøter hos LOGMA-bedrifter ( ) får vi ofte presentert en oppskrift som vedkommende bedrift har fulgt for å realisere planer og oppnådd suksess. I forrige nr. nevnte vi en presentasjon hos Holtung (en del av Allianse UniChem) hvor tema var sentralisert varebestilling mellom 123 butikker og et sentrallager. Målene, eller planen, var å frigi arbeidstid i butikk, øke tilgjengeligheten av vare i butikk, redusere lagerbeholdningen i butikk, lavere transportkostnader og bedre tilpassede ordretidspunkter. Suksesslisten var følgende:www.logma.no

God fornøyelse med jakten på flere smarte tiltak i forsyningskjeden.

www.logistikk-ledelse.no © 2006