Visjoner eller operasjoner: Ja takk, begge deler

LOGMAs formål er å skape interesse for og kunnskap om faget og begrepet logistikk. I så måte er det to typer tiltak som har vært og fortsatt skal være mest synlige og forhåpentlig også med tilsvarende virkning. Det ene er å invitere til medlemsmøter hvor bedrifter forteller om egne suksesser. Det andre er seminarer hvor der presenteres ulike vinklinger på logistikk som fag, og hvor ulike konsepter og analyser blir diskutert.

Når bedrifter forteller om sitt arbeid for å lykkes med konkrete logistikkoppgaver er det en form beste praksis som fortelles. Praksisen er ikke nødvendigvis tilrettelagt for å kunne kopieres direkte, men er så absolutt til inspirasjon for tiltak i egen virksomhet. Seminarene er ment å tangere både visjoner og strategier samtidig som reelle gevinster og praktiske konsekvenser i forsyningskjedene skal konkretiseres.

LOGMA ( ) arrangerer sitt Superseminar med seks spennende innlegg som spenner over hele verdikjeden. Datoen er 2. november. Følg med på nettsiden til LOGMA eller finn frem invitasjonen som sendes medlemmene. I tillegg blir det tilgang til to foredrag av henholdsvis Dr. Pappu fra Texas A&M University og Espen Andersen fra BI. Begge omtales under Industriens Motemesse på hjemmesiden til TESS.www.logma.no

«Hele verdikjeden»

LOGMA har intet offisielt mantra, men det kunne gjerne være «Hele verdikjeden». Hele verdikjeden vil være representert på Superseminaret hvor temaene produksjon-lager-transport-handel blir eksponert. Spørsmål vi får svar på er, mellom annet, hvorfor det alt for ofte er friksjoner mellom produksjonslogistikk og handelslogistikk. Hvorfor er ikke likhetene mellom disse to ståpunktene mer påaktet enn forskjellene? Hvorfor er transport blitt en flaskehals i mange forsyningskjeder? Er hurtige, presise og komplette leveringer mellom leddene i en forsyningskjede bare en fiksjon?

Mange vinklinger på logistikk

Foredrag på seminarer og andre steder med logistikk som tema møter vi ulike vinklinger på begrepet logistikk. Det illustrerer et mangfold i forstå hva logistikk er, hvorfor det er viktig og hvordan det kan utøves. Denne artikkelen er ment som et bakteppe for å fange opp og sortere budskap som presenteres i ulike fora.

Verdiskapning og kostnad

Verdiskapningsperspektivet vektlegger det fortrinn er å være produktledende, ha nærhet til sluttkunde, være responsiv og i det hele tatt ha et nedstrømsfokus. En moderne betegnelse er at virksomheten utøver CPFR, (som står for Collaboration-Planning-Forecasting-Replanishment). Vi ser ofte at det å være responsiv, gjerne kalt «agile», har et verdiskapende fortrinn.

Kostnadsperspektivet vektlegger hva det koster å møte et behov. Det er kostnadene ved å produsere, lagre og distribuere. Det er kostnadene for hva det koster å ikke kunne møte et behov, så som tapt salgsvolum, reduserte marginer og ukurans. Kostnadseffektive fortrinn er å være operasjonelt ledende, gjerne kalt «lean production», og det gir ofte et oppstrømsfokus på forsyningskjeden.

Vertikal- kontra horisontalperspektivet

Forsyningskjeder betraktes og diskuteres både i et såkalt horisontalt og i et vertikalt perspektiv.

Disse to betraktningene er klassiske, men har fortsatt sine muligheter og utfordringer. Mulighetene er ubegrenset så derfor litt om utfordringene.

Det er grensesnitt som må overvinnes både i den vertikale og i den horisontale retningen. Men det er også to typer av grensesnitt i begge retningene. Det ene typen er det teknologiske grensesnittet hvor ulike datasystemer, eller forretningssystemer, må utveksle data og informasjon på en transparent måte både vertikalt og horisontalt. Det andre grensesnittet er å få de sentrale aktørene i forsyningskjeden til å utveksle informasjon og meninger i begge perspektivene på en konstruktiv måte. Hva som er vanskeligst kan diskuteres.

Vertikalperspektivet

Det er et gjentagende hierarkisk mønster som går igjen i dette perspektivet. Det er i korthet følgende:

Horisontalperspektivet

Det er enighet om kritiske forhold innen det horisontale perspektivet for forsyningskjeder. Det er:

Bruk av modeller innen forsyningskjeder

For å belyse og forklare de forhold som omtalt ovenfor brukes gjerne modeller. Det er flere klassiske modeller som kan tilpasses ny situasjon. Vi gir noen eksempler som går igjen.

Modell 1 er «BCG-matrisen» for markedsprioritering. Forholdet mellom verdiskapning og kostnadsbegrensning i en verdikjeden beskrives slik:

Modell 2 er «Kotlers matrise» for konkurransefortrinn, de fire P´er beskriver forsyningskjeden ved å forsøke en avklaring av hva som er bedriftens konkurranseprofil og så prioritere deretter forsyningskjeden deretter:

Modell 3 er «Porters verdikjede» med å prosessorientere og prioritere primæraktiviteter og støtteaktiviteter. Primæraktivitetene er de fysiske og faglige aktivitetene innen verdikjeden, fra innkjøp hos leverandør til sluttbruker. Støtteaktivitetene er ledelse, organisering, personalutvikling og teknologiutvikling. En utvidet forståelse av begrepet verdikjeden er å se på aktivitetene problemsøking, problemløsning, iverksetting og oppføling som primæraktiviteter. Dermed dekkes også de ikke-fysiske intellektuelle verdikjedene.

Modell 4 er at overordnet mål er «Rentabilitet». Rentabiliteten er som vi vet differensen mellom virksomhetens omsetning og kostnad dividert med anvendt kapital. En kjent og praktisk modell for å bryte dette overordnede målet helt ned i operative mål er Du Ponts modell, nå over 100 år gammel. Delmålene som synliggjøres ut fra en nedbryting i Du Ponts modell er godt egnet for å uttrykke operative mål innen forsyningskjeden. Logistikkens påvirkning på omsetning, kostnader og kapitalbruk kan tallfestes på en oversiktlig måte.

Modell 5 er såkalt «Balansert målstyring», en mer moderne modell som også favner situasjoner innen forsyningskjeden med hell. Konseptet ble formalisert av Kaplan & Norton så sent som i 1992. Modellen har primært fokus på den vertikale integrasjon ved å oversette strategiske suksessfaktorer og mål til måleparametere og praktisk handlingsplan.

Modell 6 er å bruke «Beste demonstrerte praksis», eller hva gjør de beste. Gjennomgående erfaring fra arbeid med forsyningskjeder er i korthet:

Proaktivt bruk av måltall

Bruk av måltall er en metode for å de vertikale grensesnittene til å fungere i en forsyningskjede. Alle har hørt postulatet at det som måles blir gjort. Det høres noe magisk ut, men forklaringen er kanskje så enkel at skal noe bli gjort må det nødvendigvis kommuniseres og skal det kommuniseres må det måles.

Måltall skal beskrive dagens prestasjoner og signalisere (eventuelt) gap til målene satt for ulike nivåer i forsyningskjeden. Måltallene kan være det nødvendige limet mellom visjon og de daglige operasjoner. For ikke å ligne en festtale tar vi med krav som må settes til måltall:

Profesjonell logistikkledelse

Ledelse er bestandig et populært tema på seminarer, så også på logistikkseminarer. Ledelse av logistikkprosessen har en spesiell utfordring å nevne. For det første skal ledelse her forholde seg til et mangfold av fagdisipliner, og for det andre er det å forholde seg til flere revir og maktsentre. Der er flere lederfilosofier å velge blant. I perspektivet hen imot kundeservice og vekst sverger noen til en kjede som følger: «tilfredse medarbeidere som skaper lojale medarbeidere som gir tilfredse kunder som skaper lojale kunder som gir lønnsomhet og videre vekst». Et annen perspektiv tilstreber å skape en kultur for proaktiv bruk av måltall. Det er i korthet å etablere en logisk overgang fra stolte visjoner, via intern tillit og trygghet, motivasjon og samhandling, mer opplæring og trening og resultere så ende opp med belønning både materielt og i form av anerkjennelse.

Systemperspektivet

Ingen forsyningskjede uten et støttende fleksibelt, funksjonsrikt og moderne forretningssystem. Forretningssystemer har vært prinsipielt behandlet i tidligere utgaver av L&L, men vi er selvfølgelig tilgjengelig for synspunkter. De fleste forretningssystemene har utviklet seg fra en relativt enkel behandling av operative transaksjoner til å håndtere avansert forretningslogikk. Allsidighet i funksjonalitet medførte gradvis store krav til datadisiplin mer å sikre konsistent informasjon. Da (eller hvis for noen) datadisiplin var på plass ble integrasjon av prosesser det sentrale tema. Dermed er vi tilbake til integrasjon av digitale og emosjonelle prosesser, temaer tidligere berørt i denne spalten, men fortsatt et brennhett tema innen forsyningskjeder.

Superseminar

Vi håper på supplerende synspunkter på og erfaringer med fenomenet forsyningskjeder. Så vi ser deg gjerne på LOGMAs Superseminar 2. november. Velkommen!

www.logistikk-ledelse.no © 2006