Transportbrukerkonferansen: Suksessrikt samarbeid mellom TF og LTL
Suksessrikt samarbeid mellom TF og LTL
Årets transportbrukerkonferanse skulle være en revitalisering. Og konferansen ble så til de grader revitalisert! Aldri har det vært så mange deltakere. Sjelden har det vært så mange gode foredrag. Og utstillerne var også flere enn vi kan huske å ha sett tidligere. Det er klart at samarbeidet mellom LTL og Transportbrukernes Fellesorganisasjon har fremtiden for seg.
Samferdselsminister Liv Signe Navarsete er Regjeringens store budsjettvinner og var i uvanlig godt slag. Til venstre fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Foto: Henning Ivarson
Christian Ryg
Spesielt hadde havne- og sjøfartsiden møtt opp i en grad som aldri før. Men også landtransport, enten det dreier seg om lastebil, jernbane eller samlastere møtte tallrikt. Nærmere 500 deltakere kom innen konferansen satte i gang.
Politikere fra Transport- og Kommunikasjonskomiteen, Samferdsels- og Kystdepartementenes ledelse og en del andre politikere var tilstede under debatten.
Skulle man ønske seg noe mer i årene som kommer, måtte det være flere transportbrukere. De er fortsatt i mindretall på konferansen, og her må TF sette inn ytterligere krefter i årene som kommer.
Frisk samferdselsminister
Det var en samferdselsminister i uvanlig godt slag, med et ferskt og godt budsjett å vise til. Liv Signe Navarsete understreket at det er forholdsvis greit å være samferdselsminister når man for første gang kan vise til at NTP oppfylles i år. Etter å ha studert listen over departementer som har fått mer enn i fjor, bør ikke samferdsel bli en salderingspost neste år heller. Det er flere som har fått større økning både i kroner og prosent. Investeringer i bedre infrastruktur er heller ikke noen inflasjonsdriver å snakke om. Dessuten er det god distriktspolitikk så vel som god samfunnsøkonomi og det skaper tryggere forhold for alle som ferdes rundt i landet. Som det har vært sagt ved flere anledninger av både politikere og fagfolk; investering i infrastruktur er ikke sammenlignbart med driftsutgifter. Det er en måte å trygge arbeidsplasser ved å gi norske produksjonsbedrifter bedre rammevilkår og konkurranseevne.
I den politiske debatten omkring samferdselspolitikk som avsluttet årets konferanse, kom Navarsete inn på at vi har et stort etterslep. Forsømmelser over tid lar seg ikke rette opp i løpet av et års budsjett. Men hun understreket at man har stoppet veksten i etterslep på vedlikeholdssiden, i tillegg til en nærmest historisk satsing både på nye veianlegg og på bane. Samferdselsministeren ønsket allikevel en klar ting; bedre og mer rasjonell drift av nyanlegg. Man må ikke sette i gang «klatteprosjekter», men få større strekninger ferdig i en omgang.
Fortsatt lange vogntog
Samferdselsministeren kom med glade og gode nyheter for dem som var redde for EU tilpasning. 19 meters vogntogene ville hun slåss for overfor EU. Det har med trafikksikkerhet å gjøre, siden forholdene i vårt land gjør det langt lettere å manøvrere et slikt vogntog enn et med kortere drag. I tillegg ville en normalisering til EUs krav om 18,75 meters kombinasjoner føre til at rundt 5.000 containere og vekselflak måtte skrapes. Ingen kan kjøre så korte kombinasjoner med to lastbærere på 7,82 meter i Norge. Også prøveprosjekter med 25,25 meters vogntog på utvalgte strekninger var Samferdselsministeren positiv til. Noen av strekningene som burde inngå i et slikt prosjekt, bør være Kongsvinger - Alnabru - Svinesund. I tillegg kommer et par andre strekninger med grenseoverskridende trafikk fra Sverige og Finland. Saken skal dessuten sendes på høring fra Vegdirektoratet. Dette er helt andre toner enn vi hørte fra tidligere ministere.
Vi skal også få se et skikkelig løft for jernbanen, med vekt på godstransport. Fjernstyring på Nordlandsbanen og lengre krysningsspor skal avhjelpe kapasitetsproblemer og trafikkavviklingsproblemer for en viktig transportstrekning. Også de store godsterminalene i jernbanesystemet må effektiviseres og bygges ut.
NEW opp på konferansen
At vi i år også fikk besøk av Kyst- og fiskeriministeren viste at det nå legges mer vekt på samferdsel og infrastruktur enn tidligere, kanskje også at man var klar over det hardkjøret som enkelte andre partier har begynt omkring satsing på infrastruktur. I alle fall la Helga Pedersen fram den satsingen som gjøres i Narvik i forbindelse med NEW (North East West korridoren) som eksempel på hva som må gjøres i forbindelse med sjøfart og godstransport. Hun nevnte at produksjon mer og mer foregår i øst, både i Europa og i Asia. Forbruket derimot vokser kraftigst i vest, og man får dermed stor varetransport, som med fordel kan legges til Nordkalotten for å unngå trafikkaos og motorveiinfarkt i Mellom-Europa.
Pedersen la også vekt på tankene fra EU om motorveier til sjøs og tok spesielt opp trafikken langs kysten til og fra Barentsregionen. Hun la vekt på at denne trafikken har både positive og negative sider, og at vi må arbeide for sikker transport til sjøs, dersom vi vil ha mer transport til sjøs.
Staten kan ikke tvinge fram en slik utvikling, sa hun. Men man må legge forholdene best mulig til rette for økt skipstransport. Bedre muligheter for kombinerte transporter der skip inngår, raskere og enklere omlasting mellom sjø og land, og en best mulig infrastruktur til viktige norske havner er alt sammen saker som departementet må arbeide for. Tilførselsveier til viktige havne bør komme inn som eget punkt i NTP, ble det sagt under konferansen. Selv om vei er viktig og mer vei er riktig, så må det ikke være det eneste man satser kraftig på. God planlegging er uhyre viktig for en balansert utvikling av godstransporten og av infrastrukturen her i landet. Premissene må være så like som mulig for all transport.
For å finne ut mer om hva som trengs mest, vil Samferdselsministeren sette av 20 millioner kroner til et nytt forskningsprogram. Hensikten er blant annet å avdekke hvordan man kan redusere avstandskostnader for industri og næringsliv, skape integrerte forsyningskjeder og få en smartere transport. Det virker i det hele som Regjeringen Stoltenberg er mer opptatte av næringslivets transportbehov og viktigheten av godstransport enn noen regjering på lang tid. Det blir spennende å se om det første årets tiltak, planer og budsjett holder gjennom hele perioden.
To tidligere finansministere
I den politiske debatten fantes også to tidligere finansministere, Per Kristian Foss og Jan Erik Schjøtt Pedersen. De var begge så enige at man til tider hadde problemer med å skille ut argumenter. En av de sakene man var skjønt enige om var lønnsomhetsberegning av veier. Når er en vei lønnsom? Foss stilte spørsmålet, samtidig som han understreket at en regjering ledet av en sosialøkonom, bør kunne skille mellom investering og drift. Igjen kommer dette argumentet opp i samferdsels- og infrastrukturdebatten.
Debatt om morgendagens infrastruktur
En annen sak som ble tatt opp under konferansen var morgendagens infrastruktur. Særlig vekt ble lagt på veinettet i distriktene. Riks- og fylkesveinettet må utbedres, og ikke glemmes i forhold til stamveinettet. NLF-direktør Gunnar Apeland tok sterkt til orde for dette, og mente at bare deler av veinettet er med i NTP. Slik det er i dag. Han understreket dessuten at veiene må bygges og utbedres for morgendagens kjøretøyer og krav. De veibreddene som benyttes ved nyanlegg i dag holder kanskje, men ikke mer enn så vidt.
Stamveiutredningen som kommer i løpet av neste år omfatter alle Europaveier og hovedtransportveiene ut av landet. Dessuten gjennomgående ruter av stor betydning for transporten mellom landsdelene. Transportsystemet rundt de store byene er også med.
For den neste planperioden kan vi vente oss utbedring av riksvei 3 gjennom Østerdalen, utbygging av 4-felts motorvei fra Lillehammer til Svinesund, fra Oslo til Kristiansand og til Hønefoss.
Det er allikevel langt fram til stamveinettet er godt nok. Et spørsmål som ble stilt er hvilken vei man skal velge framover. Det er tre hovedmuligheter. Man kan satse på utvikling av lavtrafikkerte med dårlig standard, det vil si store deler av veinettet i distriktene. Man kan velge å bedre høytrafikkerte veier med høye ulykkestall og store køproblemer. Den tredje muligheten er å velge de viktigste og tyngst belastede veiene. Hvilket valg man foretar, eller om det blir en blanding ut fra politiske og faglige vurderinger, ble det ikke gitt noe konkret svar på.
Miljøkursen kommer også til å bli stadig mer påaktet, og spørsmål om hvor stor del av veinettet rundt de store byene som skal graves ned, ble berørt. Også spørsmål om hvor mye godstransport i tettbygde strøk som kan overføres til en form for kollektive transportsystemer.
www.logistikk-ledelse.no © 2006