Husk: hele verdikjeden må henge sammen!

På årets Superseminar fikk et femtitalls tilhørere oppleve fire spennende foredrag. Temaet var en påminnelse om at oversikt over hele verdikjeden er skritt i riktig retning. Vi fikk innblikk i forutsetningene og metoder for effektiv produksjon, vilkårene for å utøve rasjonell distribusjon og hvordan behovsdrevede og integrerte verdikjeder kan styrke konkurranseevne og lønnsomhet. Her er noen momenter fra foredragene.

Det ropes ulv innen transportmiljøet! Transport har blitt en bremsekloss for norsk næringsliv. Finn T. Lien, Logiteam, ga oss et innblikk i hva problemet innen transport er og hvilke mulige veier finnes ut av dette uføret. Han lister opp flere årsaker. Over lang tid har det vært større tilbud enn etterspørsel og sterk priskonkurranse har redusert marginene og bortfall av kapasitet. Så snudde markedet og medførte en vesentlig stigende godsmengde som skal transporteres. Økonomisk vekst i andre sektorer enn transport kan tilby både lastebileiere og sjåfører til dels langt bedre betingelser. Transportselskapene hadde liten føling med markedsveksten. Skjerpede kjøre- og hviletider og nye krav til løyve og sjåførutdanning har bidratt til redusert kapasitet. Infrastrukturen særlig omkring de større byene er i liten grad utbedret.

Transportproblem kan løses

Men tiltakene er flere. Det er startet en strukturendring hos lastebileierne, det blir færre og større eiere. Det gjør det mulig å øke driftstimer per bil, utnytte såkalte «ukurante tider» av døgnet, utnytte intermodale transporter, samt planlegge for å utnytte stordriftsfordeler, differensiere transporten for å unngå «populære» flaskehalser. Hvorfor skal alle ha transportproduktet «over natten», og hvorfor ensidig fokus på kort transporttid når raskt nok og forutsigbar levering er det viktige, og hvorfor ikke ta høyde for toleranse i ledetiden fremfor en absolutt «Just-in-time». Konsolidering av gods kan velges til flere lokasjoner.

Samspill innen transport

Konklusjonen er at situasjonen for transport inn til landet er meget nær en krise. Men det er mange tiltak. En type er relatert til samspillet næringsliv, myndigheter og politikere. Med andre ord, det er plass for samspill innen en ramme av logiske tiltak, det vil si fokus på differensiert fleksibilitet fremfor unødvendige strikse krav.

Produksjon - ikke bare historisk

Historie gir ofte et perspektiv på fremtid. Jan Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF, drar historien fra masseprodusert skreddersøm av skip på 1500-tallet til masseprodusert skreddersøm av for eksempel biler det neste 10-året. Mange kjenner de moderne prinsippene for produksjon, men ikke alle lykkes. To vesentlige forklaringer. Det ene er forutsetningene, det andre å velge riktig strategi og metoder. En tung forutsetning er lønnskostnader per time. De baltiske stater ligger på ca. 11 % og Kina på ca. 4 % av nivået i Norge. Likevel økte eksporten av norske industrivarer med 2,6 % siste år. En forklaring er økt sourcing og kontrollert produksjon av komponenter i lavkostland, mens design, ferdigstillelse og testing beholdes i Norge. Verdikjeden blir lengre og arbeidet omfordeles, hvilket skaper større krav til kommunikasjon, samordning og differensiert strategi og styring.

Hørt om «lean manufacturing»?

I valg av produksjonsstrategi kan valget falle på kostnadseffektivitet eller responsevne. Toyota er et eksempel på det første. Toyota Production System med sine verktøy for kontinuerlig forbedring og deling av informasjon i kjeden er fortsatt fremste inspirasjonskilde og basis for alle «lean-prinsippene» som presenteres i ulike sammenhenger. Mens alle de andre store bilfabrikantene sliter, kan Toyota vise til lønnsom vekst. Konseptet TPS er tuftet på den tro at det er mulig med null feil, null lager, null omstilling, null nedetid, null ledetid og seriestørrelse på én.

Responsiv evne kan utvikles

Motekjeden Zara med årlig vekst på 20 % er beste eksempel på hvordan ekstrem responsevne. Alle prosessene vedrørende design, produksjon, salgsnettverket og levering til butikk er forberedt. Full deling av informasjon mellom disse leddene gir raske beslutninger samt at de fysiske aktivitetene er fleksible og tett integrerte og eliminerer alle tradisjonelle ventetider.

Ulike produkter til ulike markeder krever ulik styring. Mange prøver den ultimate strategi å gjøre kjeden både effektive og responssive. Ynglingseksempel på suksess med begge deler er Dell som i løpet av 22 år har blitt verdens største datamaskinprodusent, (omsetning ca. 400 milliarder NOK). Prinsippet er bruk av få produksjonssteder, global logistikk uten mellomledd, og informasjonsdeling gjennom intensiv bruk av IKT- og web-verktøy.

Selv de beste oppskrifter må gjentas

Oppskriften for god logistikk er å se verdikjeden horisontalt og integrere prosessene både internt og eksternt. Rendyrk styringen basert på en tilpasset forretningsmodell. Etabler evne til å være etterspørselsdrevet og kunne reagere på markedsendringer. Prioriter informasjonsdeling i sann tid og virtuell integrasjon mellom aktørene.

Det kan være greit å nevne de fire filosofier for produksjon basert på hvor skillet mellom prognosedrevet produksjon og kundeordredrevet produksjon legges. Det er å produsere til lager, å montere til lager, å produsere til ordre, konstruere til ordre.

Visjoner om verdikjeder

Lysende visjoner fikk vi fra Dag Ericsson, Borås Tekniska Högskolan. Det paradoksale her er at allerede for 37 år siden ga Dag Ericsson oss de første visjoner om logistikk, da et begrep som han definerte som: «en referanseramme og metoder for å planlegge, samordne, organisere, styre og kontrollere vareflyten fra råmaterialleverandør til sluttforbruker». Da var det et nytt og kontroversielt postulat og de færreste tok det på alvor. Verden var fortsatt enkel. Det var lang produktlevetid, få produktvarianter, stabile prognoser, liten ukuransrisiko og liten konsekvens av dårlig leveringsservice.

Klassiske logistikkvisjoner gjelder fortsatt

I dag er situasjonen så helt alderledes. Men visjon og definisjon gjelder fortsatt, faktisk enda mer aktuell. Ericssons mantra kan med rette gjentas og gjentas. For nå er den gamle verden snudd på hodet ved at produktlevetiden er kort, produktvariantene er mange, ukuransrisikoen er stor, prognosene volatile og kravet til leveringsservice er absolutt. I kjølvannet av disse utfordringene står nye moteord og lettbente forklaringer i kø. Utfordringen med å legge den riktige logistikkstrategi er å skille de virkelige paradigmeskiftene fra flosklene. Fire viktigste forhold å avklare er: Type av produkt med dets substitutter og konkurrenter, type kunder med sine preferanser og behov, sin egen posisjon i forsyningskjeden, dekoblingspunktet mellom prognoser og ordrer og tilhørende spekulasjon og utsettelse av tilgjengelighet i kjeden. Dag Ericsson betoner betydningen av for det første å sortere funksjonelle og innovative produkter i sine respektive kostnadseffektive og responssive kjeder. Deretter å ha et differensiert syn oppstrøms i kjeden dominert av produksjonsutfordringer og nedstrøms i kjeden hvor handelsleddet nærkontakt med sluttkunde har sine særtrekk. Formålet er å oppnå match og unngå mismatch i utforming av strategier og planer.

Kunnskapen er tilgjengelig

Det er nærmest umulig og heller ikke hensikten å bringe alle momenter og synspunkter fra foredraget frem i dette referatet. Til det tankegodset for tungt å flytte på. Men for de som ønsker en grundig og helhetlig forståelse anbefales sterkt å søke i Dag Ericssons mange bøker og artikler (søk på Google). LOGMA-sidens redaktør er mer enn gjerne behjelpelig med opplysninger i så måte.

Suksesskriterier som knekker kriser

Rådgiver Lennart Hovland, Logistikk- og Transportindustriens Landsforbund, bekreftet at transportkrisen er drevet av tre forhold, nemlig de strukturelle forholdene, en langvarig økonomisk vekst og økt kjøpekraft, og ikke minst sentralisering av nasjonale, skandinaviske og europeiske lagre kombinert med krav til raskere leveringer. Disse driverne er bare å akseptere, i alle fall på kort sikt. Hva er så suksesskriterier for å løse og forhindre transportkrise? Kriteriene gjenspeiles på tre nivå, nemlig rammevilkår som ligger i samfunnets infrastruktur og legale vilkår, effektiv kommunikasjon mellom selger og kjøper og kompetanse innen ledelse, fag og IKT hos transportør. Hovland kunne gjengi en rekke fakta som underbygde de nevnte driverne og suksesskriteriene. Interesserte kan ved å henvende seg til LTL få en utførlig redegjørelse.

www.logma.no

www.logistikk-ledelse.no © 2006