Stadig flere bedrifter sparer penger på retur av plast

Selv om næringslivet blir stadig flinkere til å levere plastemballasje til gjenvinning, er det fortsatt et stykke å gå når det gjelder kildesortering av flasker, kanner og brett. Men det finnes foregangsbedrifter. Som eksempelvis Stabburet avdeling Idun på Rygge, og Stjørdalbedriftene Glava og Nobø Electro.

Det totale forbruket av plastemballasje i Norge i fjor anslås til rundt 120.000 tonn. Av dette er ca 30.000 tonn flasker, kanner og brett. I tillegg kommer ca. 5.000 tonn hard plastemballasje som er blitt benyttet til å emballere farlig avfall.

Næringslivet har i en avtale med miljøverndepartementet forpliktet seg til å materialgjenvinne 30 prosent av plastemballasjen innen 2008. Det er selskapet Plastretur AS, materialselskapet for plast, som er ansvarlig for å utvikle og organisere innsamlingen og gjenvinningen av plastemballasje i Norge, og returordningene finansieres gjennom et vederlag som betales av bedrifter som bruker plastemballasje.

I følge prognosene satte Plastretur høyst sannsynlig ny materialgjenvinningsrekord i fjor. Det endelige tallet for materialgjenvinning ser ut til å bli 26.000 tonn, noe som tilsier en materialgjenvinningsgrad på 21%. I tillegg ligger 2.000 tonn plastemballasje på lager i påvente av å bli gjenvunnet.

Alle de fire markedene Plastretur opererer i - næringsliv, landbruk, husholdninger og fiskeoppdrett - viser en positiv utvikling. I næringslivet kildesorterer nå 59% av bedriftene plastemballasje. For bedriftene med flere enn 100 ansatte er tallet høyere, der er andelen som kildesorterer plastemballasje 74%. Utfordringen her er å få flere av de små og mellomstore bedriftene til å kildesortere.

Økonomisk og miljømessig gunstig

Informasjonssjef Eirik Oland i Plastretur sier at returordningen er økonomisk gunstig på alle måter. Med det mener han at det både er heldig for bedriftenes økonomi, samtidig som miljøet ivaretas. Det koster mellom 800 og 1.200 kroner tonnet å levere plastemballasje som blandet avfall på deponi. Dette er kostnader bedrifter unngår dersom de i stedet leverer plastemballasjen til mottaksanlegg Plastretur har avtale med.

www.plastretur.no

Stabburet avdeling Idun:

Blir kvitt hele bøtteballetten

Stabburet avdeling Idun på Rygge i Østfold anses av Plastretur som en foregangsbedrift hva gjelder retur av plastemballasje.

Med en årsproduksjon av 16.000 tonn varer, mottar de en god del emballasje sammen med råvarene. Idun tar blant annet inn bøtter og spann med råstoffer som vineddik, rødvinseddik, aromastoffer og vaskemidler både fra inn- og utland. I tillegg benytter bedriften store plastfat i produksjonsprosessen. Disse brukes til de blir utslitt, og leveres deretter til gjenvinning.

- Som en stor produksjonsbedrift er det viktig at ressursene ivaretas der det er mulig - både for egen samvittighets skyld og til nærmiljøets beste. Totalt dreier det seg om ca. 30 tonn plastemballasje årlig, hvilket utgjør et voldsomt volum, sier kvalitetssjef Per Johnsen hos Idun.

På spørsmål om hvordan ordningen fungerer, forklarer Johnsen at all såkalt stivplast stables på paller. Deretter hentes disse av Egil Rødsrud mottaksanlegg som Plastretur har inngått avtale med.

- I praksis betyr det redusert tømming av restavfall, lavere transportkostnader og reduksjon av deponiavgifter. Dette innebærer bedre logistikk, en ryddigere arbeidsplass, bedre hygiene, lavere kostnader og mer miljøvennlig drift, sier han.

Egil Rødsrud sier Idun har vært dyktige til å kildesortere i mange år.

- Bedriften har i alle år tatt utfordringen og oppfordringen fra Plastretur på alvor. Jeg har tatt i mot strekk- og krympefilm i mange år, og det er gledelig at de nå også leverer flasker, kanner og brett. Idun er et bevis på at en enkel returordning er alt som skal til. Det koster bedriften tross alt ingenting ettersom jeg henter emballasjen vederlagsfritt. Her er det penger å spare samtidig som miljøet ivaretas, sier han.

Etter at plasten har havnet hos mottaksanlegget til Egil Rødsrud, kontrolleres det at fraksjonen ikke inneholder forurensinger og at den er tom og tørr. Deretter sendes plasten via Onyx Plastgjenvinning og videre til gjenvinnere i inn- og utland som lager nye produkter av regranulatet.

Glava og Nobø Electro:

Kildesorterer 10 tonn plastemballasje årlig

I Stjørdal finnes to andre foregangsbedrifter. Glava AS og Nobø Electro AS leverer begge ca 10 tonn plast-emballasje til Isak Westgaard AS for gjenvinning, og sparer minimum 10.000 kroner hver seg samtidig som miljøet skånes.

Begge bedriftene poengterer at returordningen også bidrar det til langt bedre logistikk og gir en hyggeligere arbeidsplass i form av ryddige og oversiktlige lokaler.

Lagerformann Odd Kåre Bjørgen i Glava sier de tidlig kom i gang med å levere plastemballasje til gjenvinning.

- Det var Isak Westgaard AS, vårt mottaksanlegg og vår transportør, som fikk oss til å innse hvor viktig det både er for økonomi og miljø å ivareta ressursen plastemballasje på best mulig måte, sier Bjørgen.

Det hadde kostet Glava hele 1.100 kroner tonnet å sende plastemballasjen på de evige jaktmarker i form av blandet avfall. Nå koster det derimot ingenting. Den hentes nemlig vederlagsfritt.

- Vi har produsert egne stativ med plastsekker vi legger plastemballasjen i. Vi har totalt 10 stykker som er strategisk plassert i fabrikken og på lageret. Sekkene samles i en egen samlestasjon, og når denne er full gir vi beskjed til Isak Westgaard som vederlagsfritt henter plastemballasjen. Det er en svært enkel og effektiv ordning som gjør at vi sparer minimum 10.000 kroner i året samtidig som det er heldig for miljøet, bebuder Bjørgen.

Han legger til at behovet for en ryddigere og mer oversiktlig arbeidsplass var vel så mye drivkraften bak ordningen som miljø og økonomi ene og alene. Med tanke på det enorme volumet plastemballasje utgjør, blir det fort uhåndterlig dersom rutinene ikke er spikret.

- Da vi begynte med returordningen i 1999, hadde vi behov for bedre avfallslogistikk. Plastemballasje utgjorde et stort volum, og tok derfor mye plass. Det ble rett og slett brukt unødvendig mye ressurser på å håndtere materialet. I dag er dette problemet en saga blott. Resultatet er en langt triveligere og ryddigere arbeidsplass. Å levere plastemballasje til gjenvinning er ensidig positivt, sier han.

Bedre rutiner vel så viktig som penger spart

Også Nobø Electro AS, en av Europas største produsenter av elektriske varmeovner, leverer årlig rundt 10 tonn plastemballasje til Isak Westgaard AS for gjenvinning.

- Skulle vi kastet dette som blandet avfall, ville det kostet oss 11.000 kroner. Penger vi nå altså sparer, sier rasjonaliseringssjef Tore Fløan. Han mener imidlertid det er vanskelig å komme med et nøyaktig tall på hvor mye bedriften faktisk sparer på returordningen. For i tillegg til lavere forsikringspremie og reduserte deponikostnader, kommer spart tid som resultat av bedre logistikk.

- Den interne håndteringen er viktigere enn den økonomiske gevinsten. Det er viktig å huske på at alt vi sparer tidsmessig internt er synonymt med frigjorte ressurser. Dette er langt viktigere enn hva vi sparer på renovasjonsutgifter, sier Fløan.

Fabrikken med hele 17.000 kvm gulvareal på Stjørdal har siden 70-tallet vært en pådriver for blant annet miljøvennlig energibruk. Og det arbeides kontinuerlig for å redusere belastningen på det ytre miljøet.

- Å levere plastemballasje til gjenvinning er for oss en opplagt løsning. Det er selvsagt hyggelig med en økonomisk gevinst, men det er først og fremst av miljøhensyn tiltaket er iverksatt. Vi ble for kort tid siden ISO 14001-godkjent. Og det kun med små tilpasninger, sier Fløan.

Isak Westgaard roser bedriftene

Både Glava og Nordbø Electro leverer plastavfallet til den lokale mottakstasjonen i Isak Westgaard AS. De leverer all plastemballasjen videre til Folldal Gjenvinning for fremstilling av nytt granulat som igjen leveres til plastfabrikker som produserer nye produkter. Et enkelt men godt eksempel er bæreposer.

Markedsmedarbeider Egil Rømo opplyser at Glava har vært med helt siden Plastretur motiverte dem til å aktivt selge inn returordninger av plastemballasje til næringslivet.

- Glava har en enkel, men svært effektiv ordning, og er på alle måter et eksempel til etterfølgelse, sier Rømo.

I tillegg til å hente plastemballasje og annet gjenvinnbart materiell, er Isak Westgaard også transportør for Glava.

- Når vi leverer isolasjon til Glavas kunder, tar vi også med deres plastemballasje til mottaksanlegget. På den måten bidrar Glava til at mer plastemballasje blir gjenvunnet samtidig som vår kundedatabase stadig vokser. En ordning alle vinner på, sier Rømo.

Når det gjelder Nobø Electro, opplyser Rømo at dette selskapet allerede hadde kommet et godt stykke på vei med fornuftig avfallshåndtering da de i 1999 tok et initiativ på vegne av Plastretur AS.

- De har i mange år vært sitt ansvar bevisst. Det var derfor enkelt å få dem til å forstå nytten av å levere plastemballasje til gjenvinning. Bedriften får en rekke råvarer for produksjon fra fjernt og nært som er innpakket i plastemballasje. Det er først og fremst denne emballasjen som leveres til gjenvinning. Nobø Electro betaler oss for å ta hånd om andre fraksjoner enn plastemballasje. Håndteringen av denne får de på kjøpet. Slikt sett er det å levere plastemballasje til gjenvinning vederlagsfritt, legger han til.

www.logistikk-ledelse.no© 2005