Moms i havna

Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) mener at havnevirksomhet bør underlegges merverdiavgiftssystemet. Selv om havnetjenestene blir momsbelagt, vil sannsynligvis vareeierne kunne få reduserte kostnader, mellom annet fordi brukerne av havna som regel er fradragsberettiget. Samtidig vil havna kunne trekke fra sin moms på investeringer og kjøp av tjenester. Innføring av moms vil også kunne føre til en effektivisering fordi administrasjonsbyrden blir mindre.

Linda S. Sjåstad

Den viktigste grunnen er imidlertid at gjeldende system virker konkurransevridende. Dette gjelder både mellom offentlige havner og private havneanlegg, og mellom havnevirksomhet og annen transportvirksomhet. Avgiftssystemet bør så langt det er mulig, virke konkurransenøytralt.

I år er luftfartens og jernbanens infrastruktur inkludert i merverdiavgiftsystemet. TF finner det overraskende at havneinvesteringene i denne sammenheng ikke er tatt med. Dagens system medfører ulik behandling for infrastrukturtjenester i ulike transportsektorer. Dersom havnene får dårligere rammevilkår, vil dette i sin tur virke negativt på sjøtransporten i forhold til de andre transportgrenene. Utelatelse av havnene fra merverdiavgiftsystemet kan derfor få transportpolitiske konsekvenser. Dette samsvarer ikke med vedtatt transportpolitikk. Ved å underlegge alle godstransportsektorer merverdiavgiftsystemet vil man kunne oppnå mer likebehandling.

I tillegg er dagens ordning regnskapsmessig tungvint og arbeidskrevende. Havnene må operere med tre momsregimer; virksomhet som er frivillig registrert, virksomhet som faller inn under loven og den virksomhet som faller utenfor loven (men som man kan søke kompensasjon for). Det blir mange forholdstall/fordelingsnøkler for ulike deler av virksomheten og med en lang rekke koder for kontering, noe som innebærer et merarbeid som kan måles i årsverk i flere havner.

Ved å la havnevirksomhet generelt bli omfattet av merverdiavgiftsloven vil foruten å være en administrativ forenkling for havnene og for skatteetaten, også medføre billigere tjenester for brukerne. Dermed vil det være et enkelt og konkret tiltak i arbeidet med å få mer av godstransporten over på skip.

------------

Firkantet regelverk kan kutte sidespor

Transportbrukernes Fellesorganisasjon ber Samferdselsdepartementet om straks å iverksette en grundig gjennomgang av det gjeldende regelverk for godkjenning av kjørevei for jernbane. Jernbanetilsynets godkjenningskrav medfører at bedrifter med et kort sidespor blir underlagt en usedvanlig stor administrativ arbeidsbyrde.

Jo Eirik Frøise og Linda Sjåstad

En liten bedrift med noen meter sidespor inn til firmaets lasterampe er pålagt å ha den samme type dokumentasjon og organisatoriske innretting, som en stor aktør som Jernbaneverket med sine flere hundre kilometer lange jernbanestrekninger. Dokumentasjonskravet og søknadsprosessen medfører en så stor belastning for våre medlemsbedrifter at flere vurderer å koble seg fra banenettet.

Oslo havn

Havnedirektør Anne Sigrid Hamran i Oslo kan fortelle at kravene som nå blir stilt, ikke er innefor rimelighetenes grenser.

- Vi har brukt uforholdsvis mye tid og ressurser på å få godkjent sidesporet vårt. Når prosessen er ferdig, skal vi legge frem en oppsummerning av dette arbeidet for havnestyret. Oslo havn kommer også til å ta initiativ overfor myndighetene for å få til en forenkelt godkjenningsprosedyre. Ut fra den erfaring vi har fått i prosessen, vil vi ikke anbefale andre virksomheter å prøve det samme, sier en opprørt Hamran.

Konsekvenser for produksjonsbedrifter med sidespor

Bedriftsledere har i de fleste tilfeller ikke den jernbanefaglige eller juridiske kompetanse til å vurdere dagens regelverk, ei heller de tekniske og sikkerhetsmessige kravene. De berørte bedriftslederne vil alene ikke kunne gi en god nok dokumentasjon for å tilfredstille krav som stilles av Jernbanetilsynet. Dette gjør det nødvendig å leie inn kostbare konsulenter for rådgivning. Stor administrasjonsbyrde og i tillegg dårlig eller ingen tilbud fra jernbaneoperatører, vil føre til at mange bedrifter velger å koble seg fra jernbanenettet.

Borregaard i Sarpsborg var den første bedriften som leverte inn søknad om godkjenning av sidesporet sitt til Jernbanetilsynet. Kjell Arne Sjøberg som har arbeidet med denne godkjenningen i 2 år, kan uten å overdrive, fortelle at det har vært en møysommelig prosess.

- Vi er en stor bedrift, så vi har sluppet å leie inn eksterne konsulenter. Likevel er godkjenningsprosedyren så omfattende, at vi snakker om betydelige beløp for bedriften. Vi som har et sidespor med en maksimal hastighet på 15 km/t, er underlagt de samme kravene til dokumentasjon som for eksempel Gardermobanen. Det har blitt svært mange kilo dokumenter, men nå håper vi snart å være i mål, sier Sjøberg.

Konsekvenser for nye jernbaneoperatører

Flere norske og utenlandske aktører ser på mulighetene til å gjenoppta vognlasttransporten etter at CargoNet la ned denne tjenesten i fjor. Dersom bedriftseierne nå velger å kutte ut sine private sidespor vil dette svekke næringsgrunnlaget for de nye aktørene.

Det er en uttrykt politisk målsetting å overføre mer gods fra vei til jernbane og sjø. Å pålegge havnene og bedriftene denne type dokumentasjonskrav for et sidespor, er helt klart et steg i feil retning. TF håper at Samferdselsdepartementet straks iverksetter en gjennomgang for å kunne gi nye, tilpassede retningslinjer for virksomheter som eier et sidespor.

----------------

ISPS-investeringene gjennomført de fleste steder

Norsk Havneforbund gjennomførte i januar en undersøkelse blant medlemshavnene om status for iverksettelse av ISPS-tiltak og kostnadene i tilnytning til disse. Av 51 medlemshavner kom det inn svar fra 26. Siden mange havner ikke har anlegg som skal ISPS-godkjennes, mener Havneforbundet at det er grunn til å tro at svarene gir en representativ oversikt over situasjonen.

Investeringskostnadene beløper seg til i underkant av 87 mill. kr, hvilket betyr at gjennomsnittlig investering pr. anlegg blir ca. 1 mill. kr. Det er stor spredning i tallene. Dette er imidlertid ikke overraskende da utgangspunktet for de forskjellige anleggene har vært meget varierende. De årlige driftskostnader, inklusive kapitalkostnader, er stipulert til i underkant av 16 mill.kr, som utgjør 18% av investeringene. Det er grunn til å tro at det siste tallet kan bli noe høyere da noen havner ennå ikke har bestemt hvordan man skal beregne grunnlaget for inndekning av kostnadene.

Havneforbundets oversikt viser at de 26 havnene har søkt om godkjenning av 86 ISPS-anlegg. Av disse har 84 fått godkjent sikkerhetsplanen, og 21 anlegg er verifisert av Kystverket. Disse tallene antyder at de offentlige trafikkhavnene har i alt i overkant av 100 ISPS-anlegg. Utover dette finnes det i området 400 private ISPS-anlegg.

Kystdirektoratet opplyser at til sammen ca 475 private og offentlige havneanlegg har fått godkjent sårbarhetsvurdering og sikkerhetsplan. Man venter at tallet vil komme over 500. I underkant av 100 anlegg er verifisert av Kystverket og ytterligere 75 er klare for verifisering. Les mer på www.havn.no

-------------

Europeisk transportpolitikk

Arbeidet for å fjerne linjekonferansene fortsetter

European Shippers´ Council (ESC) har hatt møter med DG Competition for å diskutere det videre arbeidet for å fjerne unntaket i konkurranselovgivningen for linjekonferanser. Konkurransedirektoratet starter nå å kartlegge de økonomiske aspektene ved å fjerne unntaket. ESC understreker at mer åpen konkurranse ikke nødvendigvis vil føre til reduserte priser, men det vil uten tvil føre til bedre service, pålitelighet og effektivitet.

Støtter havneliberalisering

European Shippers´ Council (ESC) støtter Kommisjonens nye forslag til direktiv vedrørende markedstilgang til havnetjenester. I en forberedende høring fremholdt ESC at det er behov for et felles grunnleggende regelverk i de europeiske havnene. ESC påpekte at det er behov for en forbedring av havnetjenestene, og at konkurranse internt og mellom ulike havner er positivt for transportbrukerne. Direktivet vil utvide industriens valgfrihet, og dermed øke handelen med havner og bedrifter som tilbyr havnetjenester. På denne måten kan man sikre en fri og rettferdig konkurransesituasjon mellom havneaktørene. I tilegg minker mulighetene får en monopolisering av havnetjenestene. Parlamentet vil organisere en offentlig høring i juni.

TV-kampanje for kollektivtransport

I løpet av februar vil International Association of Public Transport (UITP) og FNs Miljøprogram (UNEP) vise TV-seere over store deler av Europa fordelene med flere kollektivreiser. Det 30 sekunders animerte reklameinnslaget vil starte på seks ulike TV-kanaler fra 10. februar. Temaet er «Verden er ditt hjem - ta vare på det» og vil bli linket opp til markeringen vedrørende Kyoto Protokollen den 16. februar 2005.

www.transportbrukerne.no

www.logistikk-ledelse.no© 2005