Nei til økte fergetakster for lastebiler

Statens vegvesens forslag til nytt fergeregulativ vil øke kostnadene for varetransportene. Vegvesenet har sendt ut forslag til nytt riksregulativ for ferjetakster på høring. Forslaget innebærer at AutoPASS innføres på alle fergesamband. Passasjerene reiser gratis i det nye systemet, og alle kostnadene overføres til kjøretøyene. Næringslivets transporter får store deler av regningen.

Linda S. Sjåstad

Stortingsflertallet har tidligere gitt tilslutning til innføring av AutoPASS i riksveifergedriften med begrunnelser om bedret trafikkflyt og lavere administrative kostnader. Samtidig har flertallet vært helt tydelige på at dette ikke må føre til økte kostnader for næringstransporten.

Økte kostnader for næringslivet i distriktene

TF har fått tilgang til beregninger som viser at Lerum i Sogn og Fjordane, får merkostnader i størrelsesorden 1 mill. kroner per år. Nor-Cargo Bergen har beregnet at merkostnadene vil utgjøre mellom 4 til 4,5 millioner kroner bare innenfor Hordaland og for offshoreindustrien langs kysten. Waagan Transport AS i Møre og Romsdal får en prisøkning på 56,1 prosent i forhold til i dag.

Rabattstrukturen

AutoPASS benyttes nå i hovedsak som samordnet betalingsmiddel for bompengeinnkreving. Dagens rabattsystem innebærer at alle kan oppnå 40 pst. rabatt ved forhåndskjøp av et visst antall reiser. En forutsetning for å oppnå denne rabattsatsen er at det tegnes avtaler med hvert av operatørselskapene, og at det forskuddsinnbetales i henhold til det enkelte selskaps rabattbestemmelser.

I det foreslåtte systemet får alle som bruker elektronisk betaling 20 pst. rabatt hos alle operatører, mens en rabattsats på 60 pst. oppnås fra tur nr 11 innen én kalendermåned.

Nødvendigheten av å tegne avtaler og forskuddsbetale reiser hos alle aktuelle operatører for å oppnå den maksimale rabattsatsen er uheldig. Dette påfører transportselskapene relativt store kapitalkostnader. I tillegg til alle fergestrekningene, kommer forskuddsbetalingen pr bomanlegg vogntoget må passere.

Rabattstrukturen gir høye effektive rabatter til storbrukere, pendlere og distribusjonsbiler, samt busser med høyt passasjerbelegg. Disse vil komme rimeligere ut enn i dag. Dette innebærer da at andre grupper blir belastet med en større økning i prisene, og da spesielt godstransport.

Konklusjon

TF godtar ikke en økning i fergetakstene for godstransporten. TF mener det må gjennomføres en grundig vurdering av innføringen av AutoPASS og endringer i takstsystemet, før en eventuell omlegging. Vi savner også en grundigere drøfting av hvilke prinsipper som bør legges til grunn for et takstregulativ og rabattsystem. Etter vårt syn bør det i forbindelse med forslag til nytt takstregulativ legges opp til en politisk behandling av prinsippene for brukerbetaling på fergene.

Eksempler

Økning for semitrailere

For enkeltbilletter representerer det nye regulativet en prisøkning på ca 29 %. Forutsetter man at brukeren utfører 40 reiser pr måned innen ett selskaps ruteområde, gir det en gjennomsnittlig kostnadsøkning på ca 8 % målt i pris pr reise.

Hvis brukeren utfører 20 reiser pr måned innen ett selskaps ruteområde, gir det en gjennomsnittlig kostnadsøkning på ca 29 % målt i pris pr reise.

Dersom brukeren utfører 10 reiser pr måned innen ett selskaps ruteområde, gir det en gjennomsnittlig kostnadsøkning på ca 72 % målt i pris pr reise.

Vogntog

Ser man på takstene for enkeltbilletter, representerer den nye regulativet en prisøkning på ca 15 %. Forutsetter man at brukeren utfører 40 reiser pr måned innen ett selskaps ruteområde, gir det en gjennomsnittlig kostnadsreduksjon på ca 4 % målt i pris pr reise.

Reiser vogntoget 20 ganger pr måned innen ett selskaps ruteområde, gir forslaget til nytt takstregulativ en gjennomsnittlig kostnadsøkning på ca 15 % målt i pris pr reise.

Utfører vogntoget 10 reiser pr måned innen ett selskaps ruteområde, gir det en gjennomsnittlig kostnadsøkning på ca 53 % målt i pris pr reise.

Kilde: Finn T. Lien, Logiteam

-------

- En utfordring!

Som nylig tiltrådt direktør i Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF), ser jeg frem til å jobbe for å sikre at norsk næringsliv får konkurransedyktige rammebetingelser.

TF har stolte tradisjoner og høy faglig troverdighet. Dette skal vi bygge videre på, ved å ha god kunnskap om siste nytt på forskningsfronten og hva som skjer ute i bedriftene. Vi må også ha oversikt over den rivende utviklingen i internasjonal handel og dens betydning for norske bedrifter.

Men faglig oversikt alene er ikke nok. For at TF skal oppnå gode resultater må vi styrke det politiske påvirkningsarbeidet. Vi skal være aktive overfor politikere og Storting, holde møter og foredrag, og sørge for å gi riktig informasjon, samt å sikre at inngåtte avtaler holdes. En av våre viktigste oppgaver vil være oppfølging av investeringsrammene i Nasjonal transportplan, hvor et flertall gikk inn for økt ramme både til jernbane og vei.

Hvordan skal vi få dette til? Vi har bl.a. et engasjert og oppegående styre i ryggen, som både har kompetanse og nettverk innen kommunikasjon, media og politikk. Bare gjennom et konstruktivt samspill med medlemsorganisasjonene, kan vi oppnå de rammebetingelsene som norsk næringsliv har behov for. Organisasjonene har nærkontakt med sine distrikts- og regionkontorer, og kan derfor raskt oppfatte endringer i markedet. Jeg vil bruke regionene og distriktene aktivt, for TF skal ha et nasjonalt perspektiv.

En hovedutfordring i norsk transportpolitikk er å sikre et investeringsnivå for infrastruktur som er tilpasset fremtidens behov. Her er det behov for nye grep, og vi trenger et bredt politisk flertall som er ansvarlige til å satse målbevisst over tid.

Til slutt: Jeg ser det som en utfordring å ta over lederrollen i TF, og jeg ser frem til å jobbe tett med dere alle!

mvh

Ole A. Hagen

----------

Europeisk transportpolitikk

Ny runde om miljøavgifter i havnene

EU-Kommisjonen forbereder et politisk utspill hvor de foreslår at europeiske havner må betale en miljøavgift tilsvarende «Eurovingnette». Forurensing og opphopingsproblemer i havnene er problemer Kommisjonen ønsker å avgiftsbelegge. Utspillet fra Kommisjonen ventes senere i år, og vil sannsynligvis møte stor motstand. Kommisjonen ønsker å pålegge alle transportformene å betale for infrastrukturen, ulykkeskostnader og forurensning. Prinsippet baseres på å inkludere «eksterne kostnader». Kommisjonens første forsøk på å innføre miljøavgifter i havnene ble stoppet.

Sammenslåing kan fjerne linjekonferanser

En fusjon mellom gigantene Maersk Sealand og P&Q Nedlloyd vil trolig framskynde fjerningen av linjekonferansesystemet. I tillegg vil det skape usikkerhet for fremtiden for en rekke konsortiumsavtaler. Den største usikkerheten er knyttet til Grand Alliance, hvor P&Q Nedlloyd er det største medlemmet.

Maersk legger om containertakstene

Maersk Sealand vil fra 12. juli ta seg betalt fra tidspunktet containerne blir levert, istedenfor etter de er lastet om bord i fartøyet. Hvis forsendingen består av flere containere, vil betalingen starte når den siste blir levert til terminalen. Fra selskapets side oppgis det ikke noen grunn for endringene i prissystemet.

www.logistikk-ledelse.no© 2005