Motiverte medarbeiderne - hvordan? Del 1 av 2

Sommeren er over og høsten står for døren og spørsmålet er hva det blir å høste. Men skal man høste må vi på forhånd ha plantet og stelt med det vi ønsker skal vokse og kaste av seg allerede nå eller i fremtiden. Slik er det også i vår bedrift - man må skape noe eller forbedre noe for at vi skal få en avkastning. I JIT-filosofien handler det ofte om å forbedre driften, dens kostnader, kvalitet, kapitalanvendelse eller kundeservice.

Oddvar Eikeri

For å få med seg medarbeiderne på dette løpet er det viktig at de er motiverte for en innsats. Vi skal se på hvordan vi kan utnytte vår iboende motivasjon til å motivere oss selv og andre.

Betydningen av å være motivert

Det er fire ingredienser for å lykkes med noe som helst. Det første er å ha klart for seg hva man ønsker (et mål). Det andre er å vite hvordan man skal te seg for å nå dette målet (en plan). Det tredje er at man besitter den nødvendige underliggende kompetansen og dyktigheten for å få det til (talent).

Den fjerde ingrediensen er å ha den lidenskap og energi som skal til for å gjennomføre planen. Vi kaller denne ingrediensen for «motivasjon». Hvis alle andre ting er uendret, er forskjellen mellom suksess og feiling i livet ofte motivasjon, eller energien og den innsatsen du er villig til å bruke.

Innsats og motivasjon

Dersom jeg skulle beskrive motivasjon med ett ord, ville jeg valgt ordet «innsats». For å si det enkelt: hvis du ikke kan vise meg innsats, så kan jeg ikke si at du er motivert.

La meg illustrere dette. Jeg ser Atle på jobben hver dag. Han gjør bare det han må. Kvaliteten på hans arbeid er marginal; han godtar alltid sitt første forsøk. Han deltar på de nødvendige møtene, men hans bidrag til diskusjonene er minimal. Det virker aldri som om han er fullt engasjert eller engang interessert. Og når han går ut av døren om ettermiddagen, ofrer han ikke en tanke på jobben.

Atle driver bare med strømmen i bedriften. Hans hjerte er ikke med. Han er motivert nok til å komme på jobben, men det er omtrent det hele. Atle er selvsagt ikke motivert til å utmerke seg i arbeidet.

Hvordan vet jeg det? Jeg ser ingen innsats.

Med Reidun er det annerledes. Hun kan nesten ikke vente til det er tid for å gå på jobb. Hun ankommer pulten om morgenen og kaster seg umiddelbart over det arbeidet som måtte vente der. Hun vil stoppe kolleger i gangen og stille spørsmål omkring liknende prosjekter som kan påvirke hennes. På møter følger hun med og stiller spørsmål, og i noen tilfeller utfordrer hun gruppen med ideer om hvordan ting kan gjøres på en bedre måte. Reidun virker alltid fullt engasjert og interessert i det hun arbeider med.

Ingen som kjenner Reidun vil si at hun bare driver med strømmen. De vil si hun er energisk på jobben. Det er klart at Reidun er motivert til å utmerke seg i jobben. Hvordan vet vi det? Vi ser innsatsen.

Hva motivasjon ikke er

Det å ønske seg noe

Nå som vi har startet en diskusjon om hva motivasjon er, la oss kort se hva motivasjon ikke er. For det første, det å ønske noe er i seg selv ikke motivasjon. Vi snakker om to forskjellige konsepter. Bare fordi at man ønsker seg noe betyr ikke at man er motivert for å skaffe seg det.

. I mange år ønsket jeg å skrive en bok. Jeg følte at jeg hadde noe viktig å meddele andre, og jeg trodde jeg visste hvordan jeg kunne kommunisere dette. Jeg ønsket virkelig å bli en forfatter. I virkeligheten var det å skrive en bok et livslangt ønske. Imidlertid virket det som om jeg aldri hadde tid til å skrive, jeg var alltid for travelt opptatt.Case 1: Det å skrive en bok

Jeg ønsket virkelig å skrive en bok, men jeg var ikke motivert. Det å være motivert betyr at du virkelig nedlegger en innsats for å nå målet (oppfylle ønsket). Og det gjorde jeg aldri.

. Jeg har en venn som konstant drømmer om å slutte i jobben og starte for seg selv. Han legger entusiastisk ut om hva han planlegger å gjøre. Han klager konstant over hvor undervurdert han er i jobben sin, hvor mye han hater å arbeide for andre, og hvor bra det å ha eget firma vil være for ham og hans familie. Jeg oppmuntrer ham og gir råd. Men gjett hva? Han har snakket til meg om dette nå i mange år.Case 2: Starte en bedrift

Jeg konkluderer med at han svært gjerne skulle hatt sin egen bedrift, og at det er hans store lidenskap i livet. Men jeg kan ikke konkludere med at han er motivert for å starte sin egen bedrift. Hva mangler her? Han må sette i gang å gjøre noe i retning av å starte sin bedrift. Han trenger å gjøre en innsats.

. Jeg kjenner en som ønsker å fullføre sin utdanning på universitetet. Det er noe han trenger å gjennomføre. Som enslig forsørger tror han det vil bli bra for seg, for karrieren og den familien han har ansvaret for. Jeg har støttet og oppmuntret ham i dette. Arbeidsgiveren har vært positiv og vært villig til å støtte også økonomisk og med fleksibilitet i arbeidsforholdet (fri med lønn for å ta enkelte dag kurs). Gjett hva? Vi har hatt samtaler, der jeg har støttet og oppmuntret ham, minst fire ganger over en to års periode. Men han har ennå til gode å ta det første steget.Case 3: Ta videre utdannelse

Jeg er overbevist om at han ennå ikke er motivert til å skaffe seg denne utdannelsen. Hvorfor? Jeg ser ikke den viktigste ingrediensen hos ham, den som jeg ikke kan hjelpe ham med . Innsats.

Igjen: Å ønske seg noe er ikke det samme som å være motivert!

Inspirasjon

Det å bli inspirert av noen eller noe er heller ikke det samme som å være motivert. Eksempelvis: Nå og da hører jeg folk snakker om hvordan en viss foredragsholder på konferansen eller seminaret hadde hatt en motiverende virkning på forsamlingen (ja, vi kaller vel slike foredragsholdere for «motiverende talere» - gjør vi ikke?). Folk kommer tilbake fra slike foredrag og sier: «Hun motiverte meg virkelig» eller «hun motiverte hele gruppen vår» eller «jeg følte meg motivert av å høre henne». Det samme hender når folk har hørt på lydkassetter, sett på «motiverende» videokassetter eller også etter å ha lest en «motiverende» bok.

Min tolkning av dette er at konferansetaleren har fanget deres oppmerksomhet og underholdt dem. Foredragsholderen kan ha lært deg noe viktig om ditt liv, verdier, og syn på ting. Eller kanskje inspirert deg. Men hvis alt du gjør er å referere taleren og snakke om erfaringen, da motiverte ikke taleren deg. For dersom du virkelig ble motivert av taleren, ville vi legge merke til noe spesielt hos deg. Du ville foreta deg noe. Vi ville observere målrettet innsats.

Resolusjoner / forsetter

Å gjøre en resolusjon er heller ikke motivasjon. Om jeg spør en forsamling om hvor mange som har satt seg et nyttårsforsett, vil de fleste i forsamlingen øyeblikkelig rekke opp en hånd. Det neste spørsmålet er om forsettet gjelder å slanke seg eller mosjonere mer, og nesten like mange hender rekkes opp og mye latter og fnising følger.

Uheldigvis, det å foreta et nyttårsforsett er ikke det samme som å ha viljen til å gjennomføre det - det avslører spørsmålet om hvorvidt resolusjonen ble gjennomført. For de fleste er viljeserklæringer på nyttårsaften av kortvarig karakter. Det er klart for meg at en resolusjon er et begjær, et ønske eller kanskje en visjon, men forsetter er ikke det samme som å være motivert.

Vedvarende innsats

Lærdommen om hvordan det vanligvis går med nyttårsforsetter, gjør at jeg må utvide definisjonen av motivasjon. Det er sant at jeg, om jeg kun skulle bruke ett ord for å beskrive motivasjon, ja, så ville det være innsats. Men, dersom jeg får to ord til rådighet, velger jeg «vedvarende innsats».

Slik det er med nyttårsforsett, vi viser en «midlertidig motivasjon», dvs. innsats over en kort periode. Kanskje vi melder oss på i et helsestudio, og kanskje går vi til helsestudioet en tre, fire ganger de første to ukene. Kanskje varer det tre, fire uker, men vi ender opp med å kutte ut treningen.

Det vi ser her er en «midlertidig innsats». Vi ser innsats, men bare så lenge det passer. Vi ser engasjement, men bare inntil det dukker opp en hindring eller barriere. Så snart det dukker opp andre krav i våre liv blir treningen ubeleilig og «engasjementet» vedrørende treningen opphører. Eller hva med den morgenen vi våkner opp trøtte og bestemmer oss for å bli i sengen og hoppe over treningsrutinen? Vi var «motiverte» så lenge det var lett, men når vi møter motstand innser vi at forsettet ikke var så viktig likevel. Vanligvis, når vi står ansikt til ansikt mot en hindring av et eller annet slag forstår vi raskt hvor motivert vi i virkeligheten er.

«Vedvarende innsats» over en tidsperiode er min beste forståelse av hvilken motivasjon som trengs for å oppnå noe av betydning i ens liv. Og vedvarende innsats over en tidsperiode krever noe som er vanskelig, det krever at du må foreta valg. Du må prioritere - og noen ganger krever det at du må ofre noe.

. Ta eksemplet med boken jeg ønsket å skrive i så mange år. Å skrive en bok krever virkelig engasjement. Det krever også at jeg forstår at jeg ikke alltid kan gjøre det jeg måtte ønske. Jeg må prioritere hva som er viktig for meg på det tidspunktet i mitt liv. Dersom det å skrive en bok er så viktig for meg (les: har høy prioritet) kan jeg måtte foreta noen vanskelige valg. Hva det innebærer avhenger av om jeg har masse fritid til disposisjon, ellers må jeg sannsynligvis ofre noen aktiviteter jeg er vant til å gjøre - for at jeg kan å få tid til å skrive. For å kunne vie vedvarende innsats for å oppnå noe viktig i livet, må jeg lære å fokusere, prioritere og noen ganger ofre. I mitt tilfelle, når jeg virkelig blir seriøs om å skrive en bok (motivert) har jeg besluttet å oppgi å se på TV om kvelden. Jeg vil vie den tiden til å skrive på boken.Case 1: Det å skrive en bok

. Hva med min venn som vil starte egen bedrift? For ham å sette inn den vedvarende innsatsen som trengs for å oppnå målet kreves en større selvransakelse og utvilsomt større ofringer. Golf er en av hans lidenskaper og er en viktig del av hans liv. For de neste to årene må han nok bruke det meste av hver weekend til å arbeide med å få forretningen opp og stå. I tillegg må han ofre noe av sin livsstil, fordi hans inntekter ikke vil bli som nå. Valget er hans, men forskjellen på å ønske seg noe og å oppnå det krever at han må gjøre slike valg. Og i de fleste tilfeller, for å kunne opprettholde vedvarende innsats mot noe, må vi prioritere aktivitetene i våre liv. Legg også merke til, at dersom vi alt har travle liv, må vi høyst sannsynlig bytte ut noe vi nå gjør for å kunne engasjere oss for nye mål. I min venns tilfelle tror jeg ofrene blir for store til at han får sitt ønske oppfylt.Case 2: Starte en bedrift

. Hva med han som ønsker å gå tilbake til universitetet for å fullføre sin utdanning? Det å bringe opp en familie for en eneforsørge, og ha en full jobb i tillegg er meget krevende. Det å studere deltid betyr å måtte gi opp å slappe av foran TV'en etter at ungene er i seng om kvelden. I tillegg må han oppgi fritiden i weekendene og antakelig ha mindre sosialt liv. Prioritering av dette slaget er ytterst vanskelig og i møte med dem finner vi ut hvor motiverte vi virkelig er for å nå våre mål.Case 3: Ta videre utdannelse

Motivasjon som et indre anliggende

Vi har hittil sett på motivasjon under definisjonen av at det er «vedvarende innsats». I neste artikkel skal vi se på hva som ligger til grunn for en indre motivering som får folk til å delta og yte stor innsats for bedriften.

----------

Artikkelforfatter Oddvar Eikeri er direktør i ProPartners AS, og har studert Just-in-time inngående i over 20 år. Han har skrevet bøkene: «Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon», «Materialadministrasjon. Kapital- og produksjonsstyring» (NKI-forlaget), samt «Fra Materialadministrasjon til JIT-drift» (Vett og Viten, 2002)eikeri@propartners.no

www.logistikk-ledelse.no© 2005