To hovedutfordringer for ny CargoNet direktør

De to utfordringene som Are Kjensli sier han vil ta tak i med en gang er å få lønnsomhet i Sverige, og tilpasse kapasiteten i Norge til markedet. Disse sakene må løses innen kort tid mener han.

Christian Ryg

Are Kjensli uttrykker stor respekt for det arbeidet Kjell Frøyslid har utført og de målene han har nådd i sin tid som adm. direktør for CargoNet. Han fremhever at det går veldig bra i Norge. Selskapet har utmerkede kunderelasjoner og går med overskudd.

- Produktene er klare og tydelige, og vi ser en sterk etterspørsel, som det faktisk krever innsats å møte. Nettopp fordi etterspørselen er så sterk så har vi fått en ekstra utfordring. Mange vil karakterisere det som et luksusproblem å ha større etterspørsel enn vi kan dekke, men jeg ser det absolutt ikke på den måten. Vi har en reell utfordring som vi løpende må jobbe med. Dette forventer også våre kunder at vi gjør, sier Kjensli, som mener de raskt må investere i nytt materiell, eller leie inn materiell som egner seg driften slik den er i dag og skal være framover.

- CargoNet må øke i Norge; både på Dovre- og på Nordlandsbanen. Vi har allerede satt i gang nok en avgang hver vei på Bergensbanen. Når det gjelder trekkraft, vil det etter hvert bli påkrevet å fornye lokomotivparken. Dette krever store investeringer, og må sees i et langsiktig perspektiv. Det kan også være aktuelt å se dette i sammenheng med innleie.

Hva skal så skje i Sverige? Kjensli understreker at man ikke bare kan løfte CargoNets norske løsninger til nabolandet. Det er forskjeller, og for Sverige kreves det svenske løsninger. Man må fokusere mer på høyfrekvente pendler og forenkle en del operasjoner. Her har man så langt kjøpt kapasitet av Green Cargo, som ikke har rendyrket pendelkonseptet. Kjensli mener det er viktig å vise en positiv utvikling i Sverige i løpet av neste år.

Framtiden for bane

Kjensli oppfatter jernbanen som en framtidens godsbærer. Han framhever en rekke fortrinn som banen har, og enkelte som må dyrkes fram. Jernbanetransport er forutsigbar. Det er enkelt å holde rede på nøyaktig hvor gods befinner seg, og når det ankommer.

Særlig i Tyskland, men etter hvert i hele Europa, er avgiftsnivå kraftig stigende, og trafikktettheten på veiene et økende problem. Politikere og myndigheter i hele Europa er veldig opptatte av jernbanen og dens framtid som avlaster i transport. Banen har stort potensial i europeisk sammenheng. Men det må arbeides mer med avregulering og standardisering mellom landene, slik at grenseoverskridende transporter går raskere. Dette arbeidet er for så vidt i gang i Europa, og for eksempel kan nye danske lok kjøre både i Skandinavia og i Tyskland.

Kombitransport og systemtog

CargoNet har et utmerket pendelnett i Norge, med hyppige avganger mellom de største byene, såkalt kombitransport. Når det gjelder systemtog - der kunden kjøper hele kapasiteten slik som f.eks. tømmer og flis - har man fått inn konkurranse. Ofotbanen har skaffet seg kunder på dette markedet. I tillegg finnes også Hectorail, Høeghs satsing på jernbane. Kjensli legger ikke spesiell vekt på at disse konkurrentene foreløpig er små. Det skjer ganske sikkert en utvikling der de vil vokse og ta markedsandeler.

- Jeg anser, i likhet med Frøyslid, dette som en sunn utvikling. Konkurranse virker skjerpende på alle. Jeg tror imidlertid at satsing på kombinerte transporter krever store ressurser. Det vil også påvirke våre konkurrenter.

- Hva med utenlandske selskaper?

- Dersom noen av de store, europeiske selskapene ønsker å gå inn i det skandinaviske markedet, så har de utvilsomt ressurser til en slik satsing. Om markedet i Skandinavia eller Norden er stort nok til å være attraktivt for egen etablering, eller om de i tilfelle vil velge et samarbeid med en av de eksisterende selskaper er en annen sak.

- For meg, sier Kjensli, - er det å komme til CargoNet en måte å vende tilbake til utgangspunktet; transport og logistikktjenester. Jeg har arbeidet mange år i transportbrukerkretser, og det blir spennende å være med i utviklingen av et selskap som leverer tjenester til brukerne.

-----------

Are Kjensli (46 år) er utdannet ved Krigsskolen og tjenestegjorde deretter fire år i Hærens Intendantur. Han arbeidet med logistikk, bl.a. som sjef for forsyningskompaniet. Etter sin tid i Forsvaret arbeidet han med transport og logistikk i Aftenposten i tre år. Mest kjent er han kanskje for sin tid som transportsjef og senere logistikksjef for OL på Lillehammer. Her hadde han ansvaret for oppbygging av logistikkfunksjonene og senere gjennomføringsorganisasjonen under lekene. Under selve arrangementet var han stabssjef ved hovedkvarteret på Lillehammer. Etter OL tiltrådte han som logistikkdirektør i Tybring Gjedde. Da Coca-Cola overtok egen distribusjon fra oktober 1997, var han ansvarlig for oppbygging av distribusjonsapparatet og gjennomføringen av denne operasjonen.

I 2000 tok Kjensli over som adm. direktør i Bakehuset Norge. Han beskriver sin tid der som en turn-around operasjon, som resulterte i lønnsomhet, og ble i stillingen til Orkla kjøpte opp bedriften.

www.logistikk-ledelse.no© 2005