iPort viste begynnende skisma: Kampen om Oslofjorden hardner
Kampen om Oslofjorden hardner
Under årets konferanse iPort i Drammen, kom det fram en viss kløft mellom Drammen havn og Oslo Havn. Styreformann Johan Baumann i Drammen havn sa klart fra at med utbygging på Holmen og en ny containerterminal der, ville man gå inn for å ta opp mot 100.000 TEU´s gjennom havna. Disse vil i stor grad komme fra Oslo Havn. Havnedirektør Anne Sigrid Hamran i Oslo tok kraftig til motmæle og stemplet dette utsagnet som unfair og nedsettende.
Christian Ryg
Drammen havn har utarbeidet en brosjyre som sier klart «Vi skal ta godset fra Oslo Havn». Det er å gå over streken, og baserer seg i beste fall på ren uvitenhet, sa Hamran i sitt foredrag om framtidens Oslo Havn. Utbyggingen av Sjursøya skal mer enn kompensere for «tapte» arealer på Filipstad og Sørenga. Med absolutt state-of-the-art utstyr og håndteringsteknikker blir det plass til både dagens volumer og mer til.
Ormsund god test
Raskere mer rasjonelt og med god tilknytning til vei og bane, vil Sjursøya framstå som en topp moderne containerterminal, sa Hamran i sitt foredrag. Flyttingen vil skje i løpet av 2007. Foreløpig skjer en vurdering av operatør på terminalen. Man har dessuten hatt fullskala prøvedrift av håndteringsmetode på Ormsundterminalen. Det har riktignok ikke vært snakket så mye om akkurat det aspektet ved omleggingen der, men man hadde anledning til å få prøvet hvordan effektivisering og miljøforbedring kunne utføres.
Tidligere var det to operatører og all håndtering fra kranene skjedde med frontløftere og reachstackere. Dessuten fantes det ikke noe spesielt datasystem og terminalen var åpen. Arealet var 75 mål og det gikk rundt 105.000 TEU´s gjennom terminalen årlig. Den hadde nådd maksimal kapasitet, og man hadde behov for effektivisering. Etter omleggingen og overgang til RTG kraner, kunne man måle en markert effektivisering i håndteringen. Nå går det rundt 160.000 TEU´s gjennom terminalen. Bruk av kraner og terminaltraktorer stemmer bedre overens med Tollvesenets utstyr for skanning av containere. Det bidrar også til en mer effektiv og raskere strøm av containere gjennom terminalen. På miljøsiden er dessuten støyen vesentlig redusert ved bruk av elektriske kraner på gummihjul, miljøåk som ikke bråker så mye og modernisert ryggealarm som bar piper når noen befinner seg i farlig nærhet. En pussig detalj, sa Hamran, er at naboene nå klager på mindre saker, fordi de store problemene er fjernet.
Store problemer
Hamran la ikke skjul på at det hadde vært store problemer under gjennomføringen og omleggingen i Ormsund. Det var et krav at terminalen skulle være i drift hele tiden. Diskusjonen om layout i terminalen var hard, og kommunikasjonen mellom systemene krevde mye arbeid. Man har oppnådd en effektivisering og høyere total produktivitet, selv om den på dagtid er noe lavere enn tidligere. På landsiden går containere nå raskere gjennom terminalen. Særlig går lastebiltrafikken hurtigere inn og ut i Ormsund.
Havnedirektøren i Oslo mente at man hadde høstet mange og nyttige erfaringer i løpet av omleggingsprosessen i Ormsundterminalen, og selv om omleggingen hadde vært en tung periode, så har den ført til en markert bedring i terminalen.
Ny terminal om få år
Det blir spennende å se hva som skjer på Sjursøya de neste årene. Den gamle oljehavna er under nedbygging. Alle anlegg i dagen skal fjernes, og oljevirksomheten vil benytte 45 mål av området når det er ferdig. I dag er oljehavna på 106 mål. I tillegg til tørrbulk og verksteder vil en ny og topp moderne containerterminal bygges ut i tre etapper. Første del skal være ferdig høsten 2007. Deretter blir trinn 2 ferdigstilt allerede året etter. Trinn 3 er foreløpig ikke tidfestet. Gantrykranene fra Filipstad blir flyttet over til Sjursøya og to nye anskaffes. Dessuten kommer fem nye stablekraner som skal sørge for håndteringen inn og ut av containerstablene.
Det eneste Oslo Havn skal eie, bortsett fra arealet, er kranene. Resten skal operatørselskapet sørge for. I løpet av høsten blir det avgjort hvem som blir operatør. Som Hamran litt ironisk sa; vi eier kranene, fordi de er så dyre at dersom operatøren måtte investere i disse, ville de oppstå et monopol i havna! Det er altså ikke endelig avgjort om man får ett eller to selskaper.
Fortsatt er det mye som skal skje på planleggingssiden, før den nye containerterminalen tar endelig form. Man skal vurdere både utstyrstyper og layout i terminalen. Bygninger må settes opp etter at grunnen er renset og dekke lagt. Dessuten må veisiden rustes opp, slik at tilkomst til terminalen blir best mulig. Godssporet til Alnabru ligger allerede der, men må sannsynligvis også rustes opp og legges nytt ute i terminalområdet. Sjursøya har en prislapp på rundt en milliard kroner. Men etter salget av Tjuvholmen og med avvikling av Filipstad, har Oslo Havn godt med penger på bok.
Hamran understreket at i NTP 2006 - 2015 er Oslo Havn og Alnabru markert som noen av de viktigste godsterminalene i Norge. Vi er siamesiske tvillinger sa hun i sitt innlegg under iPort.
Selv om pris på tjenestene alltid vil være viktig i konkurransen om godset og varestrømmene, så betyr kanskje tilgjengelig areal og gjennomløpstid mye. En strømlinjet logistikkløsning blir stadig viktigere.
Drammen på god vei
Drammen havn på sin side la stor vekt på utbyggingen av Holmen. Her blir det om få år anløp av hurtigfergen som skal trafikkere Nord-Frankrike og Spania. Her blir det en stor containerterminal og et knutepunkt for intermodale transporter. Både havnestyrets formann Johan Baumann, og havnedirektør Einar Olsen tok på iPort til orde for sin havn. Man la ikke skjul på at Drammen vil konkurrere om containerne med hvem som helst i Oslofjordområdet.
Med jernbanespor og ny vei/bane bro til Lierstranda og terminalene der, vil Holmen ligge midt i smørøyet for transport både vest og syd fra Drammen. Olsens visjon er at jernbaneterminalen i forbindelse med containerterminalen på Holmen, skal fungere som en form for Oslo syd. Selv om Jernbaneverket foreløpig ikke har sagt verken ja eller nei til planene, er det mye som taler for denne løsningen. E18 og Rv23 sørger for god tilknytning både sydover mot Stavanger og mot Østfold og Sverige. Det gjelder som Olsen sa å gjøre seg attraktiv for brukerne.
For Drammen og omland vil en ny terminal på Holmen bety mye. Det ble pekt på at man har et stort omland med mye industri og handel bare en halv times kjøring fra Holmen og den nye terminalen.
Olsen pekte i et intervju i Logistikk & Ledelse i sommer på mulighetene. Han sa den gangen at man allerede har mer enn tredoblet arealet i havna i de siste årene, og at det vil komme ytterligere utvidelser både på Holmen og langs Lierstranda. Når Holmen er ferdig utfylt mot fjorden, får man gode dybdeforhold. Det eneste stedet i fjorden der man har hastighetsbegrensninger, er Svelvikstrømmen som har syv knops grense.
For Drammen by er det dessuten av stor verdi å flytte jernbaneterminalen fra dagens plassering midt i byen. Her vil det reise seg en ny bydel med boliger og forretninger, som får en attraktiv plassering.
Det blir spennende å følge utviklingen og se om konkurransen mellom de to havnene innerst i fjorden blir stadig hardere, eller om Oslo fortsatt stikker av med containerne.
www.logistikk-ledelse.no© 2005