Little boxes - del 4:

Eksamen - og refleksjon

De tre siste semestrene har vært spesielt lærerike for meg. Da jeg sommeren 2002 kastet meg inn i den revolusjonen som pågår innen utdanningsvesenet generelt, og lærerutdanningen spesielt, visste jeg lite om hva jeg gikk til. Det vet jeg nå. La meg avrunde og konkludere.

Stein Smaaland

«Målet for opplæringen er å ruste opp barn, ungdom og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre - ikke å løse eksamensoppgaver og mestre utfordringer alene» (Theo Koritzinsky).

Vi innledet i artikkelseriens første del med utdanningsapparatets historiske utgangspunkt og lærernes kvalitetssystem - et gjennomarbeidet læreplanverk. I andre del så vi på utdanningen i et internasjonalt perspektiv og konkretiserte deretter dette i vår nasjonale lærerutdanning, nærmere bestemt i den praktisk-pedagogiske lærerutdanningen. Tredje del presenterte «sannhetens øyeblikk», de kompakte 45 minuttene da lærerens og elevenes verdener brynes mot hverandre, og ny kunnskap skapes.

I kvalitetens ånd antar jeg det ikke er overraskende for deg at jeg konkluderer med at det finnes åpenbare forbedringsområder, både i utdanningssystemets bakkekontakt, i lærerutdanningens kundeorientering, og - ikke minst - i metodene som anvendes i opplæringen av den neste generasjon, dvs. i selve klasserommet, jfr. figur 1.

Men før vi fortsetter med denne sluttevalueringen, la oss se litt på lærerstudiets avslutning: eksamen.

PPU-eksamen

De fleste av lærerstudentene jakter på 60 studiepoeng, fordelt med 30 i pedagogikk, og 15 i to didaktikk-fag.

For å kunne smykke seg med poengene, omfatter den nye lærerreformen en ny læringsstrategi der læring, skriving, veiledning og innleveringer skjer spredt utover i semestrene, jfr. figur 2. Alt på ITL - læringsplattformen til Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS).

Læringen underveis bestod av månedlige samlinger der faglige ressurser presenterte ulike fagområder, av og til godt koordinerte med det vi skulle gjennomføre i de etterfølgende praksis-

ukene (jfr. seriens del 3). Samt noen kompakte ukesamlinger på Sundvolden, der vi også fikk trent oss i spesielt kritiske problemstillinger. Underveis plasserte vi utførte oppgaver i våre elektroniske mapper. La oss hente frem noen oppgaveeksempler innenfor mine fag;

Pedagogikk;

Matematikk-didaktikk;

IKT-didaktikk;

Mot slutten av det siste semesteret ble vi bedt om å supplere disse elektroniske innleveringene med en manuell innlevering. Selv skulle jeg levere pedagogikk og IKT-didaktikk i en fysisk mappe, som vi skulle forsvare i en muntlig eksaminasjon i desember, mens matematikk-didaktikk ble levert i en separat mappe for en ren teoretisk vurdering, jfr. figur 3.

Så nærmet eksaminasjonsdagen seg; mandag den 8. desember, kl. 09:00, Rica Plaza, Drammen

Det ble en trivelig seanse, der jeg, imidlertid, i min aldrende nervøsitet flyktet unna spørsmål som jeg burde ha tatt meg tid til å reflektere grundigere over der og da.

Men jeg overlevde. Og skulle ta kontakt senere for å få resultatet, jfr. faktaruten «Karakterskalaen».

Dett var dett. Halvannet år sammen med dagens og morgendagens lærere. Det hadde vært en lærerik erfaring.

En systemevaluering

La meg fortsette med noen oppsummerende kommentarer til selve PPU-studiet.

Etter gjennomført teoretisk (pedagogikk og fagdidaktikk) og praktisk (undervisning på skoler) utdanning i tråd med rammeplanen (UFD 2003) er jeg imponert over det apparatet som er satt i sving. Vi har tilgang til et teoretisk kompetanseberg (Smaaland 21/11, 1/12, november 2003), og et gjennomarbeidet planverk, både i form av læreplaner, skriftlig litteratur og rapporter, elektroniske modeller og systemer.

Da studiet ble innledet skulle vi sette opp våre egne læringsmål (jfr. del 3). Jo lenger jeg kom i studiet, jo flere pensumbøker jeg absorberte, jo flere læreplaner jeg forstod, jo mer politikk jeg ble oppmerksom på, desto mer forstod jeg at mine egne læringsmål var ganske nære den teoretiske ambisjonen.

Men praksis var dessverre annerledes.

Jeg er altså mindre imponert over iverksettelsen av ambisjonene og ideene. Det synes også som om alle lærere er inneforstått med at læreplanverket og målene henger langt over det skolehverdagen har rom for. Så jeg tør, i næringslivets ånd, kalle læreplanverket for et visjonssystem, ikke et operativt styringssystem, og i alle fall ikke et fungerende kvalitetssystem.

Jeg ble også etter hvert skeptisk til om viljen og kompetansen var til stede i hele lærerkorpset til;

«Dyrking av individualismen har infisert lærernes yrkeskultur Lærerne vokter nidkjært over sin autonomi» (Andy Hargreaves).

Utdanningsvesenet versus næringslivet

Det er mange paralleller mellom skole- og bedriftsvesen. Jeg hadde dessverre nesten sett meg blind på disse. For det er også noen forskjeller som det er nødvendig å ta høyde for (Kohn 1993);

Kompetanseutvikling av lærere, ikke bare i pedagogikkteori, men i ledelse og menneskekunnskap synes også å være en mangelvare.

Dersom ambisjonen om tilpasset opplæring og individuell rådgivning skal opprettholdes, må skolene enten ha mindre klasser eller flere lærere pr. klasse, slik vi for så vidt hadde gode erfaringer med i løpet av praksisperiodene.

Men vi har jo også (minst) et annet alternativ; Å endre ambisjonen fra øket lærer/elev-kontakt til større klasser og mer selvstendig ekte teamarbeid, først og fremst blant og mellom elever, men også blant og mellom lærere, og selvfølgelig også mellom lærere og elever, og på tvers av fagområder.

Ytterligere noen omdreininger av planlegg-utfør-studer-iverksett-spiralen er åpenbart på sin plass, jfr. figur 4 (Smaaland 2000).

PPU-eksamensresultat

Og så fikk jeg resultatene fra mappeeksamenene. B i pedagogikk, B i IKT-didaktikk, og E i matematikk-didaktikk, jfr. faktaruten «Karakterskalaen» foran.

Jeg skal ikke syte over dette, men jeg synes det er snodig at karakteren på to mapper som jeg selv opplever som relativt like, jfr. figur 2 foran, legger seg på hver sin ende av karakterskalaen. Kan evalueringsprosessen være «ute av kontroll» (Wheeler 1992)?

«Karakterer er en uskikket rapport for en upresis dom fra en forutinntatt og ustadig dommer om i hvilken grad en elev har absorbert en udefinert mengde materiell» (Paul Dressel).

Hva kan vi lære av dette?

Norge ligger godt an i iverksettelse av de nye utdanningsreformene (jfr. del 2).

PPU-studiet vant i fjor førstepris for utstrakt bruk av IT (ILS).

Dette, og mere til, vil resultere i at den neste internasjonale kompetanseundersøkelsen som gjennomføres blant elever, vil dokumentere at Norge er blant de fremste i verden. Vi trenger ikke å være spåmenn for å slå dette fast. Når det investeres i grunnleggende forbedringer av en organisasjons prosesser, så blir alltid resultatet varig bedre. Dette er en uomtvistelig kvalitetslov. Men, som i absolutt alle endringer, så eksisterer det alltid noen barnesykdommer.

«Læreryrket er en kjerneprofesjon, det er nøkkelrollen for å gjennomføre endringer i dagens kunnskapssamfunn For at profesjonell læreropplæring skal være effektiv, må den være en integrert del av hvordan hele skolesystemet lærer å forbedre seg og å være endringsdyktig over tid» (Andy Hargreaves og Ivor Goodson).

Referanser

-----------------

Karakterskalaen

PPU's vurderingskriterier (iht. de europeiske normer);

-----------------

Little Boxes

And they all play on the golf-course, And drink their Martini dry, And they all have pretty children, And the children go to school. And the children go to summer camp And then to the university Where they all are put in boxes And they all come out the same. And the new go into business, Or marry, or raise a family, Or we may get put in boxes, Little boxes; Are we same? There's a closed one, and an open one, And a curious and a happy one, And we all have opportunities, Which we choose among ourselves

-----------------

Artikkelforfatter Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.no

www.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004