Ny drivlinje på bakhjulsdrevne Transitmodeller: Sterkere enn noen gang før
Ny drivlinje på bakhjulsdrevne Transitmodeller:
Sterkere enn noen gang før
Ford lanserer nå en ny drivlinje til sine bakhjulsdrevne Transitmodeller. Dagens største motor på 125 hk fases ut til fordel for to nye varianter på henholdsvis 137 og 115 hestekrefter. Den største har et dreiemoment på hele 375 Nm, og sammen med en nyutviklet 6-trinns girkasse fremstår Transit som både sterkere, mer fleksibel og mer økonomisk enn noen gang før.
Henning Ivarson München
Da dagens generasjon av Ford Transit ble lansert i år 2000 hadde ingeniørene klart det kunststykket å konstruere et understell og en plattform som både kunne utstyres med forhjulstrekk og bakhjulstrekk. I tillegg et svært bredt utvalg av eksempelvis lengder og høyder på kassebiler, chassis med enkelt eller dobbelt førerhus, buss og kombi, ble på den måten utvalget av modeller enda større. Muligheten for en optimal tilpasning etter bruksformålet har utvilsomt vært en viktig faktor til at Transit i mange år har vært Europas mest solgte varebil. Men med et beskjedent salg her i landet, er utvilsomt Norge et «annerledesland» også i Transitsammenheng.
Bedre drivstofføkonomi
Mens de forhjulsdrevne modellene er utstyrt med 2,0-liters Duratorq turbodieselmotorer, har de større og tyngre bakhjulsdrevne Transitmodellene til nå vært utstyrt med 2,4-liters motorer med effekter på 90 og 125 hk. Tatt i betraktning av at det tilbys modeller med totalvekter opp til nærmere 4,3 tonns totalvekt, har ikke akkurat dagens Transitmodeller vært overmotorisert.
For å imøtekomme både det generelle presset fra brukerne om stadig bedre drivstofføkonomi og den økende etterspørselen etter varebiler som kan kjøre uanstrengt med tungt lass, har Ford nå videreutviklet 2,4-liters Duratorqmotoren på en rekke områder. Resultatet har blitt en oppgradert utgave av basismotoren på 90 hk og to nye på respektive 137 og 115 hk som erstatter dagens 125 hester.
Common rail og variabel turbogeometri
Ifølge Ford Motor Norge er det kun 137 hesteren som blir tatt inn her i landet. Den har motorbetegnelsen TDCi hvilket tilkjennegir at den har common rail - et innsprøytningssystem Ford nå har montert i over 1 million biler. Transitmotoren benytter andre generasjons common rail, og er en videreutvikling av det som ble introdusert på 2-liters motorene til de forhjulsdrevne modellene for et par år siden.
Ifølge produsenten har den nye motoren også fått en rekke andre oppgraderinger for å oppnå målene om økt effekt, lavt drivstofforbruk og mindre støy og vibrasjoner. Den er blant annet utstyrt med en kraftig turbo med variabel geometri som bidrar til høyt dreiemoment over et bredt turtallsområde. Maksimalt moment er på hele 375 Nm ved 2.000 o/min, og hvor 210 Nm er tilgjengelig allerede ved 1.000 omdreininger. Dette er ikke bare den kraftigste dieselmotoren til Transit noensinne - målt i Newtonmeter hevder den seg også helt i toppen sammenlignet med konkurrerende merker.
Den presise forbrenningen som oppnås ved hjelp av common railsystemet skal ifølge Ford avverge at oljen ikke blir forurenset av drivstoffavleiringer, og medvirker til at serviceintervallene er på 25.000 kilometer.
Nye hydrauliske motorfester skal forhindre at motorvibrasjoner forplantes over i karosseriet, og et 2-massers svinghjul på motoren fjerner på sin side vibrasjoner som ellers kunne blitt overført til førerplassen via girkassen.
Felles for de to nye motorene er lavt støynivå og drivstofforbruk, samt elektronisk kontroll av motor og girkasse som overstyrer feil fra sjåføren. Som eksempel trekker Ford frem turtallsbegrensing ved igangkjøring og en belastningsdemper i svinghjulet som beskytter drivverket ved grove bomgiringer.
Ny 6-trinns girkasse
Til den nye motoren er det også tatt frem en ny 6-trinns girkasse som er kraftig nok til å tåle det høye momentet. Fordelen med det ekstra giret er først og fremst at motorturtallet holdes lavt i høye hastigheter og således bidrar til redusert forbruk. En annen fordel er at sprangene mellom girene er mindre enn på en 5-trinns kasse. Dette gjør at sjåføren lettere kan velge et optimalt turtall i forhold til belastningen.
Transit med 137 hesters motor og den nye 6-trinns kassen kan forøvrig spesifiseres med bakakselutveksling på 3,77 eller 4,27.
Stor kjøreglede
Da Ford inviterte til prøvekjøring av den drivlinjen i Tyskland, var det en stund siden vi hadde kjørt Transit. Det ble et på alle måter trivelig gjensyn med modellen. Riktignok kan man hevde at interiøret i Transit ikke er det mest spennende eller futuristiske. Snarere litt grått og kjedelig. Den høye sittestillingen og manglende rattregulering er også noe uvanlig. Har man en normal kroppsbygning, sitter man imidlertid svært godt. Med unntak av noe små speil er også sikten upåklagelig. Det er derimot når man får fart på hjulene at Transit viser sin styrke. Kjøreegenskapene er i toppklasse, med presis styring og gode bremser. Enten vi lå på autobahn i hastigheter langt over det som er tillatt i Norge, eller vi kjørte på svingete småveier mellom de mange dorfene nord for München, hadde vi følelsen av å kjøre på skinner.
Den nye motoren har nesten krefter i overflod, og med 800 kilo i varerommet akselererte den uanstrengt selv i kraftige motbakker. Periodevis følte vi riktignok at kreftene ikke var temmet helt. Turboen gir sjåføren et lite spark i ryggen når man passerer 1.800 omdreininger og gir litt assosiasjoner til Saabs første «råe» turbomotorer.
6-trinns kassen er utstyrt med trippelsynkronisering som gir presise og silkemyke girbevegelser. Tatt i betraktning at Transit forsatt har en relativt lang gulvmontert girspak er dette uvanlig bra. Sjette giret bidro til at motorturtallet ikke var på mer enn drøyt 2.000 omdreininger ved 100 km/t.
Transit gir sjåføren stor kjøreglede, og enkelte hevder sogar best i klassen. Med den nye drivlinjen blir kjøringen enda mindre anstrengende i tillegg til at forbruket holdes nede. Legger man til konkurransedyktige priser og et stort utvalg av modeller, burde alt ligge til rette for økt popularitet.
www.ford.no
www.logistikk-ledelse.no© 2004