Transportbrukernes Fellesorganisasjon:

Statsbudsjettet 2005

Når dette leses er det kun kort tid til regjeringen legger frem budsjettforslaget for 2005. Det er med stor forventning vi ser frem til det siste budsjettforslaget for denne stortingsterminen.

Regjeringspartienes Sem-erklæring la grunnlaget for økt satsing på infrastrukturinvesteringer. Når vi snart går inn i det siste året i inneværende handlingsplanperiode, får vi svar på om det er vilje til å oppfylle Sem-erklæringen. Budsjettforslaget vil også vise om regjeringen er villig til å redusere etterslepet i vei- og jernbaneinvesteringer og dermed skape tiltro til at den nylig vedtatte rammen for neste handlingsplanperiode vil bli fulgt opp i budsjettsammenheng. Det er viktig å sørge for at etterslepet i vei- og jernbanebevilgningene reduseres mest mulig og som et minimum ikke øker ytterligere.

Tidspunktet for å satse på infrastruktur er svært gunstig. Det er fortsatt ledig kapasitet i anleggsbransjen. Ledigheten i bygg og anlegg er blitt noe redusert de siste månedene, men det er fortsatt nesten 6.000 ledige innen denne sektoren. Dette innebærer at økte infrastrukturinvesteringer ikke vil lede til økt press og overoppheting av norsk økonomi.

Jernbanen bør settes i stand til å ta sin del av persontransportene i de tettest befolkede områdene i landet vårt. For å bidra til målet om å overføre godstransport fra vei til bane, må det også bygges nye krysningsspor som sikrer fremkommeligheten for godstogene.Tilstrekkelige bevilgninger er nødvendig for å sikre god fremkommelighet og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Dette vil også bidra til færre ulykker med drepte og alvorlig skadde.

På årets Transportbrukerkonferanse vil næringslivsledere fra ulike bransjer belyse hvor viktig infrastrukturinvesteringene er for bedrifter i alle deler av landet. På denne måten og gjennom paneldebatten på konferansen, håper vi at våre samferdselspolitikere kan få enda bedre argumenter når slaget om budsjettkronene skal stå i høst. Vel møtt i Sarpsborg!

Jan-Terje Mentzoni

--------------

Vei er god næringspolitikk

Bedre infrastruktur er et av de beste tiltak for å styrke verdiskapingen og trygge arbeidsplassene i Norge. Bedriftene i Norge sliter med et avstandshandikap i forhold til konkurrentene i utlandet. Vi bør derfor ha bedre infrastruktur enn våre konkurrentland.

Siri Bjerke, direktør NHO

Infrastruktur er investeringer som øker vår samlede evne til verdiskaping i fremtiden. Det er derfor positivt at et klart stortingsflertall sørget for økte investeringsrammer til vei og jernbane ved behandlingen av Nasjonal transportplan 2006-2015 tidligere i år. Bevilgningene til vei skal økes med en milliard kroner per år. Dette er et viktig skritt i riktig retning for økt verdiskaping og tryggere veier.

Næringslivet i Norge sliter med langt høyere transportkostnader enn konkurrentene i Europa. Mye av kostnadsforskjellene skyldes vårt avstandshandikap. Norsk industri er derfor spesielt utsatt for dårlig kvalitet på infrastruktur. En undersøkelse utført av Transportbrukernes Fellesorganisasjon i fjor viste at transportkostnadene sto for nær seks prosent av omsetningen i industrien, det vil hele 28 milliarder kroner i 2001. I den mest transportintensive næringen, prosessindustrien, utgjorde transportkostnadene åtte prosent av omsetningen, eller cirka 13 milliarder kroner. Transportkostnader er av stor betydning for konkurranseevnen. Et flertall av bedriftene svarer at transportkostnadene har betydning for hvor de velger å lokalisere produksjonen. Økte investeringer i infrastruktur og bedret fremkommelighet kan utløse store kostnadsbesparelser for norsk næringsliv. Vi kan dermed trygge mange arbeidsplasser som er spredd utover det ganske land, og som i mange tilfeller utgjør selve ryggraden i distrikts-Norge.

Det vil koste ca. 200 milliarder kroner å bygge ut stamveinettet til fullgod standard. Like mye koster det å sikre brukbar standard på øvrige riksveier. Med dagens investeringsnivå kan ikke dette oppnås i overskuelig framtid. Investeringene i infrastruktur bør derfor øke og det bør stilles krav om lønnsomhet når samfunnets midler til infrastruktur fordeles.

Stortinget må nå følge opp sine egne intensjoner om en milliard mer til vei hvert år fremover. Dette må skje gjennom konkrete bevilgninger i de årlige statsbudsjett. Med disse midlene kan en rekke nye prosjekter realiseres og i gangsatte prosjekter forseres. Det er særlig viktig å fjerne flaskehalser i transportkorridorene inn/ut av landet og mellom regionene. Dette vil være et viktig bidrag til verdiskapingen i Norge og et skritt i riktig retning for næringslivet.

Næringslivets Hovedorganisasjon støtter Veivalg 2005-alliansen

(se ).www.veivalg2005.no

Europeisk transportpolitikk

Jacques Barrot ny transport-kommissær

Franske Jacques Barrot er nominert som arvtaker etter Loyola de Palacio. Han vil ta over ansvaret for Kommisjonens transportpolitikk 1. november i år. DG Transport and Energy er blitt delt i to, som følge av utskiftninger og flere medlemmer i Kommisjonen. Barrot skal altså lede et «departement» som kun skal konsentrere seg om transportrelaterte spørsmål. Barrot er 67 år gammel, utdannet jurist og en nær alliert med den franske presidenten Jacques Chirac. Han kommer fra stillingen som kommissær for regionalpolitikk.

Fraktrater øker i høst

Kostnadene ved å frakte gods sjøveien øker. Linjekonferansene, herunder Trans Atlantic Conference Agreement (TACA), mener at prisøkningen kan legitimeres av økte kostnader. Det er blant annet olje som er blitt dyrere.

Lufthansa Cargo nedbemanner

Innen 2006 skal Lufthansa Cargo ha kuttet nesten 500 stillinger (10% av staben). Styreleder Jean-Peter Jansen sier til The Needham Report «Vi står ovenfor et ekstremt ustabilt marked, og i tillegg knallhard konkurranse. Tiltakene er nødvendige for å oppnå varig profitt». Kuttene kommer først og fremst i administrasjonen.

Reduksjon av privatbilisme kan få sosiale konsekvenser

Seniorforsker Karen Lucas ved universitetet i Westminister konkluderer med at politikere som går inn for å redusere bilbruk, må ta i betraktning de sosiale konsekvensene. Særlig vanskeligstilte grupper kan få problemer med å delta i samfunnslivet. Lucas har nettopp fullført et prosjekt som analyserer hvordan transportpolitikk i Storbritannia bør føres, for å unngå sosial isolasjon. Hun advarer politikere mot å prøve å redusere bilbruken, uten å ha lokale servicetilbud og effektiv kollektivtransport. Les mer på.www.euractiv.com

www.logistikk-ledelse.no© 2004