Prøvekjøring av Scania R-serie:

Tana - Trondheim på første klasse

Norsk Scania har nylig avsluttet sine to karavaner som har gitt sjåfører og bileiere over hele landet god anledning til å studere og prøvekjøre de nye R-serie langtransportbilene. Vi overvar karavaneavslutningen i Finnmark og fikk anledning til å prøvekjøre R-serien sydover til Trondheim. Det ble en svært komfortabel tur.

Henning Ivarson Tana Bru

Å si at det krydde av folk på Tana Bru da Scaniakaravanen gjorde en stopp der for noen uker sider, er nok en mild overdrivelse. Men tatt i betraktning at tettstedet ikke akkurat er overbefolket og at det er omtrentlig 140 km til Kirkenes i øst og 350 km til Alta i vest - var regiondirektør Torbjørn Hagen i Norsk Scania svært godt fornøyd med oppmøtet også her. Han kunne fortelle om stor interesse rundt de nye bilene alle stedene som karavanen hadde vært innom hans region.

Jevnt og trutt svingte det lastebiler inn på den store parkeringsplassen, hvorfra sjåførene på sin særegne slentrende måte gikk bortover mot de fire nye R-bilene med hendene dypt i lommen. Etter prøvekjøringen var det mer liv i de fleste av dem, og alle tilbakemeldingene vi overhørte gikk på at Scaniaen nå var blitt enda mer stabil og god på veien.

Det begynner å bli tradisjon at fagpresserepresentanter får anledning til å kjøre karavanebiler fra nord til sør eller omvendt. Mens vi de siste årene har holdt oss på norske veier, skulle ruten denne gang gå gjennom Finland og Sverige. Rent prøvekjøringsmessig var dette litt skuffende, men så lenge vi hadde et tidspress på å komme oss ned til Trondheim var dette selvfølgelig det mest naturlige valget.

Første etappe foregikk med en 3-akslet Topline trekkvogn og trippel tralle med full sideåpning. Med den største V8-motoren på 580 hk svakt buldrende under bena og 2.700 Nm tilgjengelig mellom 1.100 og 1.300 motoromdreininger bød ikke flate E6 langsmed Tanaelven på de store utfordringene. Men veien er smal og full av hiv, og krever full konsentrasjon fra sjåførens side. Får heller vente med å titte nærmere på alle detaljer og prøve ut nye finesser til vi er i Finland, tenker jeg.

Tre kvarter senere krysser vi grensen ved Utsjoki, og etter et langt stopp er vi endelig klare for å rulle videre. Forsinkelsen skyldtes forøvrig en overivrig finsk toller som ikke bare skulle plombere samtlige dører i semien, men som også «the hard way» lærte at man alltid skal åpne en fullastet semi bak, og under ingen omstendighet noen av sidedørene - i hvert fall ikke hvis du ønsker å låse dørene igjen uten å måtte begynne å losse. Heldigvis valgte tolleren en dør rett over støttebena på semien, så ved å sveive ned disse fikk vi dørene igjen.

Logisk instrumentering

Dermed bar det avgårde videre sydover mot Inari og Ivalo, og som ved et trylleslag var veien plutselig blitt fem meter bredere eller deromkring. Tid for utforsking. Før vi startet å kjøre lærte jeg å sette pris på de nye førerstolene, der luksusvarianten kun synes å mangle elektrisk innstilling med minne. Likeledes den nye rattjusteringen som åpnes og låses svært enkelt ved hjelp av knapper på rattstammen. Scania er dessuten fortsatt alene om å kunne trekke rattet såpass «ned» i stolen at man får en tilnærmet personbilvinkling. Rattet er blitt mindre, og er svært godt å holde. Som tidligere meldt er hele dashbordet redesignet med logisk samling av knapper og brytere etter funksjon. Det er også blitt lavere, hvilket gjør at sjåføren ser mer av frontruten og får en bedre romfølelse. Instrumentpanelet består av analoge visere for motorturtall (med variabelt grønt felt), fartsmåler, temperatur, drivstoffmengde og lufttrykk. I tillegg inneholder instrumentet et digitalt display som viser tid, kilometer, og utetemperatur og eventuelt Opticruiseinformasjon.

Ved hjelp av en 4-veisknapp på rattet kan man få opp en mengde tilleggsinformasjon i et annet digitalt display. Dette er standard på norske biler og viser informasjon fra tre kategorier; aksellastinfo, motordata (eksempelvis drivstofforbruk, turbotrykk, ladespenning, oljetrykk) og en tripfunksjon hvor man får oversikt over bruk av både diesel og kjøretid i flere varianter.

Perfekt cruise control

På gode finske veier lærte vi oss fort å sette stor pris på den andre 4-veisknappen på rattet som styrer cruise control. Ved normalt rattgrep faller venstre tommel helt naturlig på denne knappen som - avhengig av retning man trykker - både kan øke og redusere hastighet i tillegg til off- og resumefunksjoner. Enklere kan det ikke bli, og mesteparten av turen fra Tana til Trondheim ble faktisk kjørt uten at vi var i nærheten av gasspedalen.

Bedre opticruise

Nord-Finland er ganske flatt, så heller ikke Opticruise ble satt på de store prøvene her. Vi gledet oss over at betjeningen av det automatiserte girskiftsystemet nå er blitt flyttet opp til en hendel på rattstammen som også benyttes til retarder. Ifølge Scania har Opticruise gjennomgått store forandringer som både gjør at girskiftene skjer raskere og mer korrekt. Tidligere var systemet kjent for ofte «brutale» girskift i lavserien, men dette synes nå å være vesentlig bedre. Styringselektronikken mottar flere inputdata enn tidligere, og kjenner nå blant annet av totalvekten. Dette bidrar til mer korrekt girskift og mindre behov for overstyring. Men i likhet med andre tilsvarende systemer, har fortsatt ikke Opticruise øyne. Systemet trenger derfor periodevis aktiv hjelp fra sjåføren - enten ved å gi klare signaler om hva man ønsker systemet skal gjøre (eksempelvis ved å bruke kickdownfunksjonen på gasspedalen), eller at man overstyrer systemet ved å låse valgt gir eller helt overta kommandoen og kjøre systemet i manuelt «läge». Alt dette gjøres svært enkelt ved hjelp av spaken på rattstammen.

Bedre boforhold

Journalister på tur lever luksustilværelse og sover på hotell. For vår del skjedde det første gang i Saariselkä noen mil syd for Ivalo.

Langtransportjåfører flest bor i bilen, og de kan glede seg over bedre oppbevaringskapasitet og sovekomfort. Scania har blant annet tatt frem en egen bag som er skreddersydd til et av oppbevaringsrommene. Topline førerhuset har fått begge køyesengene på bakveggen, og nå er det den nederste som har den beste komforten med blant annet ekstra god fjæring.

Delte meninger om lavere motortunnel

Dag to startet med bil og henger med krokløftpåbygg og baljer. 50 tonn bil og grus, 420 hesters motor og manuell kasse. Men veien var fortsatt relativt flat, og vi ble på ingen måte noen sinke i karavanen. At de nye R-førerhusene har fått et betydelig flatere gulv oppdaget jeg først og fremst ved at girbevegelsene plutselig ble uvanlig lange. Årsaken er kombinasjonen av at førerhuset er montert høyere på chassiset og at motortunnelhøyden har fått halvert høyden til drøye 14 cm. Da må nødvendigvis girspaken også bli lengre. Fordelen med et tilnærmet flatt gulv er selvfølgelig bedre boforhold. Man kan bevege seg enkelt rundt i førerhuset og sitte i nedrekøyen og ha bena på gulvet uten å ha knærne i brystkassen.

Men som vanlig klarer man aldri å gjøre alle til lags. Enkelte sjåfører syntes det var bedre før, da det var kortere avstand ned til gulvet der man hadde både kaffekopp, papirer og andre nødvendigheter.

Som på skinner

Senere på dagen var det tid til å prøve frysecontainerbilen med Topline førerhus og stor V8´er. Nå var vi kommet inn i Sverige, der «E-fyran» selv så langt nord har en standard som overgår det meste i Norge. Om Scaniaen var stabil og enkel å holde rak i veibanen tidligere på turen, så ble det enda mindre å passe på i sidespeilene nå. Stabilitetsfølelsen ble ytterligere forsterket på dette settet siden den 3-akslede hengeren hadde boggien foran. Det gikk som på skinner ned til Umeå og det var bare å kose seg.

Kjører på knappene

Siste dag gikk ferden sydvestover fra Umeå ned til Östersund og derfra til Trondheim. Endelig måtte vi bli litt aktive bak rattet igjen - veien var jo både svingete og kupert. Men så var det jo også gammelt norsk land vi kjørte gjennom i Östersundtraktene.

Nå var det tid til å prøve den andre semien i karavanen som var utstyrt med den minste V8´eren som nå har fått justert effekten fra 480 til 500 hestekrefter samtidig med at maks moment er økt med 100 Newtonmeter til 2.400 mellom 1.100 og 1.300. Selv kjører jeg alt for lite til å kunne merke forskjellen, men ifølge Scania gjør profesjonelle sjåfører det. I tillegg har de 20 ekstra hestekreftene medført at det har blitt et mer naturlig sprang mellom 12-liters motoren på 470 hk og den kraftigste V8´eren på 580.

Også denne trekkvognen hadde Opticruise. Veibeskaffenheten her tilsa litt mer aktiv styring enn sist. Etter selv å ha blitt betydelig varmere i trøya og fått noen tips og råd fra Norsk Scanias store tekniske orakel Roar Jacobsen (det den mannen ikke vet om Scania er ikke verdt å vite) kjørte jeg store deler av denne strekningen kun ved hjelp av knappene på rattet. I tillegg til tidligere omtalte cruise controlfunksjon benyttet jeg da knappen som kobler retarderfunksjonen inn og ut svært aktivt. Dermed brukte jeg ikke bremsepedalen i særlig grad, men likevel nok til at selv en uerfaren sjåfør merket responsen på de nye elektronisk styrte bremsene og hvor enkle de var å dosere.

Effektiv digital assistent

En av trekkvognene hadde installert en PDA (Personal Digital Assistant) som begynner å bli et svært så vanlig hjelpemiddel i mange bransjer. Scania har tilbudt slike i flere år, og nå er de kommet i både nye hard- og softwarefunskjoner og inngår i produsentens nye fleet managementtilbud som vi skal omtale grundigere i en senere utgave.

I tillegg til faste Pocket-PC programmer som tilpassede utgaver av tekstbehandlingsprogrammer, regneark, webbrowsere etc, har Scania lagt inn flere nyttige funksjoner og programmer. Her kan nevnes visning av en rekke tilleggsdata fra bilen, kjøre- og hviletidsprogram som hele tiden informerer hvor mye kjøretid du har igjen. Og for å si det slik - man er aldri i tvil om når den er brukt opp.....

Likeledes finner man TomTom - et enkelt, men effektivt navigasjonsprogram som hjelper en frem på ukjente veier.

www.scania.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004