Samlokalisert i Bergen:

Nor-Cargo satser på Vestlandet

Den 14. juni i år åpnet Nor-Cargo ny terminal i Bergen. Bygget representerer en milepæl i lokalhistorien på den måten at for første gang er Nor-Cargos transportaktiviteter samlokaliserte. Vi skal ta et raskt tilbakeblikk for på den måte vise hva den nye terminalen betyr både for selskapet og ikke minst for kundene.

Finn T. Lien

Nor-Cargo AS Avd Bergen har en lang historie. Det har sine aner i Det Bergenske Dambskibsselskap AS. På 80-tallet ble selskapet solgt og slaktet. Bergenske Services AS var det selskapet som utgjorde grunnstammen i det som etter hvert ble Nor-Cargo Bergenske AS. Veksten i selskapet skjedde den første tiden gjennom oppkjøp. Her kan nevnes deler av Intersped, spedisjonsavdelingen til CCB, det lokale kontoret til Møreruten og den lokale delen av Norske Godslinjer AS. Samtlige selskap hadde sine lokasjoner, de ansatte ble tatt med og derved ble virksomheten spredt.

Planen om en ny terminal så dagens lys for ca 10 år siden. Ildsjelene var daværende administrerende direktør Jan Andersen og daværende havnesjef i Bergen, Nils Standal. Terminalen ble tidlig lokalisert til Dokkeskjærskaien, men skulle plasseres på en ny del av området. En av årsakene til at det har tatt tid, er at hele tomten er bygget opp ved hjelp av sprengningsmasser fra ulike tunnelprosjekt i Bergen.

70 millioner uten budsjettsprekk

Det koster penger å bygge nytt og man bør så langt som mulig sikre seg at investeringen gir en fornuftig avkastning. I den sammenhengen kan nevnes at det i en periode var noe usikkerhet om aktivitetene skulle fortsette i Dokken-området eller om de meste av havneaktivitetene skulle flyttes ut fra sentrum. Dette spørsmålet ble avklart i januar 2003. Da inngikk Nor-Cargo og Hurtigruten leieavtale med Bergen og omland havnevesen om ny Hurtigruteterminal. Også på dette punktet hadde det noen diskusjoner om hvor Hurtigruten skulle ha sin snuhavn i framtiden.

Byggestarten på godsterminalen var 15. september 2003. Det vil si at det ikke tok mer enn 9 måneder før bygget offisielt ble åpnet. Lars Jønsson AS har hatt hovedentreprisen. I tillegg til at man klarte å bygge terminalen innenfor de avtalte tidsfristene, klarte man også å holde budsjettet. Byggekostnaden var 70 millioner kroner.

Intermodalt knutepunkt

Godsterminalen har et innendørs areal på 7.000 kvm. I tillegg et utendørs areal på 10.000 kvm. Her er det rimelig bra plass for depot av containere samt trailerparkering. Det finnes også 3.100 kvm kontorer.

Bygget ligger strategisk plassert med kai på to sider. Godset som ankommer/ sendes med båt kan således rasjonelt håndteres enten vi snakker om stykkgods eller annet. Terminalen er godt tilrettelagt, slik at båtgods kjøres direkte til oppstillingsplass for distribusjon til kunder. Samtidig står gods som skal sendes klart til lasting.

Containerisert last eller last på hengere håndteres like rasjonelt. Er det snakk om samlast, plasseres lastbæreren ved en av de i alt 35 rampene. Bygget er godt tilrettelagt for lossing på den ene langsiden og utkjøring på den andre. Det bør også nevnes at det er mulig å kjøre hele tog ned på kaiområdet. I praksis har man etablert et meget moderne intermodalt knutepunkt.

Økt tilgjengelighet for brukerne

Når man samler 6 terminaler i én stor forventer man effektiviseringsgevinster. Det har man oppnådd, selv om antallet medarbeidere er stort sett det samme som før samlokaliseringen. Man har valgt å utvide åpningstidene. På hverdager betjenes terminalen fra kl. 00:00 til kl. 22:00. Lørdager er man åpen (også for kunder) fra kl 06:00 til kl 16:00, mens det kun skjer lossing/lasting av båter på søndager. I alt er det 34 medarbeidere som håndterer godmengdene, som årsbasis utgjør mellom 450 og 500.000 tonn.

Effektiviseringsgevinstene framstår i første rekke som kostnadskutt i forhold til det man tidligere hadde. Med 6 tungdrevne terminaler lokalisert til dels langt fra hverandre, ble det mange ekstra løft, samt lite rasjonell produksjon enten man snakker om utgående eller inngående varer. I løpet av det siste året har Nor-Cargos avdeling i Bergen vunnet flere store kontrakter med godsvolumer som man nå kan håndtere kostnadseffektivt.

Hurtigruteterminalen et stenkast unna

Vi nevnte ny Hurtigruteterminal. Denne blir bygget et steinkast fra godsterminalen. Her anlegges det kjøle-/fryselagre på 2.500 kvm. I tillegg kommer 1.700 kvm tørrlastterminal for bl a hurtigrutene. Nor-Cargo Thermo AS har ganske mye termogods fra til Bergen. Naboskapet vil helt klart innebære betydelige synergieffekter ved at terminalene kan drives som ett selskap. Hurtigruteterminalen er planlagt ferdigstilt rundt årsskiftet.

ISPS-koden ble implementert med virkning fra 1. juli. Det innebærer blant annet at hele havneområdet er blitt inngjerdet og med kontroll av all transport til selve havneområdet. Implementeringen utløser kostnader både til investeringer i sikkerhetsutstyr samt til vakthold. Jeg skjønner at man må følge internasjonale avtaler, men vil for egen del tilføye at det kan oppstå en konkurransevridning som følge av eventuelle kostnadsøkninger ved bruk av havneområder.

ISPS-kostnadene, et offentlig ansvar

Det er politisk enighet om målsettingen med å flytte mer gods fra vei til båt og bane. Implementeringen av ISPS-koden er en sikkerhetsforanstaltning. Derfor mener jeg at kostnadene ved så vel iverksettelse som drift bør dekkes via offentlige budsjetter og ikke belastes brukerne. Belastes havnebrukerne, vil vi i andre områder kunne oppleve en vekst i antall terminaler for veibasert transport. Dermed kan det bli mer vanskelig å oppnå målsettingen om etablering av rasjonelle intermodale knutepunktshavner.

Flytter vi blikket til utlandet, finnes det en rekke eksempler på at politiske myndigheter har gitt fordeler til de som produserer intermodale løsninger.

Vi ser klart et behov i Norge for utvikling av et mindre antall større, intermodale terminaler. Faktisk tør jeg i så henseende peke på det konseptet som Bergen havn nå har etablert. Det ligger dog en utfordring i det å kunne tilby en tjenlig infrastruktur, som gjør at en hel region kan nyte godt av nye tidsmessige havneanlegg.

www.norcargo.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004