Tenkte tanker:

Dagfinn Føllesdal, f. 1932

Dagfinn Føllesdal blir av mange ansett som Norges fremste filosof. Med en historie som assistent av Arne Næss, som student av W. V. O. Quine, som professor ved universitetene i Harvard, Oslo og Stanford, som en mester i praktisk kommunikasjon, var jeg rett og slett programforpliktet til å forsøke å få dette kunnskapsberget i tale.

Stein Smaaland

«Føllesdal fremhever betydningen av empati i språklæring» (Donald Davidson).

Etter å ha banket på døren til professor Dagfinn Føllesdal på Universitetet i Oslo et par ganger sendte jeg ham en e-post med forespørsel om et intervju. Dagen etter lå svaret i innmappen.

Et par uker senere, i begynnelsen av juni, svingte jeg inn foran huset i Staverhagan på Tanum, og befant meg snart sittende med en kaffekopp på et støttebord, med fjernutsikt over Oslo-fjorden, og med en smilende og fremoverlent Føllesdal.

Atmosfæren virket åpnere på meg enn jeg er vant med. Foran oss stod noen stuestoler. Men intet stuebord?

- Vi hadde et stort sofabord i stuen tidligere, forklarer Føllesdal, men vi fant at det ble bedre kontakt mellom oss som satt der hvis vi fjernet bordet og i stedet brukte støttebord til serveringen.

Så sant, så sant. Ingen stengsler der i gården, nei.

Bakgrunn

Føllesdal ble født i Askim og fattet tidlig interesse for matematikk, mekanikk, og astronomi. Han var et nysgjerrig individ, og søkte allerede som tenåring etter dype svar, hovedsakelig innen spørsmål om eksistens og «meningen med livet», men det var først i 1956 at han forstod at filosofi skulle bli hans profesjon (Routledge).

Etter en cand.mag. grad i realfag, fant Føllesdal frem filosofisk litteratur, både i Oslo og i Tyskland, ikke minst av Gottlob Frege og Edmund Husserl, som begge på hver sin måte kritiserte psykologiens svar. Dette endte i en artikkel - «Husserl und Frege» - som også ble kimen til et filosofisk masterarbeid for Arne Næss i Oslo. Deretter vandret Føllesdal videre på filosofiens vei, til Amerika, Harvard og språkfilosofen Quine.

Quine og språkfilosofi

Ved Harvard fikk Føllesdal god anledning til å studere Quines tanker, som i de dager var i ferd med å materialisere seg i hans hovedbok (Quine 1960). Føllesdal skrev sin doktoravhandling under Quines veiledning.

Språk og kommunikasjon skulle bli en av Føllesdals hovedinteresser, og han lærte rikelig fra sin læremester; For å forstå hvordan andre opplever ting, må vi først forstå hva andre mener. Men for å forstå hva andre mener, må vi først forså hvordan andre opplever ting, jfr. figur 1.I denne stil hentet også Quine mottoet for sin hovedbok;

«Vi er som sjøfarere, som stadig må bygge om skipet vårt ute i åpen sjø, uten mulighet til å gå til havn for å få bygget det opp igjen fra bunnen av» (Otto Neurath).

Men i en slik kontinuerlig spiral, hvordan kan vi tro at noe er sant? Alle våre oppfatninger, alle våre teorier blir jo stadig ombygget, stadig endret?

- Nei, du sier noe. Men teoriene våre blir stadig bedre. Etter at for eksempel Einstein fremførte sin teori, vil vi ikke senere gå tilbake til Newton. Vi vil bare utvikle oss videre fremover, mot en stadig bedre forståelse. Så vi gjør fremskritt siden vi er blitt klar over at visse synspunkter ikke kan opprettholdes.

- Og for å bidra til denne utviklingen er det viktig å tørre å se på problemstillinger fra andre synsvinkler enn de vi er vant til.

Husserl og perspektiver

«Føllesdal har et skarpt blikk for andres perspektiver» (Uniforum).

Ja - ulike perspektiver, ulike paradigmer. Dette har vi jo skrevet om tidligere (Smaaland 1998). Vi er alle forskjellige. Vi opplever det som foregår rundt oss ut fra våre egne erfaringer.

For å illustrere dette poenget som er sentralt hos Husserl, henter Føllesdal frem en illustrasjon, jfr. figur 2 (Føllesdal 1988).

Kjære leser, ser du en and med nebbet litt åpent? Synes du den ser sulten ut?

Men hva nå dersom den plutselig snur seg og hopper av sted? Da vrir det seg vel i vår forståelse.

Men hvis vi ser på figuren igjen, så finner vi jo svaret på denne overraskelsen. Det er jo slett ingen and. Det er en kanin. Med ørene rett opp, og munnen lukket. Eller?

Det meste av det vi møter på livets vei, kan oppleves på forskjellige vis. Det er ganske sikkert at vi ikke opplever det likt. Ofte tar det tid å forstå en annens perspektiv. Men, dersom vi vil lære noe nytt, er det ofte nødvendig (Smaaland 2000).

Quine versus Husserl

«Vi ansatte Føllesdal fordi han var godt kjent med kontinental filosofi, og fordi han var en av Quines studenter» (Davidson i Lepore 1987).

Ja, med sine erfaringer fra så vel Husserl som Quine, hadde Føllesdal en bred visdom, jfr. figur 3.

Til slutt, Føllesdal, og med utgangspunkt i dine brede og dype erfaringer, kunne du gi et råd til norske ledere?

- Et råd? Det måtte være å bli mer oppmerksom på at noen, ofte viktige, sider av en sak ofte blir oversett og utelatt fordi vi er blitt så vante med å se saker fra en bestemt synsvinkel. En advarsel til ledere kan være at de ikke må la ønsket om kortsiktig utbytte fortrenge hensynet til langsiktige mål og refleksjonen over nye og andre sider av saken.

«Generelt tror jeg det er fruktbart, i filosofi liksom i andre områder i livet, å nærme seg problemstillinger fra flere ulike perspektiver» (Dagfinn Føllesdal).

Referanser

-------------

Definisjon av filosofi

Filosofiens kjerneområder:

1) metafysikk (eksistensens filosofi) 2) epistemologi (kunnskapens filosofi) 3) etikk (moralteoriens filosofi) 4) logikk (tenkningens filosofi)

Andre områder:

Språkfilosofi, bevissthetsfilosofi, handlingsfilosofi, religionsfilosofi, vitenskapsfilosofi, estetikk m.fl.

Analytisk filosofi

Et spekter av retninger fra 1900-tallets anglo-amerikanske del av verden (med røtter fra Moore), med fokus innen logikk, språk, og bruk av analytiske teknikker og standarder, og med stor vekt på argumentasjon og bevisføring

Kontinental filosofi

Et spekter av retninger som utviklet seg på 1900-tallets europeiske kontinent, deriblant fenomenologi (med røtter fra Kant og Hegel), eksistensialismen, og hermeneutikk, retninger som kan være åpnere for metafysiske betraktninger.

-------------

Føllesdals liv

1932 fødes i Askim

1950 assistent for Arne Næss ved Universitetet i Oslo

1953 cand.mag. realfag

1957 student hos Quine ved Harvard University

1961 PhD i språkfilosofi ved Harvard

199x formann for Vitenskapsakademiet

2004 en av «tyve filosofer» (Routledge)

-------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

19xx ritualer overføres fra Eurasia til Nord-India

18xx skriftspråk finnes i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene

625 vestlig filosofi fødes med Thales av Miletus

570 Lao Tzu, taoismens første tenker, fødes

563 Gautama, Buddhismens grunnlegger, fødes

520 Confucius skole (L&L nr. 2-2001)

399 Sokrates dømmes til døden

387 Platons universitet (L&L nr. 8-2002)

369 Chuang Tzu, taoismens andre tenker (L&L nr. 9-2001)

335 fvt. Aristoteles grunnlegger skole (L&L nr. 11-2001)

29 evt. Jesus fra Nasaret korsfestes

249 nytaoismens Wang Pi dør 24 år

400 St. Augustin skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1126 Averroes fødes i Cordoba, muslimsk Sør-Spania

1323 Aquinas blir helgen (L&L nr. 1-2004)

1623 skuespillene til Shakespeare publiseres syv år etter hans død

1632 offentliggjør Galilei at solen er i sentrum

1641 Descartes starter moderne filosofi (L&L nr. 2-2002)

1645 samurai Miyamoto Musashi dør

1656 Spinoza bannlyses (L&L nr. 10-2003)

1666 Leibniz filosofi utgis i «De arte combinatoria»

1684 Newtons skriver «Principia» på 18 måneder

1740 Humes empirisme (L&L nr. 8-2001)

1762 Rousseau publiserer «Émile»

1781 Kant gjenoppliver filosofien (L&L nr. 10-2001)

1807 Hegel opponerer (L&L nr. 6-2001)

1818 Schopenhauers «Die Welt als Wille und Vorstellung»

1838 Kierkegaards eksistensialisme (L&L nr. 3-2001)

1859 Darwins evolusjonsteori (L&L nr. 1-2002)

1861 Mills «Utilitarianism» (L&L nr. 4-2003)

1868 Nietzsches første møte med Wagner

1895 Freuds etterfølger Anna fødes

1903 Russell utgir sin matematikk (L&L nr. 10-2002)

1913 Jung introduserer «analytisk psykologi»

1919 Einsteins relativitetsteori (L&L nr. 4-2002)

1921 Wittgenstein løser filosofien (L&L nr. 4-2001)

1921 Piaget blir forskningsleder (L&L nr. 9-2003)

1938 Dewey samler sine læringsidéer (L&L nr. 8-2003)

1943 Maslows behovshierarki (L&L nr. 12-2001)

1943 Sartre publiserer «L´Être et le néant»

1945 Heidegger forbys å undervise pga. nazist-relasjoner

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1961 Føllesdals doktoravhandling

1963 Davidsons «Actions, reasons and causes» (L&L nr. 4-2004)

1986 teosofen Krishnamurti «dør»

1990 Senge identifiseres med «den lærende organisasjon»

1993 Demings «The New Economics» (L&L nr. 12-2003)

1994 Næss mottar Gandhi-prisen (L&L nr. 2-2003)

-------------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.stein.smaaland@sys.nowww.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004