Strategisk ledelse:

Intuisjon eller analyse?

Er magefølelse eller fakta det beste grunnlaget for beslutninger? Er superlederens umiddelbare instinkt eller analytikerens gjennomarbeidede konklusjoner de mest lønnsomme? Selv har jeg lenge vært tilhenger av den vitenskapelige metode, av innsamling av data, av tålmodig søken etter årsakene til årsakene. Etter å ha lyttet til Gisle Henden er jeg ikke lenger sikker

Stein Smaaland

«Tanker uten innhold er tomme, intuisjon uten konsepter er blind» (Immanuel Kant).

Gisle Hendens doktoravhandling (Henden 2004) innledes med (vår oversettelse);

Selv om intuisjon er anerkjent som kritisk for strategisk tenkning, finnes det overraskende lite ledelseslitteratur om emnet. Denne undersøkelsen presenterer følgelig en historisk vurdering av de filosofiske, psykologiske og ledelsesmessige sidene av intuisjonen. Undersøkelsen avdekker at filosofer oppfatter intuisjon som rasjonell, mens psykologer ikke synes å gjøre det.

Avhandlingen fortsetter med å forklare at filosofer anser intuisjonen som et viktig grunnlag for vår oppfatning av hva som kan anses som fornuftig, hva som bør anses som rasjonelt.

Det var en invitasjon fra Polyteknisk forenings gruppe for ledelse som trakk meg til Håndverkeren en oktober ettermiddag.

Polyteknisk forening

Tittelen var «Intuisjon i strategiske beslutninger». Og ingen fagredaktør for området ledelse kan la en slik tittel falle på stengrunn.

Henden innledet med å definere strategi;

Mål, valg og aktiviteter, som støtter direkte opp om det som bedriften søker å virkeliggjøre, på en måte som er forenlig med hva eierne, ansatte, kunder og samfunnet ønsker

og nærmet seg dagens tema med å hente frem en distinksjon fra lederguruen Henry Mintzberg;

Analyse versus intuisjon

Mintzberg slår fast at så vel analyse som intuisjon har sine styrker, og sine svakheter (Mintzberg 2000:325).

En god analyse er en langsom og kostbar ledelsesmetode. Her må - eller i alle fall bør - lederen sette sammen et team, data må samles inn og vurderes (tålmodig), før teamet endelig kan konkludere og ta en avgjørelse.

En beslutning basert på intuisjon derimot vil være umiddelbart tilgjengelig, fortsetter Mintzberg.

«Analysis and Intuition both parties have their weaknesses. and strengths Analysis seem to be slower and costlier... decisions of intuition are available immediately» (Henry Mintzberg).

Dermed burde vi vel konkludere med at intuisjonen er å foretrekke fremfor analysen?

Men, fortsetter Mintzberg, argumentasjonen over dreier seg om de operative kostnadene. Mens når det gjelder den forutgående investeringen, da stiller det seg motsatt; Investeringskostnadene for en fungerende intuisjon er den høyeste. Vi kan ikke ha noen effektiv intuisjon uten først å ha en inngående kunnskap om det aktuelle emnet, noe som ofte innebærer mange års erfaring, mange års utvikling.

Gode analyser, derimot, kan utarbeides ethvert sted der brukbare analytikere får tak i brukbare fakta.

Og, dessuten, det finnes jo en urskog av metoder og verktøy innen planlegging og analysearbeid, ikke minst innen ledelsessjangeren kvalitetsledelse, mens det finnes lite systematisk læringsstoff om intuisjon. Burde vi ikke da likevel satse på gode analyser? Vil ikke det tross alt gi det beste resultatet?

La oss først studere konseptet intuisjon noe nærmere. Henden stilte salen spørsmålet;

Hva er intuisjon?

Først ute var et maskulint forslag fra salen: «en magefølelse». «Men kommer ikke intuisjonen fra hodet, da?» fortsatte Henden. «Nei, fra hjertet,» kom det fra en feminin deltager. Andre reflekterte forslag var «din egen oppsamlede kunnskap», «clairvoyance», «en teft», «en hunch».

Henden hentet frem noen flere forslag: «plutselig ny innsikt», «en evne til å være forutseende», «persepsjon av det ubevisste», «et språk av metaforer, symboler og analogier», og presenterte videre at intuisjon, sett fra psykologenes side, ofte blir oppfattet som hovedsakelig ubevisst tenkning, som en automatisk prosess, som noe taust, implisitt, raskt og uanstrengt, mens intuisjon, sett fra filosofenes side, oftest blir oppfattet som noe bevisst, noe rasjonelt, som noe som er relatert til intellektet, noe som er overlegent analytisk tenkning.

Henden utdypet den filosofiske tolkningen nærmere ved å vise til hvordan metodene til antikkens Sokrates og Platon, 1700-tallets Immanuel Kant og 1900-tallets Henri Louis Bergson (Bergson 1903) baserte seg på så vel intuisjon som analyser.

Mens Sokrates metoder konkretiserte seg i hans særegne dialoger og resonneringsteknikk, konkretiserte Kants metoder seg i en helhetlig syntese basert på absolutte analyser, jfr. figur 1.

Analyse versus syntese

I løpet av presentasjonen fikk Henden overført til oss en ny forståelse for begrepet intuisjon. Og en ny forståelse for betydningen av intuisjon.

God intuisjon er ikke raske, og ofte for raske og dermed gale, beslutninger, med den etterfølgende argumentasjon om hvorfor beslutningen tross alt, alt tatt i betraktning, likevel var riktig. God intuisjon er en langt mer reflektert evne. Det er en evne som er kraftigere, som er mer moden, enn en hvilken som helst analytisk metode, det være seg en SWOT-analyse, Plan-Do-Study-Act, Den vitenskapelige metode, 7-trinns modellen, ISO9001, eller hva det så skulle være.

God intuisjon forutsetter nemlig alt dette. Og mere til. Det forutsetter mange års erfaring, mange års erverving av kunnskap, samt evnen til å beherske det å lære å forstå.

Henden satte igjen intuisjon opp mot analyse. Intuisjonens egenskaper synes som gode egenskaper, jfr. figur 2; integrasjon (f.eks. helhetsledelse), balanse (f.eks. koordinering), ikke-dualisme (dvs. samarbeid), absolutt (dvs. ekthet), og helhet (f.eks. involvering). Alle disse egenskapene synes å være modne og gode.

Analysens egenskaper synes derimot å betegne mer konfliktfylte parametre; separering (eller adskillelse), ubalanse (eller disharmoni), dualisme (dvs. motsetninger), relativ (dvs. instabil), del (dvs. suboptimalisering).

Henden beskrev videre analyse som en kritisk eksaminering, som søker å lære hva helheten er bygget opp av, ved å bryte opp hele systemet i uendelig mange biter. Og at vi deretter ser etter korrelasjoner mellom noen utvalgte biter, for derved å finne «årsaken» til ulikheter og variasjoner. Her stiller vi sjelden spørsmål ved premissene, og ender følgelig ofte opp i en fragmentert og oppdelt forståelse, en forståelse som bidrar til uro og konflikter.

Intuitiv syntese beskrev Henden som evnen til å kombinere, til å integrere og sammenfatte alle de separate bitene, tilbake i et bevegelig og helt system. Resultatet er forenlig. Vi leter her etter - og finner - årsakene til årsakene. Vi finner helheten.

Interessant.

Ut fra sin bakgrunn som siviløkonom, statsviter og filosof synes det som om Dr. Henden taler mer om helhetsforståelsen til statistiker og kvalitetsguru Dr. W. Edwards Deming (Smaaland 2002) enn om kvalitetsledelsens tradisjonelle metoder og verktøy (Smaaland 2000).

Referanser

----------------

Gisle R. Henden er utdannet Dr. Oecon, MBM, MA og Cand. Philol med hovedfag i filosofi fra Universitetet i Oslo. Han underviser i strategisk ledelse ved BI og driver eget konsulentselskap. Doktorgradsarbeidet involverte 105 norske toppledere og avdekker deres vektlegging av analyse og intuisjon i strategiske valg. Henden er dessuten utdannet astrolog, med 13 års praksis og leder en 3-årig astrologiskole. Tlf. 22 23 30 19, e-post, gisle.henden@bi.nowww.astrologi.no

----------------

Artikkelforfatter er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid. Stein Smaalandstein.smaaland@sys.nowww.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004