Linjekonferanser en saga blott ?

De tradisjonelle linjekonferansene i internasjonal skipsfart, kan bli tvunget til å opphøre innen få år. EU kommisjonens revisjon av konkurranselovgivningen for linjekonferanser er nå ute til høring blant berørte parter. Transportbrukernes Fellesorganisasjon er en av de som har fått uttale seg.

Linjekonferanser som til nå har vært innvilget unntak fra konkurransereglene som gjelder for resten av industrien, dette gjennom regulering nevnt i 4056/86. Et slikt unntak antas etter TFs mening ikke lenger å høre hjemme i dagens vilkår for internasjonal handelsvirksomhet. Linjekonferansenes nåværende posisjon antas ikke å være i samsvar med de gjeldene behovene i næringslivet. Linjekonferansene oppfattes derimot som en barriere for handel med oppblåste fraktpriser, og de er en trussel for veksten i internasjonal shipping.

I høringsuttalelsen støtter TF i hovedsak de foreslåtte endringene som består blant annet i å oppheve gruppefritaket for linjekonferanser. Utredninger foretatt av OECD synliggjør klart at linjeindustrien ikke er i en annerledes konkurransesituasjon en andre verdensomspennende næringer og trenger derfor ikke noe spesielt vern eller fordeler i forhold til prissetting. Prisingen bør være basert på en inndekking av virksomhetens faste utgifter med rimelig påslag av økonomisk gevinst - på lik linje med all annen næringsvirksomhet.

I en OECD-rapport konkluderes det med at det ikke er bevist at linjekonferanse systemet gir mer stabile priser og mer pålitelig shippingservice en det som vil være tilfellet i et fullt markedsstyrt system. OECD-rapporten gir uttrykk for at et markedsstyrt system ofte vil kunne gi større stabilitet enn det vi finner i linjekonferansens system.

Vi mener også at et system der transportører og deres kunder vil ha mulighet til å opprette fortrolige pris og serviceavtaler, vil være til det beste for næringen. Vareeierne skal alltid ha muligheten til fritt å kunne forhandle om fraktpriser, og andre fraktvilkår på et individuelt fortrolig plan. Dette skal kunne gjøres uten innblanding av noen regelverk eller administrativ byråkrati, slik som linjekonferansens sekretariat.

Industrien trenger i dag et marked hvor man har forutsigbare forståelige priser og service, tilsvarende de svingninger som finnes i næringen. For mange bedrifter vil dette ha en betydelig økonomisk fordel. Skipstransport langs Norskekysten har gjennom historien hatt en betydelig rolle for muligheten for lønnsom drift for ulike industribedrifter.

Vi kan heller ikke se noen svakheter ved sikkerheten til skip eller skipsmannskap ved å åpne for fri konkurranse på sjøtransport, der linjeselskapene i dag har en dominerende rolle. Sikkerheten til sjøs er allerede ivaretatt av gjeldene rett med tilknytting til ulike norske og internasjonale regelverk. Videre kan man hevde at vareeierne av egeninteresse vil være kritiske til skipets tilstand, og de rederiene som blir valgt.

------------------

Mindreforbruk i Statens vegvesen:

Ytterligere forsinkelser i veibyggingen

Transportbrukernes Fellesorganisasjon (TF) beklager sterkt at en del veiprosjekter er blitt forsinket i 2004, Hele 670 millioner kroner til veibygging nå står ubrukt.

TF setter sin lit til at Statens vegvesen finner snarlige løsninger på de organisatoriske utfordringene som er oppstått. Innkjøringsproblemene som følge av mer omfattende anbudsprosesser er et lederansvar. Det er allerede et stort etterslep i veiinvesteringer i forhold til vedtatte planer i Nasjonal Transportplan som følge av manglende bevilgninger. Statens vegvesen bør ikke forsinke veibyggingen ytterligere grunnet interne forhold i etaten.

En del av det gjenstående beløpet på 670 millioner kroner kommer ifølge Statens vegvesen av at flere store prosjekter er blitt billigere enn forventet. Dette viser atter en gang at konkurranseutsetting i veisektoren gir «mer vei for pengene». Dette er veldig positivt. TF mener at disse midlene bør brukes til å fullføre igangsatte veiprosjekter raskere, eller til å sette i gang nye prosjekter som er planklare.

Det er ledig kapasitet i bygg og anleggsektoren. TF imøteser derfor en effektivisering av anbudsprosessene for å få fortgang i veiprosjekterene.

TF understreker viktigheten av at årets forsinkelser ikke får konsekvenser for bevilgningene til veiinvesteringer kommende år.

------------------

Offentlige Private Samarbeid - OPS

Gjennomslag for private veiutbyggere

Flere OPS-prosjekter i veisektoren må vurderes, mener samferdselskomiteen. Endelig kommer evalueringen av OPS-prosjektene. - Vi har vært redde for at det ville trekke ut i langdrag og at det Offentlige Private Samarbeidet (OPS) ville stoppe opp, sier Grete Karin Berg.

I OPS-modellen er det et privat selskap som får ansvaret med å prosjektere, bygge, finansiere, vedlikeholde og drive et veianlegg i 20-30 år. Mens Statens vegvesen står for planlegging, konsekvensutredning og kontroll. Erfaringene fra Orkdalsvegen viser blant annet:

Positiv evaluering

E39 Klett-Bårdshaug er Norges første store OPS-prosjekt innenfor veibygging. Det er ett av tre OPS- prøveprosjekter som Stortinget har vedtatt gjennomført. De tre prosjektene er E39 Klett - Bårdshaug, E39 Lyngdal-Flekkefjord og E18 Grimstad -Kristiansand.

Samferdselsdepartementet gir svært positive evalueringer av to av disse inngåtte OPS-prosjektene:

«Sammenlignet med hvordan antatt byggetid har vært stipulert ved tradisjonell gjennomføring, har byggetiden blitt redusert med ca. 40 %. En medvirkende årsak til dette er de endrede rammebetingelsene som OPS-modellen gir».

TF ønsker flere OPS-prosjekter

OPS er kompetansekrevende, og iverksetting av et OPS-prosjekt tar lang tid. Stortinget bør allerede nå peke på nye prosjekter som kan være aktuelle for en slik organiseringsmodell. TF vil i denne sammenheng peke på følgende aktuelle prosjekter:

------------------

Europeisk transportpolitikk

EU kommisjonen vil ha flere innspill

EUs konkurranse-direktorat har i disse dager sendt ut et nytt spørreskjema til medlemmene av European Shippers Council (ESC) og andre berørte parter. De søker nå å få ytterligere innspill i forbindelse med forslaget om å fjerne konkurransefortrinnet for linjenæringen. Dette har i dag har vært hjemlet i EUs Rådsforordning nr 4056/86.

I forbindelse med denne høringen planlegger ESC å holde et møte den 19. desember hvor medlemmene skal gjennomgå de ulike tilbakemeldingene.

USA bruker penger på belgisk havnesikkerhet

USA vil i løpet av de tre neste årene investere 14,8 millioner dollar på belgisk havnesikkerhet.

- Dette er et nytt steg i det gode samarbeidet mellom belgiske og amerikanske myndigheter. I alt 80 tollfunksjonærer vil bli avsatt til å overvåke all skipstrafikk til og fra Antwerpen container terminal, forteller Noel Colpin, sjefen for de belgiske tollmyndigheter.

Etter planen vil havneanleggene i Antwerpen bli ferdig i slutten av 2006 og Zeebrugge i siste halvdel av 2007.

Sikkerhetsavgift til besvær

En uttalelse fra en rekke shippingselskap har fått Göteborgs havnemyndigheter til å tenke gjennom sine rutiner vedrørende innkreving av sikkerhetsavgifter. I utgangspunktet hadde havnen en egen avgift for såkalt «box security fee» separat fra de andre havneavgiftene.

- Alle ser ut til å forstå at de må betale, men ingen har vært villig til å betale denne avgiften separat fra de andre sikkerhetsavgiftene. Dette har nå fått oss til å kreve inn alle avgifter, sier havnemyndighetenes talsmann, visedirektør Eric Nilsson.

www.transportbrukerne.no

www.logistikk-ledelse.no© 2004