Direktør i ProPartners AS har studert Just-in-time inngående i over 20 år, og har skrevet bøkene: "Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon" og "Materialadminstrasjon. Kapital- og produksjonsstyring" (NKI-forlaget).Oddvar Eikeri

Kontoradresse: Postboks 16, 1306 Bærum Postterminal

E-post: Internett:eikeri@propartners.nowww.propartners.no

Den intellektuelle revolusjonen

I dagens Internettverden, hvor så å si alle er sammenbundet via sine PC´er, er halveringstiden for vår kunnskap en brøkdel av hva den var hos tidligere generasjoner. Dette skaper nye utfordringer for ledelsen - fordi bedriftens konkurransekraft trenger kunnskapen og den ligger latent i organisasjonen.

Oddvar Eikeri

På et meget interessant medlemsmøte LOGMA nylig hadde hos Vectura og Arcusgruppen ble det vist hvordan salgstall for vin og sprit ble gjort tilgjengelig for leverandører og store kunder. Disse dataene kunne brukerne sette sammen til informasjon, f.eks. om vareflyten og salgsforholdene. Dette ga grunnlag for å utvikle informasjonen til kunnskap - fra informasjon om underliggende behov for innkjøp, distribusjon og andre typer planlegging til kunnskap som markedsvurdering, produktsortiment og prissetting. SAP, Excel og egenutviklede systemer var verktøyene som ble brukt - og de var integrert slik at det ble enkelt for brukerne å arbeide med dataene.

Revolusjoner

Vi har alle fått med oss at den industrielle revolusjonen var overgangen fra håndverk til mekanisering og masseproduksjon. Den startet rundt år 1800 og varte i over 100 år. Det førte til en fundamental endring av det mønsteret hvorpå man drev forretning. De som greide å utnytte endringene skapte seg ufattelige rikdommer.

I nyere tid har vi sett informasjons revolusjonen, drevet av datamaskinenes utvikling og de nå allestedsnærværende digitale datamaskinene. Denne epoken, fra 1950 årene og gjennom 1980 årene, startet med storskala data elting i gigant bedrifter - styrt fra konsernnivå. Men mot slutten av revolusjonen hadde de personlige datamaskinene overtatt herredømmet og den lokale ekspertise var nøkkelen til individuell suksess.

I dag, den siste revolusjonen - og det er virkelig en revolusjon - har fokus på bedriftens evne til å utnytte, på en intelligent måte, den kunnskapen som allerede finnes innen organisasjonen - samt den nye intellektuelle kapitalen som skapes daglig. I dette nye mønsteret avløser samarbeid og deling av informasjon den tidligere hamstringen av kunnskap. Interesse miljøer er lokomotivet til fortsatt forbedring - og teknologien er fullt ut i stand til å understøtte og sikre en effektiv overføring av kunnskapen.

Med dette historiske perspektivet kan vi starte diskusjonen om hva denne nye driftsmodellen, kunnskapsledelse, er.

Hva er kunnskap?

Den nye æra, med kunnskapsledelse, er både forskjellig fra og mer kraftfull enn noen av de tidligere revolusjonene. For fullt ut å kunne forstå og sette pris på dette må vi kunne skjelne mellom noen fasetter innen kommunikasjonen. På en uendelig skala, fra lett å forstå til svært kompleks, vil data representere den enkleste form for lett å forstå kommunikasjon.

Deretter kommer informasjon, og øverst på skalaen finner vi kunnskap - som er den mest komplekse uttrykksformen for den intellektuelle kapitalen i bedriften.

Data er enkelt sagt en observasjon av en tilstand, og har i seg selv ingen sammenheng med andre data. Data er lett å strukturere, ofte også lett å fremskaffe, og eltes ofte i datamaskiner.

Data, en måling, kvantifiseres i tallform og er svært enkel å overføre. Et resultat av mangelen på sammenheng er imidlertid at dataene krever menneskelig innblanding og fortolkning før de kan anvendes til noe brukbart.

Data som er blitt utstyrt med en hensikt, eller har en sammenheng med noe, betegnes som informasjon. I informasjon gir måleenheter som tid, distanse og størrelse en sammenheng utover det som rene data gir. Men selv med slik anvendelighet er informasjonen uten verdi, med mindre det er enighet om hva den betyr. Dette innebærer kontinuerlig bruk av menneskelige fortolkninger og dermed tap av vurderinger gjennom en frodig kommunikasjon.

Informasjon som er lagt inn i hjernen og analysert der blir til kunnskap. Kommunisering av denne intellektuelle kapitalen er det vanskelig å strukturere, og derfor også å formidle den via maskiner eller elektronisk. Kunnskap er i hele sin natur meget personavhengig. Den er ekstremt vanskelig å overføre med den fullstendighet og de mange nyanser som den opprinnelige kilden til kunnskapen besitter. Denne vanskeligheten med overføringen er ofte årsaken til at kunnskapen blir stilltiende - i motsetning til data som i seg selv er tydelig.

Til slutt, det som skiller kunnskap fra sine underliggende data og informasjon er det menneskelige bidraget - og det gir større verdi for mottakeren. Kunnskap skiller seg også ut ved sin nærhet til en anvendelse som kan finne sted - det er en sammenheng til anvendelsen (i motsetning til rene data).

Hvorfor styre kunnskap?

Den industrielle revolusjonen varte i over 100 år, informasjons revolusjonen i ca. 30 år. Livsspennet til en konkurransefordel avtar stadig - hvilket også er tilfelle med den intellektuelle kapitalen. Halveringstiden i dagens Internett-verden er svært mye kortere enn for tidligere generasjoner.

Hvorfor er det viktigere med kunnskapsledelse nå enn tidligere? I en tid med nisjemarkeder, og masseproduksjon med kundetilpassing, er det økende fokus på å finne konkurransefortrinn. Andre drivere er reduksjon i kostnadene ved høykost prosesser eller ønsket om å utnytte personalet ytterligere.

Mindre kjent, men like viktig er det å bruke kunnskapsledelse til å bekjempe «bedriftens hukommelsestap» også referert til som «å ikke vite hva vi vet». Dessuten har hastigheten på endringene innen teknologien på feltet kommunikasjon gjort det lettere enn noen gang å styre kunnskapskapitalen.

Blant flere definisjoner på kunnskapsledelse, blir beskrivelsen fra GartnerGroup å betegne som særlig brukbar: «Kunnskapsledelse er en disi-

plin som fremmer en integrert fremgangsmåte til å identifisere, styre og dele all informasjon organisasjonen trenger. Disse informasjonsaktiva kan omfatte databaser, dokumenter, policyen og prosedyrer - men også tidligere ikke anvendt ekspertise og erfaring som bor i individuelle arbeidere».

Splitter vi opp definisjonen, ser vi tre hovedkomponenter:

For individet (ikke organisasjonen som helhet) ligger verdien av forslaget om kunnskapsledelse i fem distinkte faser i arbeiderens livssyklusen i bedriften.

Selvfølgelig, målet for kunnskapsledelse er å sørge for at alle i organisasjonen når det femte stadiet slik at den totale intellektuelle kapitalen i bedriften blir tilgjengelig - og tatt i bruk.

Det er lett å skjønne både at den intellektuelle kapitalen er et stort aktiva og at den bør tas i bruk. Men det krever holdningsendringer å få det til og det skal vi se nærmere på i del to av denne artikkelen.

www.logistikk-ledelse.no© 2002