Tenkte tanker:

Albert Einstein,1879-1955

Jøden Einstein endret verden. Han la grunnlaget for en ny forståelse av masse, energi, kvantemekanikk, kjernefysikk - krigføring, og kanskje vårt syn på jordkloden. I sine siste tiår drev han kampanjer mot antisemittisme og kjernevåpen. Einstein har påvirket oss alle, men når det gjelder disse hans siste initiativer kom han vel til kort. Eller hva synes du?

«Det viktigste er å aldri slutte å stille spørsmål. Nysgjerrigheten har sin egen grunn for å eksistere. Man kan ikke unngå å vise ærefrykt når man reflekterer over mysteriene om evigheten, om livet, om verdens fabelaktige strukturer. Det er nok å forsøke å forstå bittelitt av dette mysteriet hver dag. Mist aldri den hellige nysgjerrigheten» (Einstein, ref. 1).

Født under «jernkansleren» Otto von Bismarck, i en industrifamilie i Ulm, syv mil sørøst for Stuttgart, med en fiolinspillende mor fra handelsstanden, mistrivdes Albert sterkt på de autoritære tyske skolene. Han strittet imot farens planer om at han skulle utdanne seg til ingeniør og overta familiens haltende elektrisitetsbedrift.

Selv om skolekarakterene på langt nær beviste det, var Einstein nysgjerrig og skarpsindig og trivdes spesielt godt innen matematikk og fysikk. Da en medisinstudent som bodde hos Einstein-familien, en dag gav ham en utfordring, Kants omfattende filosofisystem (ref. 2), ble familien enda mer oppmerksom på hans årvåkenhet for denne type stoff.

Hans akademiske utvikling fortsatte på Zürich Polytekniske. Her var det også en sveitsisk, mindre autoritær kultur som passet Einstein langt bedre (ref. 3).

Om vitenskap

I 1900 gjorde den tyske fysikeren Max Planck en oppdagelse, som satte spørsmålstegn ved de fysiske lover som hadde eksistert siden 1600-tallets Newton (ref. 4). Han oppdaget at lyset bestod både av bølger og av partikler, ikke enten eller. Men Planck forstod ikke hvorfor.

Einstein grep tak i dette og gjennom stadige observasjoner dukket langsomt en ny vitenskapelig teori frem. Hans mest produktive år var 1905, da han som 25-åring skrev fire artikler som ble grunnlaget for mye av hans bidrag til menneskeheten (ref. 3).

Lyset beveger seg i porsjoner, senere kalt «kvanter», enda senere «fotoner». Dette ble begynnelsen av slutten for Newtons mekanikk. Og begynnelsen på kvantefysikken.

Etterhvert som de nye teoriene ble mer forstått, ble foregangsmennene anerkjent med Nobelpriser, Planck i 1919, Einstein i 1921.

«Geniet Einstein ledet til Hiroshima» (Pablo Picasso)

Om relativitet

Selv om Einstein fikk Nobel prisen for sine arbeider innen lys og kvanter, er det nok hans innsats innen relativitet (ref. 5) som vil henge lengst ved hans navn.

«Løsningen kom til meg plutselig. Tankene om at lovene om rom og tid bare kan kreve å være gyldige i kraft av våre erfaringer. Ved å endre begrepet samtidighet, endte jeg opp med relativitetsteorien» (ref. 3).

Figuren «alt er relativt» illustrerer hvordan en erfaring avhenger av hvor vi står, av vårt referansepunkt. Dersom vi befinner oss i en bil som beveger seg i langsom hastighet (så ikke luftmotstanden skal ha noen vesentlig innvirkning), og slipper en stor stein, vil den falle i rett linje ned til bakken. Dersom vi står på fortauet og observerer det samme slippet, vil vi se at steinens bevegelse vil være på en kurve. Dersom vi filmer dette, og går gjennom hvert enkeltbilde, vil vi se at denne kurven er en parabel. Poenget er; bevegelsen, rett linje eller kurve, er avhengig av hvor vi står, vårt referansesystem. Dette gjelder også tid.

«Det finnes ingen tid som flyter likt for alle iakttagere. Nå, før, siden, samtidig, er relativt til iakttagerens referanseramme» (Einstein).

Etterhvert er kanskje dette blitt en selvfølgelighet for mange av oss. «Alt er relativt» er blitt en anerkjent tese, et akseptert argument. Men det er mange som trekker tesen langt.

Filosofiskolen «relativisme» påstår at det ikke finnes noen objektive sannheter. At alt bare dreier seg om forskjellige tolkninger. Flere nålevende filosofer forfekter varianter av dette standpunkt. Også innen etikk og kultur. Eksempler kan være at den ene kulturens «frihetskjemper» ofte er den andre kulturens «terrorist». Et «nikk» betyr noe annet i Japan og Thailand enn i Norge. En «løgn» og en «avtale» har andre betydninger i den islamske verden enn i vår vestlige. Hva er riktig?

«Alt er relativt!»

Om å sette spor

Mennesker forandrer seg gjennom livet.

«Forsøk ikke å bli en mann med suksess. Forsøk å bli en mann med verdier» (ref. 1).

Det sies at Einstein gjorde to dåder mot slutten av livet sitt;

1) da den danske fysiker Niels Bohr i 1939 hentet Einstein til Princeton for å informere ham om at «e=mc2» hadde ført til splittingen av atomet, skrev Einstein straks et advarselbrev til president Roosevelt. Men president Roose-

velt hadde allerede startet Manhattan-prosjektet for produksjon av verdens første atombombe. Da Einstein i 1945 så hva han hadde bidratt til, satte han i gang med verdensomspennende kampanjer mot atomvåpen.

«Det er deprimerende å leve i en tid der det er lettere å sprenge et atom enn en fordom» (Einstein).

2) da Einstein i 1952 takket «nei» til tilbudet om stillingen som president for den nyetablerte staten Israel.

Einsteins «religion» var en holdning av kosmisk ærefrykt, av undring og av en inderlig ydmykhet overfor naturens harmoni, ingen tro på en personlig Gud som kontrollerer individers liv (ref. 1).

Vi har fremdeles mye å lære av Einstein.

«Jeg er av den mening at all vitenskapelig fintenkning springer ut i fra en dyp religiøs følelse, og at denne religiøsitet er den eneste kreative religiøse aktivitet som finnes» (ref. 1).

«Det som virkelig interesserer meg, er om Gud hadde noe valg da han skapte verden» (Einstein).

Referanser

----------------

Noen definisjoner

Vitenskap er systematisk kunnskap om naturen og den fysiske verden, avledet fra observasjoner, studier og eksperimenter.

Fysikk («natural philosophy») beskriver egenskaper, endringer og gjensidige påvirkninger mellom legemer (masse) og energier, og omfatter fremdeles mekanikk, varme, optikk, akustikk, elektrisitet, samt atomfysikk og kvantefysikk.

Relativitetsteorien påstår at;

----------------

Einsteins liv

1879 født i Ulm, Tyskland

1906 doktorgrad ved universitetet i Zürich

1921 Nobelprisen teoretisk fysikk og foto-elektriske effekt

1933 emigrerer til USA etter dødstrussel fra Nazister

1939 hører om atomspalting, advarer president Roosevelt

1952 takker nei til tilbud om å bli Israels første president

1955 dør på Princeton Sykehus med felt-teoriberegninger på nattbordet

----------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

19xx ritualer overført fra Eurasia til Nord-India

1xxx skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

4xx Buddhismen bryter med de tradisjonelle indiske tanker

399 Sokrates dømt til døden

387 Platon etablerer Academy, det første universitet

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker ()

335fvt. Aristoteles grunnlegger Lyceumskolen ()

249evt. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1641 Descartes publiserer «Méditations», starten på moderne filosofi ()

1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1781 Kants «Kritik der Reinen Vernuft» gjenopplivet filosofien ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 Kierkegaard, eksistensialismens far, mister sin far ()

1859 Darwins evolusjonsteori publiseres ()

1919 bekreftelse av Einsteins relativitetsteori skaper hysteri ()

1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien ()

1943 Maslows behovshierarki publiseres i Psychological Review ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2002