Det blomstrer i Grenland:

Diplomøkonomer i logistikk

Det første kullet med logistikere fra Handelshøyskolen BI Telemark i Porsgrunn er ferdig utdannet i løpet av våren. Det dreier seg om et diplomstudium, der studentene periodevis har hatt et integrert løp med teori og praksis i bedrifter. Det første kullet teller 25 studenter, mens kull nr 2 har økt til 37. Interessant å merke seg i denne sammenhengen er at prosenten kvinner som velger diplomstudiet i logistikk, holder seg konstant og høy.

Christian Ryg Porsgrunn

Det hele begynte i 1997 - 98. Da hadde man vært veldig opptatt av logistikk i Grenlandsområdet. Hos stadig flere bedrifter vokste det fram en erkjennelse av at kompetansen innen fagfeltet var for dårlig, og at skulle man oppnå virkelige gevinster, måtte det en heving til. Høy kompetanse innen logistikk i en ledelsesfunksjon var viktig som næringsmessig forutsetning.

Senter for industriell logistikk, som eies 33% av BI og holder til i samme bygninger i Porsgrunn, ble en katalysator for opprettelsen av studiet ved BI i Porsgrunn. Dag Dvergsten som leder senteret, og viseadm. direktør Per Wold i Hydro Porsgrunn ønsket å få til et bachelorstudium ved skolen, for å få en helhetlig utdannelse og en generell heving av kompetansenivået. Sammen med rektor og direktør ved skolen, Nils Kristian Bogen, satte man i gang planlegging av studiet, og høsten 1999 startet første kull studenter.

Utdannelsen ble planlagt som et integrert løp der teoriundervisning ble kombinert med praksis i en rekke bedrifter i området, som hadde sagt seg interesserte i å være med på en slik ordning.

Rektor Bogen understreker at det har krevd store ressurser å bygge det nødvendige nettverket til bedrifter i Grenland, og skape relasjoner mellom bedrifter og studenter. I første kull har gjennomsnittsalderen vært høyere enn normalt, og det er ganske naturlig, understreker både rektor og studieleder Kjell Karlsrud. Det er ikke bestandig like enkelt å forklare en 20-åring, fersk fra videregående allmennfag, hva logistikk er, og hvorfor det er viktig. Mange av studentene ved første kull hadde bak seg flere år i næringslivet, og enkelte hadde søkt nettopp med tanke på å utvikle kompetanse de så det var behov for i bedriften de arbeidet i.

Handlingsorientert

Rektor Bogen legger vekt på at studiet skal gjøre kandidatene handlingsorienterte. Studiet skal ha beslutnings- og problemløsningsperspektiv, og behovet til de bedriftene som deltar som samarbeidspartnere, skal være retningsgivende for studiets innhold. Etter et første års grunnkurs i bedriftsøkonomi, dreier andre og tredje år seg vesentlig om logistikk, tekniske fag og språk, i tillegg til diplomoppgaven.

Bedriftene som deltar i nettverket, spenner over en rekke områder, fra spedisjon og transport til prosessindustri, dagligvarehandel og et elektrogrossistfirma. Det er dermed vide muligheter til å finne forskjellige emner for diplomoppgaver og undersøkelser.

Bogen oppsummerer fordelene for næringslivet i hele regionen ved logistikkstudiet og nettverket som er skapt. Det nære samarbeidet kan utnyttes på flere måter.

For det første bidrar studentene i sin praksis i bedriftene til å øke kompetansen i bedriftene og kunnskapen om problemstillinger, ved at de kan drive undersøkelser og forskningsprosjekter gjennom sine diplomoppgaver. Det skaper grunnlag for økonomisk gevinst og styrker konkurranseevnen for næringslivet.

Gjennom et studium som munner ut i en diplomøkonomtittel innen logistikkledelse, trekker skolen til seg dyktige studenter og er med å heve logistikkfagets status og posisjon, og bringe logistikkledelse opp på topplan i bedriftene. Logistikkledelse blir av strategisk stor betydning for bedriftenes evne til å lykkes i internasjonalt hardere konkurranse i årene som kommer.

Netlogprosjektet

Netlog er et femårig forskningsprosjekt ved Institutt for Logistikk på Handelshøyskolen BI. Det finansieres av Norges Forskningsråd, og en rekke norske bedrifter; Norsk Hydro, Bama, Kitron, Posten, Tine, Tomra og Unitor. Finansieringen skal hovedsakelig dekke doktorgrader innen logistikk og nettverksorganisering. Det er ansatt seks stipendiater som skal arbeide med doktoravhandlinger, og som har ulik bakgrunn.

Database på 100 cases

I tillegg tar prosjektet sikte på å utvikle en database på rundt 100 cases, som systematisk vil beskrive og analysere strategiske muligheter og innovasjoner i grensesnittet mellom logistikk, nettverksorganisering og ny teknologi. Prosjektet vil sette særlig fokus på utvikling og utnyttelse av logistikkressurser. De første studiene er allerede foretatt.

Prosjektleder Marianne Jahre la fram noen foreløpige tanker om hvilken vei prosjektet tar på et seminar på Handelshøyskolen BI Telemark. Hun sa at man legger vekt på at flere bedrifter skal kunne dra nytte av studiene og erfaringene fra de rundt 100 cases man tar sikte på å gjennomføre.

----------

Nyttig med studenter i bedrift

To studenter fra første kull med logistikk som spesialutdannelse, Terje A. Eriksen og Sjur Atle Pettersen, har tilbrakt mye tid i for-bindelse med oppgaver og undersøkelser hos Eramet.

Eramet Norway er tidligere Elkem, nå del av et fransk konsern som bl.a. er verdens største innen produksjon av manganlegeringer, med leveranser hovedsakelig til stålindustrien. Anlegget i Hydro Næringspark.

Planleggings- og Logistikksjef Snorre Smith ved Eramet Norway, sier at logistikk for bedriften består mye av koordinering av frakt for hele konsernet. Bedriften i Grenland har små lagre og skiper over hele verden ferdige legeringer.

For Eramet er håndtering ikke bare et spørsmål om kostnader, men om skader på produktet. Færrest mulig håndteringsoperasjoner er ønskelig.

Ønsker kontakt med BI

Bedriften har tradisjon for et tett samarbeid med skoler og utdanningsinstitusjoner, så da Handelshøyskolen BI Telemark la frem tanker om å ha studenter i praksis ved bedriften, med muligheter for å foreta undersøkelser og skrive oppgaver, var responsen hos Eramet positiv.

Smith understreker at man fra bedriftens side ikke har lagt lokk på opplysninger eller satt spesielle krav til hva studentene skulle befatte seg med i sine undersøkelser.

- Vår erfaring så langt er at de to som nå er i ferd med å avslutte utdannelsen, har hatt nye og friske tanker og sett problemene med friske øyne. Det hjelper selvsagt at det dreier seg om to mann som har erfaring fra arbeidslivet. For både bedriften og skolen har nok det vært nyttig. På den måten har vi fått en myk innføring i praksisordningen, som senere kull også kan dra nytte av.

Han understreker at studentene i stor grad måtte legge sitt eget opplegg, og at bedriftens folk har innskrenket seg til å gi veiledning.

- De har godt av å gå i motbakke enkelte ganger, sier Smith, men legger til at han synes de to har vært flinke til å finne riktige opplysninger og relatert oppgaven til de opplysningene.

For bedriften er det sunt å få introdusert folk fra nye fagmiljøer, som ofte vil angripe problemer fra en ny vinkel og ha en teoribakgrunn i tillegg. Det har også en positiv virkning på ansatte på ulike plan at noen interesserer seg for de ulike jobbene som utføres og stiller spørsmål ved måter å gjøre ting på.

Ulik bakgrunn for studiet

Eriksen har sin bakgrunn fra Forsvaret, med flere års tjeneste ulike steder, bl.a. utenlands bak seg. Han sier at i løpet av disse årene ble han bevisst logistikkens betydning og ønsket en bredere formell utdannelse. Det var en bevisst søknad til studiet fra første øyeblikk.

- Bedriften har vært flink til å ta imot studenter, sier han

Pettersen har arbeidet på Dale fabrikker innenfor Bergen, og forteller at bedriften har lager for alt fra råstoff til ferdige produkter og også står for distribusjonen ut til detaljist. Det gir store logistikkutfordringer. Han begynte på BI i Bergen, men etter å ha sett en brosjyre for diplomstudiet i logistikkledelse, søkte han seg til Porsgrunn. Arbeidsgiveren har gitt støtte til studiet.

Begge to understreker fordelen ved å lære metodikk og kunne underbygge argumentasjon for logistikkløsninger, der man kan legge større vekt på kapitalbesparelsen ved riktige løsninger.

Det blir viktigere for logistikkutdannede å kunne løfte logistikken opp på et strategisk nivå i bedriftene ved å vise til hvilke konkurransefortrinn riktige logistikksystemer gir, kanskje spesielt for bedrifter i distriktene, mener de.

www.logistikk-ledelse.no© 2002