KGH Group:

La ikke toll bli noe tull

Store deler av norsk næringsliv oppfatter det som konkurransehemmende å stå utenfor EU. Men det finnes løsninger som tilnærmelsesvis trekker Norge inn i unionen - i hvert fall på papiret. KGH Spedition har spesialisert seg på tolltekniske tjenester for import-/eksportbedrifter og transportbransjen, og fremstår i dag som Skandinavias fremste leverandør innen dette segmentet. Blant annet tilbys norske eksportører løsninger som gjør at mottakerne oppfatter deres gods som EU-internt. Kostnadsbesparende er det også.

Henning Ivarson Svinesund

Det var i 1963 Karl-Gerhard Hansson så behovet for å tilby fortollingstjenester på Svinesund og etablerte selskapet KG Hansson Spedition. Siden den gang har selskapet vokst jevnt og trutt - med tilknytning av gamle og velkjente aktører som norske Grensespedition, svenske Dataspedition og etablering av søsterselskaper som HN Spedition, AbOvo Ekonomi (nå KGH Ekonomi) og Tulldeklarantarna. Etter en rekke restruktureringer opp gjennom årene er selskapene i dag organisert som et konsern. KGH Group har i dag 18 kontorer i 6 land, 180 ansatte, 300.000 fortollingsoppdrag og en omsetning på ca. 105 millioner kroner.

Klar visjon - skal være den ledende i Europa

Fortsatt betyr virksomheten på begge sider av Svinesundbroen og resten av Skandinavia mest for KGH, men med etableringer både på de britiske øyer og på Kontinentet har konsernet for alvor rettet blikket mot resten av Europa. Nøkkeltallene over kan derfor raskt komme til å stige.

- Vi jobber nå strategisk mot EUs ytre grenser, og har en klar visjon om å være Europas ledende aktør innenfor tolldokumenter og relaterte tjenester. I løpet av fire år skal vi ha etablert et europadekkende nettverk. Hovedfokus vil være EU-fortolling som etter vår mening er ikke EU-medlemmers største mulighet til å nyttiggjøre seg av EU-systemet, forteller Jan Erik Hermanseter.

Som født og oppvokst i bransjen liker han ikke konsernsjeftittelen, og bruker den bare når han må. Etter å ha gått gradene som både sjåfør, megler og daglig leder i farens gamle transportselskap på Ørje, kom han inn i KGH-systemet i 1989 som plassjef for Grensespedition på hjemstedet. Med unntak av noen måneder som daglig leder for Top-Log i 1999 (han ble fort hentet tilbake), har Hermanseter vært i KGH siden den gang. Han nærmeste kollega i konsernledelsen er også norsk. Ole B. Dahlum ble for et halvt års tid siden hentet inn som markedsdirektør etter å ha jobbet med salg i mange år i Schenkersystemet og senest med ansvar for Volvos flåtestyringssystem Dynafleet.

Foruten kontorene i Norge og Danmark, startet utlandsatsingen for alvor for fire år siden da KGH etablerte et eget kontor i Rotterdam. I februar åpnet man et kontor i Immingham som i første rekke skal betjene norske kunder og deres forsendelser til eller via England. KGH er i tillegg tilknyttet tollvesenet på hele den engelske østkysten og vil således kunne tilby sine tjenester i alle havner. Dette er gjort for også å knytte til seg lokale kunder. I belgiske Antwerpen har KGH også åpnet et kontor som vil fokusere på oversjøkunder.

Det er mange land som danner EUs yttergrense, så potensialet er stort. Fremover står flere sentrale havner for tur, men Hermanseter sier at de tar det skrittvis.

Gods fra Norge oppfattes som EU-internt

KGH-kontorene er åpne 24 timer i døgnet (unntatt natt til søndag), og tilbyr blant annet importfortolling, eksportfortolling, transittdokumenter, Intrastat i EU og EU-fortolling. Både Dahlum og Hermanseter er klare i sin oppfatning om at EU-fortolling er det produktet som både har størst vekstpotensiale for KGH og som samtidig gir de største gevinstene for norske eksportbedrifter.

- Jeg tror ikke norsk næringsliv er helt klar over hvilke muligheter de har for å opptre som et EU-land på en visuell måte. Regelverket er såpass åpent og diffust at en hvilken som helst norsk eksportbedrift kan oppfattes av sin kunde som en EU-intern samtidig som at man oppnår likviditetsbesparelser. Ved å gjøre en EU-fortolling allerede ved EUs ytre grense, vil godset være frigjort når det for eksempel kommer til Tyskland og være like mye tysk som gods som blir hentet i Hamburg og levert i Köln, forklarer Hermanseter.

Den tradisjonelle måten å gjøre det på er å utstede transittdokumenter og stille garantier på moms og toll.

- Den har mange ulemper. Vi snakker om en manuell håndtering som må tilbakerapporteres. Sjåføren tar med seg papirene og kjører videre til det landet godset skal til. Der blir det full pakke igjen med manuell innfortolling, betale innførselsmoms, avgifter. Et annet problem med dette er at mange EU-land har økt garantikravene sine, og forlanger omtrent 100% dekning for kravet på transittering. Dette setter sterkt press på oss som utsteder av transitt, og vi kvier oss for å gjøre det.

Løsningen på alle de praktiske problemene og økonomiske garantiene er i følge Hermanseter EU-fortolling.

- Da gjør vi ferdig fortollingen på grensen, og det eneste som må betales der er hvis det er toll. Den må betales uansett. Senere innrapporterer vi alt elektronisk til toll-, skatte- og andre statlige myndigheter. Dermed er bilen er dermed fri, og det er ikke behov for mer papirhåndtering. Det som erstatter transitteringen er sendingen til riksskatteverket, sentralbyrået og intrastaten i EU. Fordelen er for det første at vi har full kontroll over prosessen. Risikiomomentet er helt borte siden alt avsluttes her. Den EU-interne mottakeren handler varen, og slipper momsutlegget som vi mener er likviditetsforbedring. Det kan ikke være nødvendig å legge ut store summer i moms bare fordi det skal fortolles i hjemlandet, forklarer Hermanseter.

Han legger imidlertid til at det ikke er mulig å EU-fortolle inn i forbrukningslandet. Med andre ord går det ikke an å benytte ordningen på eksempelvis Svinesund hvis godset bare skal til Göteborg.

- Da skal det etter EU-regelverket cashes ut. Det samme godset kan imidlertid godt EU-fortolles dersom man først tar en ferge fra Norge til Frederikshavn og deretter en annen til Göteborg, sier han med et smil.

Bedrifter med store eksportmengder kan forøvrig unngå dette ved å registrere opp et momsnummer selv, og gjøre fortolling inn på seg selv i EU, og så viderehandle.

Fortolling er ofte et ikketema

Et annet og svært viktig arbeidsfelt er rådgivning på hvordan man skal utnytte tollsystemer og trekke nytte av dem. Skal man tro Hermanseter og Dahlum er nemlig fortolling nærmest et ikketema i svært mange bedrifter. Mange bedrifter kjører de samme rutinene år etter år, og således sementerer krøtterstiene i stedet for å utnytte motorveien som går parallelt.

KGHs fremste konkurranseparameter er spisskompetanse og svært gode kontakter og informasjonskanaler langt inn i de enkelte lands toll- og skattemyndigheter.

- Flere av våre medarbeidere har arbeidet mange år i tollvesenet både i Norge og i Sverige og kan regelverket på fingerspissene. Noen av disse er fast stasjonert ute hos de største kundene, og en av dem har eksempelvis bakgrunn som tollstedsjef på den svenske siden på Svinesund, forteller Hermanseter.

Dahlum opplyser dessuten at de mer eller mindre kontinuerlige endringene av regelverket gjør rådgivningsarbeidet ekstra viktig. Det som var riktig for halvannet år siden, kan kanskje gjøres på en helt annen måte nå.

- Hvordan blir norske kunder holdt orientert om regelendringene?

- For egen del har vi etablert en rekke linker på våre hjemmesider (www.kghspedition.com). Det blir for bastant å legge ut hele regelverket der, og dessuten ønsker vi å fremstå som en seriøs og nøytral partner som kan rådgi hver enkelt kunde på en objektiv måte.

- Og som kunnskapsbedrift er det vel av konkurransemessige grunner viktig å holde detaljkunnskapen for dere selv?

- Det er selvfølgelig riktig.

- Kan vi konkludere med at det norske eksportbedrifter totalt sett tjener mer på å utnytte tollsystemene maksimalt fremfor å jage ører pr. tonn hos den enkelte transportør?

- Ja, det tror jeg. La oss si at en stor eksportbedrift eksporterer varer for 1 million i måneden. Den millionen genererer 250.000 i moms som mottaker må legge ut. Over en 2-3 måneders kan dette koste 10.000 kroner i kapitalbinding. Hvor mye frakttonn er det? Hvis jeg klarer å skape en prosess som gjør at min kunde sparer de 10.000 kronene, kan jeg ikke forstå det annerledes enn at det vil være suksessfaktor for begge parter. Forutsetningen er imidlertid at man tør tenke nytt og se annerledes. Store deler av norsk næringsliv oppfatter det som konkurransehemmende å stå utenfor EU. Men det finnes altså løsninger som tilnærmelsesvis trekker Norge inn i unionen - i hvert fall på papiret, avslutter konsernsjef Jan Erik Hermanseter i KGH Group.

www.logistikk-ledelse.no© 2002