Volvo 75 år: Kontinuerlig suksess med lastebilene
Volvo 75 år: Kontinuerlig suksess med lastebilene
Den 14. april var det nøyaktig 75 år siden Assar Gabrielsson og Gustaf Larson kunne se sin første serieproduserte Volvo ÖV4 rulle ut av fabrikkbygningen på Hisingen utenfor Göteborg. Siden den gang har Volvo utviklet seg fra å være en liten verkstedbedrift til å fremstå som en av verdens største produsenter av tunge lastebiler, busser og anleggsmaskiner, med over 70.000 ansatte og tilstedeværelse i mer enn 125 land.
1920-tallet var en vanskelig periode for den gryende bilindustrien. Verdensøkonomien hadde riktignok begynt å blomstre igjen etter den første verdenskrig, men de mange og små bilprodusentene hadde problemer med lønnsomheten og et stort antall av disse gikk konkurs.
Slik var situasjonen da Volvos grunnleggere Assar Gabrielsson og Gustaf Larson forlot kulelagerprodusenten SKF og i stedet bestemte seg for å etablere en bilfabrikk. Rimeligvis burde de ikke ha lykkes, men for den første bilen valgte de å satse på enkelhet fremfor kompleksitet, kvalitet fremfor lav pris, og egenproduserte kvalitetskomponenter fremfor innkjøpte deler.
Gabrielsson og Larson lyktes. Riktignok ikke med den første personbilmodellen ÖV4 som rullet ut fra fabrikken på Hisingen i april 1927. Den hadde åpent tak og var dermed uegnet for svensk klima.
Noe helt annet var det med de første lastebilene Gabrielsson og Larson bygget. LV1 ble introdusert i 1928 og ble en umiddelbar suksess. Det samme var tilfellet med LV2.
Kontroll over motorproduksjon
Etter en vaklende start på 20-tallet, kom fremgangene allerede i tiåret etter. Etter noen få år hadde Volvo etablert seg som det ledende lastebilmerket i Sverige. Flere tusen lastebiler ble nå solgt hvert år, og produksjonskapasiteten økte gradvis.
Oppkjøpet av Pentafabrikken i Skövde var sannsynligvis den viktigste hendelsen for Volvo på 1930-tallet. Med Penta fikk Volvo kontroll over både utvikling, produksjon og kvalitetskontroll av motorer til alle sine produkter.
Etter lanseringen av den første personbilen i 1927 og den første lastebilen i 1928, kom Volvo med bussen B1 i 1934.
PV444
Selv om Sverige var nøytralt, var naturligvis Volvos virksomheten preget av den andre verdenskrig Volvo. Samtidig med at man forsynte det svenske forsvaret med kjøretøy og sivilbefolkningen med tregassgeneratorer, fortsatte man å planlegge fremtiden og utvikle produkter for å kunne levere produkter av beste kvalitet til etterkrigskundene.
(Bildetekst):LV 290 (1937-1951)
Volvo fortsatte med strategiske oppkjøp. Da de i 1941 overtok Svenska Flygmotor (nå Volvo Aero) i Trollhättan fikk Volvo ikke bare adgang til et helt nytt produktsortiment, men også til en høy teknologikompetanse som var en stor fordel for de andre selskapene i den voksende Volvo-gruppen. Året etter tok Volvo over Köpings Mekaniska Werkstad, og kontrollerte dermed girkasse- og motorproduksjonen.
Den største hendelen for Volvo på 1940-tallet var utvilsomt Stockholmsmässan i 1944. Her introduserte man både lastebiler, busser og traktorer med dieselmotorer, og ikke minst den nye personbilen PV444. Frem til da hadde Volvos suksess hovedsakelig vært basert på selskapets utvalg av nyttekjøretøyer, men med PVen skulle personbilene etter hvert bli et stadig viktigere forretningsområde.
(Bildetekst):Titanserien ble introdusert i 1951. L495 hadde turbodieselmotor (1959-65)
Titan
I løpet av 1950-tallet høstet Volvo fruktene av investeringene de hadde foretatt, og et stadig bredere produktsortiment fortsatte å tiltrekke nye kundegrupper.
I 1950 overtok Volvo Bolinder-Munktell som ga Volvo en solid posisjon innen produksjon av landbruks- og anleggsmaskiner.
På lastebilsiden var tiåret preget av den legendariske lastebilmodellen Titan som hadde turbomotor. Sammen med lastebilen L420 Snabbe og bussen B655 med midtmotor, styrket Volvo dominansen i nyttekjøretøymarkedet.
Personbilene PV445 Duett, P1200 Amazon og PV544 ble svært populære - ikke minst i Nord-Amerika, som snart skulle bli det største markedet for Volvos personbiler.
Den nye lastebilfabrikken «Spetsbågen» på Hisingen ble åpnet i 1953, og sikret selskapet god fremtidig produksjonskapasitet.
På marinesiden lanserte Volvo Penta både den direkteinnsprøytede dieselmotoren MD1 og det revolusjonerende Acquamatic-drevet. Disse produktene gjorde Volvo til en av verdens mest innovative produsenter av marinemotorer.
Etablerer seg utenlands
Frem til den andre verdenskrig hadde Volvo først og fremst produsert biler til det svenske markedet. På 50-tallet var merket utbredt i hele Skandinavia, og tiåret senere bestemte Volvo at det var på tide å utvide horisonten enda mer. I 1965 ble det åpnet en montasjefabrikk for lastebiler og personbiler i Belgia, og i årene som fulgte dukket det opp flere montasjefabrikker rundt omkring i verden.
I 1963-64 tok man i bruk Torslandafabrikken på Hisingen, hvilket medførte at produksjonen av person- og lastebiler skilte lag.
(Bildetekst):F88 (1965-1972)
På produktsiden, var 60-tallet preget av «System 8»-lastebilene (F88 i 1965) og de nye B50-seriebussene i 1966. På personbilsiden ble 144 introdusert i 1966, og var blant de tryggeste og mest økonomiske kjøretøyene innen sitt segment.
Sikkerhet og miljø
Om 60-tallet var preget av økt internasjonalisering og nye produksjonsanlegg, skulle 70-tallet være preget av en betydelig satsing på ergonomi, sikkerhet og miljø både når det gjaldt produkter og produksjon.
Sikkerhetsbilen VESC (Volvo Environmental Safety Car, og lastebilserien F10/F12/Globetrotter bidro sitt til at Volvo fikk en ledende posisjon på disse områdene.
Store fremganger i Nord-Amerika
På 80-tallet skulle Volvo virkelig bli et globalt selskap. Med oppkjøpet av den amerikanske lastebilprodusenten White Motor Corporation, i tillegg til stor fremgang i Nord- og Sør-Amerika, Asia og Australia, var Volvo sakte men sikkert i ferd med å bli en av verdens ledende lastebilprodusenter og en betydelig nisjespiller på personbilmarkedet.
På produktsiden var 80-tallet preget av eksempelvis lastebilene FL6-, FL7- og FL10 som kom i 1985, turistbussen C10M og personbilen 760GLE.
Volvo styrket posisjonen sin som ledende produsent av anleggsmaskiner da de slo seg sammen med et amerikansk selskap og etablerte VME (Volvo Michigan Euclid). I dag er selskapet bedre kjent som Volvo Construction Equipment, og er en av hovedaktørene i anleggsmaskinindustrien.
FH
I løpet av 1990-tallet ble kjøretøyene stadig mer moderne, effektive og miljøvennlige. Volvo fortsatte med strategiske oppkjøp både innen anleggsutstyr og busschassis.
Av produkter som ble lansert i løpet av 90-tallet, må man først og fremst trekke frem de nye lastebilseriene FH, FM, VN og NH12 som alle var bygget på samme internasjonale produksjonsplattform.
Men man skal heller ikke glemme det brede utvalget av nye busser og personbiler. S80 kom i 1998, og ble svært godt mottatt. Året etter kom nyheten om at Volvo hadde solgt hele personbildivisjonen til Ford.
På slutten av 1990-tallet hadde Volvo fått et solid fotfeste i Asia. Volvos lastebiler, busser og anleggsmaskiner ble montert i blant annet India, Thailand, Malaysia og Saudi-Arabia. I tillegg hadde Volvo Construction med hell gjennomført oppkjøpet av Samsung i Korea, og integrert selskapet i Volvo-gruppen.
Kjøper Renault
Rett før årtusenskiftet kjøpte Volvo opp lastebildivisjonen til Renault i tillegg til dets datterselskap i USA, Mack Trucks, Inc. Disse oppkjøpene gjorde Volvo til Europas største og verdens nest største produsent av tungtransportkjøretøy.
I løpet av fjoråret lanserte Mack en ny tungbilserie, Renault V.I. viste en ny Magnum, og på slutten av året introduserte Volvo den nye generasjon av FH- og FM-lastebilene.
(Bildetekst):FH er nylig introdusert i en helt ny generasjon.
Volvo-gruppen står i dag sterkere enn noensinne, selv i en industri som har vært gjennom betydelige omstruktureringer og konsolideringer i tillegg til at antallet aktører på markedet har sunket dramatisk. Med et bredt spekter av både kjøretøy, telematikksystemer, e-handelsløsninger og nye finansieringsformer, mener Volvo selv at selskapet er på god vei til å nå sitt mål om å bli betraktet som verdens ledende forhandler av yrkestransportløsninger.
www.logistikk-ledelse.no© 2002