Tenkte tanker:

Platon, 428-347 fvt.

Den greske filosofen Platon hører til blant historiens fremste filosofer. Sammen med sin lærer Sokrates og sin elev Aristoteles har han preget vesterlandsk kultur, religion og tenkemåte som få andre. Platonismen fikk godt fotfeste i Romerriket, ikke minst siden den etter hvert også ble integrert med den kristne tradisjon, og kritikk av det bestående var livsfarlig under keisere som Caligula og Nero.

« » (Platon).Filosofi begynner i undring

Platon formulerte sin filosofi i såkalte dialoger. Med en mesterlig sans for den dramatikk som er innebygd i tankeprosessene, utviklet han sitt syn ved å la kretsen rundt Sokrates komme med innvendinger mot mesterens fremstilling. Dialogenes emner omfattet Sokrates forsvarstale, politikk, kjærlighet, sjelens udødelighet, feminisme, talefrihet, moral - og moter.

Han er den første vestlige filosof som har lagt igjen flere verker til oss, over tyve i tallet, og han blir fremdeles ansett som «et litterært geni på linje med Goethe og Shakespeare» (ref. Hans-Georg Gadamer, tysk filosof).

Oppvekst

Platon kom fra en fornem, politisk Athen-familie, og ble døpt Aristocles. Vi kjenner ham under hans ringnavn fra hans korte, men hektiske, karriere som bryter. Selv ble han aldri begeistret for politikk, selv om hans oppvekst også ble sterkt preget av krigen mellom Athen og Sparta: Peloponneserkrigen (431-404).

En dag dro han for å høre på Sokrates. De fant hverandre straks, og i de følgende årene satt Platon og lyttet til sin mester. Sokrates læremetode, konversasjonsmetoden dialektikk, krevde at eleven utviklet sitt eget intellektuelle potensial (ref. 1).

Dialektikk

«Dialektikk er den eneste prosedyre som forkaster alle forutsetninger,

resonnerer seg frem til en fordomsfri basis, og avanserer videre fremover ved hjelp av videre resonnering i en dialog» (ref. 2).

Før Sokrates dreide filosofi seg mest om metafysiske spørsmål om eksistens, virkeligheten, og verdens oppbygging. Etter Sokrates og Platon var fornuften det sentrale.

« » (ref. 2).Fornuften skal herske, utvise visdom, og forutsi. Det spirituelle skal være underlagt, og samarbeide med, fornuften

Politiske bølger resulterte i at egenrådige Sokrates ble dømt til døden anklaget for å forlede ungdommen. Han måtte tømme giftbegeret. Dette gjorde et sterkt inntrykk på Platon, som flyktet ut av Athen, og hengav sitt videre liv til filosofien.

Platon bistod samtidig herskere på Sicilia, et samarbeid som varierte fra å belære deres sønner, til å bli lagt i lenker. Men han mistrivdes alltid med deres levesett;

« » (ref. 1).Jeg finner ingen trivsel i et samfunn fokusert på italiensk kjøkken, der glede består av å fråtse i seg mengder av mat to ganger om dagen, og aldri å sove alene

Etter over ti år med reising og skriving traff han etterfølgere etter Pythagoras. Dette gav ham en enda klarere forståelse for sifferets grunnleggende betydning.

Teorien om former

Platons kanskje mest betydningsfulle verk er «Politeia», kanskje best oversatt med «Styremåter», men mest kjent under oversettelsen «Republikken» (ref. 2). Her diskuterer han en rekke områder, blant annet illustrert ved lignelser, for eksempel hans teori om former;

Tenk deg noen mennesker som alltid har vært lenket fast inne i en grotte, med ansiktet rettet mot grotteveggen foran dem. Bak dem er en lyskilde som de ikke kan se. De opplever kun skyggebildene den kaster på veggen foran dem, og de forsøker å forstå skyggene og deres sammenhenger. Disse skyggene er deres eneste virkelighet. En dag lykkes det en av dem å sprenge lenkene. Han snur seg rundt og ser solen. Og formene som kaster skygger på veggen. Blendet raver han omkring og forteller stammende om hva han har sett. De andre sier han er gal. Men litt etter litt lærer den frislupne å iaktta lyset. Da blir hans oppgave å gå ned til grottemenneskene, og føre dem opp til lyset. Den frislupne er filosofen. Solen og formene er virkeligheten, som ikke griper etter skinnbilder, etter skygger, men etter det sanne liv (jfr. figur 1).

Også i dag bor de fleste mennesker i slike grotter. Lenket fast, så vi bare kan se mot en blank vegg av aksepterte normer og meninger, som egentlig bare er skygger. Platon maner oss til å søke den virkelige virkelighet (ref. 3).

Et rettferdig samfunn

I Platons ideelle stat skulle det ikke være noe eierskap eller ekteskap. Barn skulle bli tatt fra mødrene når de var små, og bli utdannet statlig, jfr. figur 2, slik at staten ble deres forelder, og alle medborgerne deres søsken.

« » (ref. 1).Inntil filosofer blir herskere, eller herskere studerer filosofi, vil det aldri bli slutt på menneskehetens problemer

Platons samfunnsvisjon var nok et produkt av sin tid. Da Athen hadde tapt Peloponneserkrigen etterspør nok Platon orden, mer enn rettferdighet. Dette får vi også bekreftet av andre som har tolket og fulgt hans råd, som Stalin og Hitler (ref. 1). Fra Platons største og siste verk;

« » (ref. 4).Det sterkeste prinsipp er at alle skal ha en leder Både i krig og i fred må vi respektere vår leder, og følge ham trofast Ethvert spor av uavhengighet eller anarki må bli totalt utryddet

Tok egentlig Platon så feil?

Han mente at ekte kunnskap og forståelse bare kan oppstå gjennom intellektet, ikke gjennom sansene. At vi må søke sannheten gjennom resonnering og dialektikk, ikke gjennom kunst og musikk, jfr. figur 3.

Selv om Platon er blitt kalt tidenes største filosof, lot han et viktig emne ligge; utvikling av mennesket og den menneskelige natur. Dermed ble dette området også nedprioritert i lang tid, inntil René Descartes delte ut kortene på nytt på 1600-tallet (ref. 5). Med noen unntak;

«Du får vite mer om et menneske i én times lek, enn i en årelang samtale» (Platon).

Referanser

---------------------

Definisjon av filosofi

«En filosof elsker visdom, i den videste betydning av ordet, inkludert læring, kunnskap og sannhetFilosofen elsker sannhet, ikke basert på sanseinntrykk som er grunn-laget for våre subjektive oppfatninger, men derimot basert på den uforanderlige realitet som er kimen til vår sanne kunnskap» (ref. 2).

Filosofiens grener;

---------------------

Platons liv

428 født i Athen, eller på øyen Aegina 399 flykter fra Athen etter Sokrates død 39x reiser i Nord-Afrika, Midt-Østen, Italia 388 hentet til hoffet til Dionysius I, Sicilia 387 etablerer Akademeia i Athen, Europas første universitet 370 fullfører dialogverket «Politeia» (ref. 2) 347 dør «med pennen i hånden», gravlegges i Akademeia

---------------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak) 27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt 19xx ritualer overført fra Eurasia til Nord-India 1xxx skriftspråk funnet i Kina 16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet 625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus 570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet) 520 Confucius etablerer skole for sine tanker 4xx Buddhismen bryter med de tradisjonelle indiske tanker 399 Sokrates dømmes til døden 369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker 335 fvt. Aristoteles grunnlegger Lyceumskolen 249 evt. nytaoismens Wang Pi dør 24 år 400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi 1641 Descartes publiserer «Méditations», starten på moderne filosofi 1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» 1781 Kants «Kritik der Reinen Vernuft» gjenopplivet filosofien 1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» 1838 Kierkegaard, eksistensialismens far, mister sin far 1859 Darwins evolusjonsteori publiseres 1919 bekreftelse av Einsteins relativitetsteori skaper hysteri 1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien 1943 Maslows behovshierarki publiseres i Psychological Review 1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise» 1993 Deming etterlater seg «The New Economics»387 Platon etablerer Akademeia, vestens første universitet

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2002