23948sdkhjf

Demings ledelsesfilosofi: Aristoteles feiltakelse

Demings ledelsesfilosofi:Aristoteles feiltakelseDr. W. Edwards Deming blir av mange ansett som kvalitetsrevolusjonens far. Vi innleder her en artikkelserie av to som har fulgt Deming i en årrekke: pro...

Demings ledelsesfilosofi:

Aristoteles feiltakelse

Dr. W. Edwards Deming blir av mange ansett som kvalitetsrevolusjonens far. Vi innleder her en artikkelserie av to som har fulgt Deming i en årrekke: professor David Kerridge og hans datter Sarah. Det å stille de riktige spørsmål er langt vanskeligere enn å få svar. Bare de riktige spørsmålene leder til de riktige svarene. Dette får vi eksempler på i denne første artikkelen (ref. 1).

Bildetekst: Professor David Kerridge var forskningsdirektør for det tidligere British Deming Association. Han startet sin karriere i medisinsk forskning, og var i mer enn tyve år leder for Department of Statistics ved Universitetet i Aberdeen, Skottland. Sarah Kerridge er hans datter.

Skrevet av David og Sarah Kerridge Tilrettelagt av Stein Smaaland

Den greske filosof Aristoteles var en meget stor tenker. Han etablerte logiske regler som vi i dag tar som selvfølgeligheter og som vi bruker hele tiden. Men reglene var langt fra åpenbare da Aristoteles først introduserte dem. Han gjorde, imidlertid, en interessant feil. Han påstod at intet beveger seg før noen eller noe dytter på det (ref. 2 og 3)!

Dette lød også som «sunn fornuft», og ingen stilte spørsmål ved det i mer enn tusen år.

Det var selvfølgelig vanskelig å forstå hvorfor pilen fortsatte å bevege seg gjennom luften også etter at den hadde forlatt buestrengen. Og til slutt beviste Galileo (ref. 4) ved eksperimentering at Aristoteles tok feil. Det motsatte er tilfellet, oppdaget han; Ting fortsetter å bevege seg inntil noe får dem til å stoppe.

Aristoteles tok altså feil. Men det var en naturlig feil å gjøre.

En naturlig feil

Nye studier av hvordan barn lærer synes å vise at de starter opp med å tenke slik Aristoteles tenkte. De kan, dersom de får god opplæring, overkomme denne gale oppfatning, men mange gjør aldri det. Selv om de kan gjenta det riktige svaret, og kan bestå en eksaminasjon i fysikk, så fortsetter de ubevisst å tenkte feil. Dette synes som et mer naturlig tenkesett.

Husk bemerkningen av Sherlock Holmes; Vi har lett for å tenke at det at «intet skjedde» ikke har noen interesse. Vi burde i stedet forstå at det er naturlig for hunder å gjø, og for ting å skje. Det som er merkelig, er dersom ting forblir de samme! Det er da vi burde se etter årsaken(e).

Så snart som Galileo spurte «Hvorfor beveger ikke ting seg?», oppdaget han friksjon, og treghet. På samme måte; da fysikerne sluttet å spørre «Hva gjør oss syke?», og i stedet spurte: «Hvorfor er vi vanligvis friske?», oppdaget de en rekke forsvar mot sykdommer, som immunsystemet, ting som holder oss friske.

Vi gjør alle denne samme feilen. På mange ulike områder, og måter.

Ledere gjør feil

Mange ledere tror at arbeiderne ikke gjør noe dersom de ikke blir belønnet eller føler frykt for å bli straffet. Så lederne forsøker å «motivere» dem (ref. 5). Straks vi begynner å se på problemet fra den andre siden, oppdager vi indre motivasjon (ref. 6). Og vi begynner å stille spørsmål, slik Dr. Deming gjorde; «Hva er det som hindrer folk i å gjøre en god jobb?».

På samme måte; vi kan se på en organisasjon og si «Hva kan vi gjøre for å gjøre ting mer effektive?». Dette er Aristoteles feiltakelse. Nok en gang! Det riktige spørsmålet er: «Hvilke krefter i systemet hindrer forbedring?».

Fjerning av hindringer

Demings ledelsesfilosofi er mer å fjerne hindringer, som dårlig trening, betaling for innsats, og andre barrierer internt i systemet, enn å fortelle personer hva de skal gjøre, eller til og med mer enn å fortelle hvordan vi skal forbedre prosessene. Straks vi forstår at de absolutt fleste ønsker å gjøre en god jobb, og er frustrerte over alt som står i veien får å kunne gjøre nettopp dette, blir denne nye vinklingen den naturlige.

Dr. Walter A. Shewhart studerte problemet med variasjon, på denne nye måten (ref. 6). Systemer er noen ganger stabile, med kun normal, iboende variasjon. Hva gjør at de forblir stabile? Det må være krefter i systemet som sikrer den slags stabilitet? Vi kan ikke alltid se dem, men de er der, og de er virkelig kraftige. Når vi forsøker å overkomme dem, ved å forsøke enda hardere, gjør vi ikke tingene bedre, men verre.

Eller vi kan studere kontrollkort, også kalt «prosessadferdsdiagram» (ref. 6), og bli skuffet over at vi ikke finner noen spesielle, unntaksvise årsaker. Men, mens vi samlet inn data, skjedde det mange ting, mange ting vi ikke merket skjedde, og også dette kan ha forårsaket endringer. Hunden gjødde ikke! Så vi lærte noe viktig, om de faktorene som ikke førte til endringer av prosessen. Kanskje de forandrer prosessen noe, men de er svakere enn de kreftene som opprettholder systemet som det er. For å redusere variasjonen, for å forbedre systemet, må vi gjøre noe for å endre disse kreftene.

Bevis det!

Det mest interessante eksempel på Aristoteles feiltakelse oppstår når vi forsøker å bevise at en teori er sann. Vi har ingen sjanse til å lykkes i det. Det eneste vi kan gjøre er å forsøke å bevise at teorien ikke er sann.

Vi kan lete etter situasjoner der teorien kan forventes å slå feil, hvis den er feil. Eller vi kan forsøke å etablere slike omstendigheter gjennom eksperimenter. Hvis teorien er feil, vil hunden gjø. Om den ikke gjør om natten, er det trygt å fortsette å anvende teorien.

Men hvor ofte hører vi ikke folk be om bevis for at Demings filosofi fungerer?

Etterord

Som forfatterne påpeker blir Deming-nettverket ofte forespurt om bevis for at Demings filosofi virker. Ikke bare i Norge og England. Men også i USA, Australia og i Japan. Og - altså - det eneste som står i menneskelig makt å gjøre, er å trekke frem eksempler på at en filosofi ikke virker. Foreløpig har ingen kunnet dokumentere at Demings filosofi er feil. Bare at den er vanskelig;

«Jeg sa det ville.fungere

Ikke at det kom til å bli lett.» W. Edwards Deming

Referanser

------------------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet med ledelsesrådgivning og styrearbeid.

stein.smaaland@sys.nowww.sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2002

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.121