Lillehammer - Kirkenes med Volvokaravanen 2002: I-Shift overbeviste igjen
Lillehammer - Kirkenes med Volvokaravanen 2002:
I-Shift overbeviste igjen
Aldri har vi opplevd Nord-Norge vakrere enn da vi prøvekjørte Volvos nye FM- og FH-modeller fra Lillehammer til Kirkenes. Inntrykkene over Saltfjellet og Hamarøy, langs Lyngsalpene og Finnmarksvidda var overveldende. I-Shift imponerte nok en gang.
Henning Ivarson
Årets karavanekjøring foregikk midt i perioden der Nord-Norge var velsignet med et helt fantastisk vær, og ble en reise som stod i nasjonalromantikkens tegn.
Volvo hadde i år valgt å gjennomføre to parallelle karavaner, og antallet biler som fagpressen skulle frakte nordover var noe mindre enn tidligere. Distribusjonssegmentet bestod av en FL, og to FM9 hvorav én med distribusjonskjerre. Den nye FH-serien var representert med en trekkvogn med kapellsemi, og en anleggsbil med gruskjerre. Markedet for snutebiler er ytterst lite, så NH-trekkvognen med bulksemi var nok først og fremt med som det veritable blikkfanget en slik bil er.
Mens vi på tidligere karavaner har hatt en sterk følelse av at det i forkant er blitt lagt ned et stort arbeid i å optimalisere bilene slik at de nærmest oppfører seg unaturlig godt på veien, fikk vi denne gang inntrykk av at de var mer på linje med «vanlige» biler i ordinær trafikk. Således opplevde vi at semien var noe overstyrt, at distribusjonskjerren til tider kunne slenge med bakenden, og at gruskjerren ofte gjorde sitt beste for dytte deg ut i hver sving.
Høy komfort
Småfeilene er sikkert forlengst blitt justert bort, og distraherte oss heller ikke så mye at de tok fra oss den gode kjøreopplevelsen og -gleden alle moderne lastebiler gir sjåføren. Selv den lille FL´en - som nå for alvor begynner å trekke på årene - har fortsatt et førermiljø som er fullt ut akseptabelt. Under turen var dessuten skapet mer eller mindre tomt, og bilen ble derfor «raketten» under turen.
Likeledes er det alltid morsomt å kjøre snutebil, med ekstra god plass i førerhuset og langt imponerende panser foran frontruten og torpedoveggen. Mer eller mindre alle skolebarna vi passerte ga tegn for at vi skulle bruke hornet. Etter å ha gjort det én gang, gjorde vi forøvrig ikke det mer. Kompressorhornet glimret nemlig med sitt fravær på NH´en, og det originale hornet hørtes mer ut som om det var en hes sau som passerte enn kaptein snutebil. Det ble nedtur både for gutta og sjåfør...
NH´en bygger på andre generasjon FH. Med dette interiøret frisk i minne, la vi fort merke til hvor mye som er blitt endret på tredje generasjon. Her er det ingen ting å sette fingeren på, og milene slukes uten antydninger til at man blir sliten. Ja, rent bortsett fra da vi kjørte anleggsbilen fra Steinkjer til Mosjøen da. Kombinasjonen av den særdeles dårlige standarden på denne delen av E6 og bilens stive fjæring gjorde denne strekningen til den reneste huskestue.
Perfekt girskift
Begge FM´ene var utstyrt med Volvos nye automatiserte girskiftsystem I-Shift. Fra før hadde vi bare forsøkt systemet et par tre korte turer, og gledet oss derfor stort til å utforske det grundigere over lengre strekninger.
Vi valgte selvfølgelig å prøve ut girkassen i både manuelt og automatisk modus, i tillegg til at vi gjorde vårt beste til å provosere den mest mulig. Interfacet mellom motor, girkasse og bilens øvrige elektroniske systemer synes så god at i hvert fall vi ikke registrerte noen feilgiringer. Konklusjonen var den samme hos de øvrige som kjørte FM´ene; I-Shift fungerer svært godt under alle forhold - både i byene og tettstedene vi kjørte gjennom, og ved krevende landeveiskjøring. Det gjaldt spesielt Korgen, der kollega Arild W. i Transportmagasinet lot seg imponere av teknologien, men også ved klatring over Saltfjellet, Hamarøy og Kvænangsfjellet.
I-Shift er først og fremst beregnet på biler med mye stans og stopp, eksempelvis innen bydistribusjon. Hvis du har ansvar for slik virksomhet - og i tillegg har planer om å kjøpe ny Volvo, våger vi påstanden om at du er en dårlig leder hvis du ikke spesifiserer bilene med I-Shift. Systemet koster ikke mye, og du vil garantert få fornøyde sjåfører. Menneskene er bedriftens viktigste ressurs, og en god leder tar som kjent vare på sine medarbeidere.
www.logistikk-ledelse.no© 2002