Skandinavisk Trafikksenter: Betryggende risikotrening
Skandinavisk Trafikksenter:
Betryggende risikotrening
Sørlandet har som kjent svært mye godt å by på. Norske transportører bør først og fremst bite seg merke i Skandinavisk Trafikksenter AS utenfor Kristiansand. Her kan sjåførene dine motiveres til å innta en langt mindre risikofull og vesentlig mer økonomisk kjørestil. Vi har deltatt på en to-dagers samling, og anbefaler at du og sjåførene dine gjør det samme. Paybacken bør bli rimelig kort.
Henning Ivarson Kristiansand
Det er dessverre et faktum at antall drepte og skadde i trafikken der vogntog har vært innblandet har økt jevnt siden 1990. Heldigvis var fjoråret - med en nedgang på 13% i forhold til året før - et positivt unntak fra den dystre statistikken. Det er likevel alt for tidlig til å kunne si noe om trenden har snudd - og man må uansett forholde seg til det faktum at tunge biler er og blir et stort faremoment i trafikken. Men selv om sjåførene innerst inne sikkert er sitt ansvar bevisst, handler de ikke alltid ut fra dette. Hvor ofte opplever man eksempelvis ikke å få en tungbil så tett innpå oss at man bare ser grillen på den i sladrespeilet?
Risikovurdering
Det handler om risiko, og hvilken grad av risiko sjåføren til enhver tid velger å ta. For den kan man som kjent i stor grad bestemme selv. I eksempelet over, er det vel ikke tvil om at lastebilsjåføren tok en svært høy risiko. Det skulle kanskje ikke mer til enn at føreren av personbilen hadde sluppet gasspedalen før ulykken var et faktum. Hadde han valgt å etterleve regelen om 5-sekunders avstand til forankjørende, ville risikomomentet vært vesentlig lavere.
Du skal ikke komme her og komme her - i hvert fall ikke å lære voksne mannfolk med mange år bak rattet å kjøre bil på nytt. For noen år ble det gjennomført en spørreundersøkelse som skulle kartlegge hvordan bilistene betraktet sine egne kjøreferdigheter. Et stort flertall - såvidt jeg husker over 80% - betraktet seg selv som en bedre sjåfør enn gjennomsnittet. Selvsikkerheten er sikkert ikke mindre blant lastebilsjåførene.
- Målet er imidlertid ikke å lære å kjøre bil på nytt. Vi pirker kun bort i gammel kunnskap, for det viser seg gang på gang at erfaring kan være svært farlig, sa Hans Ivar Wrålid, ansvarlig for Sikkerhetsskolen til Skandinavisk Trafikksenter AS, da han ønsket fagpressen velkommen til en 2-dagers samling med fokus på risikovurderende kjøreteknikk og økonomikjøring. Arrangør var Norsk Scania som har innledet et samarbeid med trafikksenteret. Samarbeidet medfører at senteret får tilgang til pent brukte biler til en god pris, samtidig som at Scania får en solid profilering både i distriktet og mot de mange kursdeltakerne som er innom skolen i løpet av et år.
Bred kompetanse
Skandinavisk Trafikksenter AS ble etablert i 1993, med formål om å dekke behovet for obligatorisk glattkjøring for eleverer som skal ta førerkort for tyngre kjøretøyer. Senteret holder til i Sørlandsparken, like ved Kristiansand Dyre- og Fritidspark. Her finner man Nord-Europas mest moderne glattkjøringsanlegg på 100 mål, inneholdende tre baner (rett, sving og bakke), i tillegg til 3,5 kilometer vei og et moderne administrasjonsbygg med kantine og undervisningsrom. Skandinavisk Trafikksenter har svært bred kompetanse, og i tillegg til føreropplæring på alle typer kjøretøyer arrangeres det i tillegg kurs i ADR, kranføreropplæring, truckføreropplæring, lastsikring, løyve, fagbrev for terminalarbeidere og yrkessjåfører samt sikkerhetskurs for maskinførere.
Helt siden 1994 har man også gjennomført bedriftskurs - eller sjåførsamlinger som de velger å kalle det. Årsaken er at kursbegrepet ofte blir oppfattet som negativt av sjåfører med mange års fartstid bak rattet. Flere olje- og busselskaper gjennomfører slike, og målsettingen er å bidra til å skape et sikrere arbeidsmiljø, og lære sjåførene å unngå ulykker gjennom å etablere en holdning for defensiv kjøring, ulykkestrening gjennom risikooppfattelse og glattkjøring. Foruten hovedfokus på helse, miljø og sikkerhet, har senteret også en klar målsetting å bidra til å øke kundenes lønnsomhet og konkurranseevne.
I tillegg til 2-dagers samlinger, tilbyr Skandinavisk Trafikksenter også en 5-års opplæringskontrakt med bedrifter som inneholder to samlinger på senteret, fire interne i bedriften og løpende resultatkontroll hver tredje måned.
Dag 1: Praktisk kjøring med fokus på sikkerhet og økonomi
Sjåførsamlingen ble innledet med å rette fokus på risikobegrepet.
Hva er risiko?, spurte Roy Opaas - en av senterets mange engasjerte og ikke minst svært erfarne instruktører. Dermed var tankeprosessen igang, og etter en kort meningsutveksling kunne vi konkludere med at risiko er «sannsynlighet for konsekvens». Vi ble minnet på at sjåføren i mange tilfeller selv kan bestemme graden av risiko, og at det således er svært viktig med bevisstgjøring. Sjåføren må være klar over og erkjenne risikooppfattelsen, og deretter foreta sine valg og bevisste handlinger ut fra denne erkjennelsen. En defensiv kjørestil er hovednøkkelen til både lavest mulig risiko og redusert drivstofforbruk.
Så bar det ut på ukjente veier med bil og henger. Rutevalget var nok svært bevisst ut fra målsettingen til kurset. Her stod potensielle faremomenter i kø; smale veier, tettbebyggelse, stikkveier, myke trafikanter og et utall rundkjøringer. Mens jeg registrerte svetteperlene piple frem i pannen, satt instruktør Karl Johan Moen i passasjersetet og pratet om vær og vind på sitt myke sørlandsmål. Rullet en røyk og tok livet synlig med ro.
Etter at alle vogntogene og semitrailerne var ferdig med første runde, var det gjennomgåelse i plenum. Instruktørenes spørsmål om noen av oss hadde opplevd faremomenter underveis, fikk ingen stor respons fra oss elever. De hadde imidlertid opplevd det annerledes. Husker du situasjonen ved avkjøringen? Hva gjorde du? Hvorfor det? Hva om...? osv. osv. Flere av oss måtte nok innse at risikograden i enkelte tilfeller hadde vært for høy ved flere anledninger.
Etter lunch var det tid for runde to. Da skulle instruktørene spille en vesentlig mer aktiv rolle. Karl Johan var imidlertid synlig fornøyd med min defensive kjørestil, og valgte i stedet å stresse økonomifaktoren ytterligere. Se enda lengre frem, få mer flyt og unngå stopp. Færre girskift, ta hele gir, la den rulle over bakketoppen. Slike øvelser har vi gjennomført mange ganger tidligere, og resultatet ble som ventet.
Oppsummeringen viste at de aller fleste av oss kjørte andrerunden vesentlig raskere enn den første og med mindre forbruk av drivstoff.
Dag 2: Tankevekkende glattkjøringsdemonstrasjoner
Neste dag skulle bli mer «actionpreget». Det er tross alt mange risikofaktorer man ikke kan trene på i trafikken, men som setter en støkk i enhver når man får prøvd seg med bil og henger på en lukket glattkjøringsbane. Målet med sekvensen var ikke å lære hva man skal gjøre når eksempelvis semien er godt synlig ut fra sideruten uten bruk av speil, men snarere å få bevist hvor fort det kan gå alvorlig galt i trafikken. En av glattkjøringsbanene til Skandinavisk Trafikksenter går i sving, og her føltes inngangshastigheten på bare 40 km/t som faretruende høy. Det var den også - det var da vi så hengeren ut fra sidevinduet...
Rettbanen ble brukt til bremseprøver. Også det skulle bli en tankevekkende demonstrasjon. Fra en hastighet på 50 km/time trengte et vogntog 130 meter på å stoppe helt. Stopplengden på en VW Golf som kom etter ble på 20 meter. Godt at demonstrasjonen gikk i den rekkefølgen...
Videre fikk vi se hvilke enorme sidekrefter som trer i kraft når høyre hjulsett kommer utenfor kanten og man tvinger bilen ut i veibanen igjen. Vi overvar også demonstrasjon og prøvekjøring av tanksemi i krapp sving. Her trådte støttehjulet inn som en reddende engel ved bare 40 km/t.
Bilkjøring og medikamentbruk
Marit Bech Olsen fra selskapet Førstehjelp 1 holdt samme dag et tankevekkende foredrag om bilkjøring og medikamentbruk. Mens myndighetene har satt en klar grense for tillatt alkoholmengde i blodet til bilførere, påpekte hun at det ikke er definert noen grense når det gjelder bruk av medikamenter.
I følge intensivsykepleieren med mange års erfaring fra akuttmedisin, er 300 stoffer potensielt farlige i forbindelse med bilkjøring. 70 av disse er spesielt farlige, og merket med rød trekant. Hun advarte om å kjøpe medisiner i utlandet, hvilket har blitt vært så populært den siste tiden. Mange av de utenlandske preparatene er sterkere enn tilsvarende i Norge, og kan gi katastrofale følger hvis de brukes i forbindelse med bilkjøring.
Bech Olsen kom også inn på at kjøring under påvirkning av narkotiske stoffer øker i omfang. Hver tredje promillemistenkte har også brukt andre rusmidler, som påvirker sentralnervesystemet og således fører til at sansene svekkes; evnen til å bearbeide inntrykk, evnen til å fatte beslutninger, og ikke minst fjerne naturlige hemninger.
Store besparelser
Det to dager lange kombinertkurs koster ca. 70.000 kroner for 12 deltakere, mens en opplæringspakke over 5 år i snitt koster 3.000 kroner i året pr. elev. Synes du det høres mye ut i utgangspunktet? Det viktigste med en defensiv kjørstil er selvfølgelig å spare liv om lemlestelser i trafikken.
Men ta gjerne et regnestykke og se hva reduserte materielle skader og lavere forsikringsavgifter vil bety på bunnlinjen. For ikke å snakke om noen prosent lavere drivstoffkostnader.
En klar forutsetning for å lykkes, er imidlertid at ledelsen tar ansvar og legger til rette og motiverer for en holdningsendring blant sjåførene.
Vær heller ikke engstelig for at en defensiv kjørestil vil forsinke transportene i nevneverdig grad. Vi opplevde det stikk motsatte, både på runden i Kristiansand og på vei tilbake til Oslo. Jeg kjørte langt mer defensivt hjem enn jeg hadde gjort ned til Kristiansand dagen før - uten å bruke nevneverdig lengre tid av den grunn.
www.logistikk-ledelse.no© 2002