Tenkte tanker:

K´ung Fu-tzu (Confucius) 551-479 f.Kr.

Av og til er det nyttig å lære av andre. Av og til er det lærerikt å lytte til andre. Av og til. Ikke alltid. Det er vanskelig på forhånd å vite når det er riktigst å lytte. Og når det er riktigst å skjære gjennom, ta beslutningen selv, og handle. Derfor - for å være på den sikre siden - vil vi i denne serien presentere hva noen vise menn har sagt før oss. Så kan du vurdere om noe av dette kan være nyttig for deg. I din situasjon. Vi starter med den vismann som visstnok har hatt størst innflytelse på vår vestlige kultur.

Stein Smaaland

En av de mest håpefulle signalene i vår tid er en aksept for en forståelse mellom øst og vest. Dette være seg Øst- og Vest-Europa. Eller Østen og Vesten. Men en ekte forståelse for andre mennesker, andre folkeslag, andre kulturer, for folk som har annerledes språk, livsstil, sosiale skikker, er vanskelig. Selv for dem som er fullt ut opptatt av å forstå.

Men. Likevel. En slik ekte forståelse er avgjørende - såvel menneskelig, intellektuelt, som praktisk. Og vi kan ikke oppnå den gjennom en overfladisk vurdering av ord eller handlinger. Dette blir ofte meget begrensende eller misledende. Forståelsen kan kun oppnås gjennom grundige studier av de dominante ideene som i løpet av generasjoner har skapt ulike tankesett, ulike virkelighetsoppfattelser (fritt etter Charles Moore, ref. 1). For eksempel i Kina.

Kina

Det siste hundreåret har brakt med seg flere grunnleggende endringer i Kina. Tre tusen års monarkiske systemer er endret til kommunisme. Menneskekontroll er mer eller mindre blitt erstattet av utdannelsesinstitusjoner. Menn og kvinner er blitt mer likestilte. Etter å ha forstått at nåtidens faktorer alene ikke kan besvare disse dype endringene, har mange vendt seg til det grunnleggende, kinesiske tankegods. Ikke minst til den mest dominante tankeretningen i Kina - Confucius (fritt etter Wing-Tsit Chan, ref. 1).

Om læring

Selv om Confucius kom fra en relativt fattig familie, ble han en selvlært mann, sterkt opptatt av læring (ref. 3). Han studerte de tradisjonelle kinesiske skrifter, (ref. 4, 5), og forstod snart nødvendigheten av endring;

"De eneste som ikke endrer seg er vismenn og idioter" (ref. 1)

Han rettet seg etterhvert inn mot godvilje, samarbeid, balanse og harmoni, der han la stor vekt på nedarvede tradisjoner, fremfor alt ærbødighet og lydighet overfor eldre og foresatte.

"Å lære, og i god tid å gjenta hva en har lært, er ikke det egentlig en glede? At venner skulle komme på besøk langveisfra, er ikke det egentlig herlig? Å ikke bli bitter, selv om ens meritter blir oversett av andre, er ikke det egentlig hva som må forventes av en herremann?" (ref. 6)

Om ledelse

Confucius´ teori var ingen formell filosofi.

Den omfattet intet helhetlig system med filosofiens tradisjonelle områder, ref. "Definisjon av filosofi". Men, som Confucius ordlegger det: "Hvis en teori sprer seg, er det fordi himmelen ønsker det.".

Confucius bidro med kjennetegn for administratorer, jfr. "Fem Kvaliteter og Fire Onder".

"Dersom en leder er redelig, vil det være lydighet, uten ordregiving. Men, hvis han ikke er redelig, vil det ikke være lydighet, selv med ordregiving" (ref. 1)

Om etikk

Som 50-åring brukte Confucius lang tid på å finne seg arbeid. Til slutt ble han tilbudt posisjonen som kriminalminister for provinsen Lu. Han var en moralens vokter og innførte mange retningslinjer, bl.a. dødsstraff for å produsere "uvanlige klesplagg" (ref. 1).

I senere tid finner vi også penere karakteristikker av ham;

"Dersom vi skulle la ett ord karakterisere Confucius´ etikk, ville det være menneskekjærlighet. Hovedfokuset for etikken er hele prosessen å lære å være menneskelig. Denne prosessen innebærer en total forpliktelse, en kontinuerlig innsats for selvforfining og selvforbedring, og en helhetlig visjon om det komplette prosjekt for moralutdannelse" (Dr. Tu Wei-ming, Harvard Universitet)

Vi har samlet mange visdomsord fra Confucius - en av historiens mest betydningsfulle menn.

"Da jeg var 15, var jeg bare interessert i å studere. Da jeg var 30, begynte jeg livet. Ved 40, var jeg selvsikker. Ved 50, forstod jeg plassen min i den enorme verdenen. Ved 60 lærte jeg å gi opp å argumentere. Og nå, når jeg er 70, kan jeg gjøre hva jeg vil uten å ødelegge livet." (ref. 1)

Referanser

----------------------------

Definisjon av filosofi

"Filosofi" kommer av gresk filos (venn) og sofia (visdom).

I Oldtiden (noen århundre før og noen år-hundre etter Kristus) er filosofi en betegnelse for kjærlighet til visdom og kunnskaper, ofte med betydningen å finne frem til sannheten om verden og tilværelsen. Allerede i Oldtiden skilte enkeltvitenskaper seg ut, f.eks. matematikken, i nyere tid andre, f.eks. psykologien. Filosofi beskjeftiger seg i vår tid med de sentrale problemstillinger som ikke hører hjemme i noen spesialisert vitenskap. Tradisjonelt omfatter filosofien følgende områder;

(fritt etter Cappelen, ref. 2)

----------------------------

Confucius Liv

----------------------------

Fem Kvaliteter og Fire Onder

En god leder...

En dårlig leder...

----------------------------

Filosofiske milepæler

www.logistikk-ledelse.no© 2001