JIT-kontakten:

Kortere gjennomløpstider i store prosjekter

Del 2 av 2

Nettverksplanlegging har en del fordeler fremfor andre planleggingssystemer, særlig om man ønsker å korte ned prosjektenes totale ledetider mot kundene. Det som imidlertid oftest betyr mest for kundene er at leveringen skjer som avtalt. Da er det ingen planleggingssystemer som kan måle seg med nettverksplanlegging.

Oddvar Eikeri

I store prosjekter er det viktig at man får god informasjon om hvordan man ligger an i forhold til leveringen, hvordan man kan hente inn tid som er gått tapt pga. uhell og ikke minst at forutsigbarheten er god.

Nettverk kontra Gantt planlegging

Det konvensjonelle Gantt stolpediagram er det planleggingssystem som i stor utstrekning brukes i norsk industri. Figur 2 viser et Gantt diagram for produksjon av en 40 MVA transformator. Produksjonen er relativ enkel, men av diagrammet er det likevel vanskelig å avgjøre hvilke operasjoner som er kritiske - selv med et liberalt innslag av intuisjon.

Ved nettverksoppstilling av bearbeiding og montering er det derimot vanskelig ikke å oppdage de kritiske operasjonene i produksjonen. Jo større prosjektet er, desto tydeligere blir gapet mellom de to systemene. Et hendelsesorientert planleggingssystem som vist i figur 1 - hvor den kritiske linjen blir brukt - gir svar på fundamentale produksjonsspørsmål som:

Gantt´s planlegging er orientert med belegg i avdelinger og i maskiner som objektiv, mens nettverksplaner er orientert med fremdrift av enkeltprosjektene som objektiv og viser derfor avhengighetsforholdene mellom aktivitetene i tillegg. I figur 1 kan vi følge aktivitetene i rekkefølge - hvilke operasjoner som blir foretatt og hvor lang tid de trenger. Den kraftige linjen som kalles "den kritiske linje", er definert som rekkefølgen av de aktiviteter som krever lengst tid gjennom produksjonen - og som dermed bestemmer gjennomløpstiden.

Skifting av kritisk linje i nettverket

Nettverket forteller hvor man bør konsentrere virksomheten - hovedsakelig langs den kritiske linje. Det er viktig å merke seg at man bare kan korte ned gjennomløpstiden ved å korte inn på lengden av den kritiske linjen - man kan forbedre produksjonen og korte ned tiden langs de andre linjene så mye man vil uten at gjennomløpstiden forandres med så mye som et minutt.

Man må imidlertid sjekke de andre "grenene" i nettverket etter som tiden kuttes ned langs den kritiske linjen fordi den i visse tilfeller kan skifte. Det skjer når tiden langs den kritiske linje blir kortere mellom to knutepunkter enn andre linjer som forbinder de samme punktene. En får da en ny kritisk linje, og fortsatt arbeid med den gamle kritiske linjen vil ikke lenger gi kortere gjennomløpstid. Dette ble demonstrert under analysen av nettverket for vår 40 MVA transformator. Man må nå konsentrere virksomheten om den nye kritiske linjen.

Slik kan en arbeide seg gjennom nettverket og hele tiden sette inn arbeidsinnsatsen der hvor den teller for kortere gjennomløpstid.

Kontroll og slakktid i nettverket

Under produksjonen må en følge opp og kontrollere om produksjonen går som planlagt. Ved avvik fra den planlagte kursen vil en av nettverket lett se hvilke konsekvenser det vil få for den videre produksjonen og dermed på et tidlig tidspunkt kunne avverge ytterligere forsinkelser. Om nødvendig kan en også prioritere de oppgavene som ligger langs den kritiske linjen. Dersom operasjonene langs den kritiske linjen utsettes utover det planlagte, vil leveringen av hele produktet forsinkes tilsvarende.

Det sier seg selv at man passer aktivitetene etter betydning, og nettverket hjelper oss til å skille ut og rangere de aktivitetene som er av spesiell interesse.

De operasjonene som ikke ligger langs den kritiske linjen, kan forsinkes innenfor den slakkperioden nettverket tillater. På denne måten har man også en viss fleksibilitet i produksjonen - noe som kan komme godt med om en har flere produkter i produksjon samtidig.

Prioritering ved en maskin av et arbeidsstykke langs den kritiske linjen, behøver derfor ikke å forsinke det arbeidsstykket en gikk forbi hvis det har slakktid å ta av.

Nytten av nettverksplanlegging øker med produksjonens kompleksitet. Nettverket gir en grei oversikt over handlingsforløpet og letter arbeidet med hvilke avgjørelser som må tas når uforutsette hendelser inntreffer.

Oppdeling av nettverk

Det er et hovednettverk (eller makronettverk) vi har sett på i forbindelse med 40 MVA transformatoren (se fig. 1). Når en skal bruke nettverket, er det ofte hensiktsmessig å dele det opp i undernettverk som enten har til oppgave å spesifisere arbeidsoppgavene nærmere eller inndele dem i grupper og ansvarsområder.

Et undernettverk beskriver nærmere de arbeidsoperasjoner som en pil i hovednettverket står for. For å gjøre arbeidsgangen ved større prosjekter mer oversiktlig, kan man lage undernettverk i flere nivå og seksjoner, slik som på figur 3 for fremstillingen av et skip.

Nivåinndeling er nyttig når en del av arbeidet blir utført av underleverandører, og man ønsker å ha kontroll over dem. Nivåinndelingen anskueliggjør underleverandørenes del av arbeidet og gir anledning til å måle deres fremskritt i forhold til hovedplanen.

Seksjonsinndeling av et nivånettverk benyttes f.eks. der flere avdelinger i bedriften arbeider samtidig på deler av prosjektet som griper inn i hverandre, og prosjektet er avhengig av de enkeltes fremgang. En annen fordel ved seksjonsinndeling er at den tillater at man kjører nettverket på et dataanlegg som ikke har kapasitet til å ta hele nettverket på en gang, men derimot kan ta det i porsjoner.

Oppsummering av nettverkets primære oppgaver

Vi har sett at hovednettverket - som består av grove retningslinjer - danner grunnlaget for mer detaljerte undernettverk. De forskjellige nettverkene benyttes så som fremdriftsplaner og kontrollverktøy og også som underlag for totalplanleggingen i produksjonen. Vi kan kort se at nettverksplaner blir laget i alt vesentlig for å oppfylle flere hovedfunksjoner:

www.logistikk-ledelse.no© 2001