Sikkerhetskontroll av arbeidsutstyr:

Mangelfulle prosedyrer og ufullstendige registreringer

Første januar i år forsvant begrepet "Sakkyndig person for kontroll av arbeidsutstyr" å eksistere. I stedet har vi nå fått "Sakkyndige Virksomheter". Det vil si spesialfirmaer med kontrollører som gjennomfører sikkerhetskontroller av arbeidsutstyr. Nemko Certification er ett av organene her i landet som sertifiserer de sakkyndige virksomhetene. Vi bringer her noen av deres erfaringer.

Åge Breivik, revisjonsleder Nemko Certification.

Vi har nå i et par år gjennomført sertifiseringer mot forskriften. Riktignok er Nemko Certification kun litt over et år gammelt, men selskapet er et resultat av en sammenslåing av tre tidligere sertifiser ingsorganer. Alt i 1999 sertifiserte vi de første firmaene. Per i dag har vi åtte revisorer som er aktivt involvert i dette arbeidet. Dette innebærer at vi etter hvert har opparbeidet en del erfaringer fra sertifiseringer mot forskriften.

Usikkerhet rundt kvalifikasjoner

Det området hvor vi opplever at usikkerheten både har vært og fortsatt er størst, er i forbindelse med kravet til kvalifikasjoner og opplæring av kontrollpersonellet hos sakkyndige virksomheter. Med bakgrunn i forskriften har både vi og Samordningsrådet for kran, truck og masseforflytningsmaskiner utarbeidet retningslinjer for hva som er nødvendige kvalifikasjoner. Disse sier at dersom kontrolløren har fagbrev innen et relevant fagområde, er det forutsatt minimum ett til to års praksis i arbeide med gjennomføring av sikkerhetskontroller. Alternativt fire til fem års praksis uten fagbrev. I tillegg kommer en ekstern eller bedriftsintern dokumentert opplæring i gjennomføringen av kontroll av det gjeldende arbeidsutstyret.

Forskriften selv stiller få konkrete og målbare krav. Så i siste instans er det basert på at de sakkyndige virksomhetene selv klarer å godtgjøre ovenfor oss at de har et tilstrekkelig, tillitsvekkende og dokumentert system for å kvalifisere sine kontrollører. I regelen er ikke dette noe problem. Det fleste firmaene har en kontrollørstab med lang og god praksis. Men det som det ofte skorter på, er dokumentasjonen på at dette er i orden. Registreringen fra praksis og opplæring for den enkelte, er det ofte så som så med.

Mangelfulle prosedyrer

I mange tilfeller markedsfører firmaene sikkerhetskontroller av forskjellige typer arbeidsutstyr uten at en av styringsdokumentasjon umiddelbart klarer å lese hvilken kontrollør en har autorisert for å kontrollere hvilket type utstyr. Det er ikke sagt at en kontrollør som firmaet har autorisert til å kontrollere en liten truck, også kan kontrollere en stor, eller en personløfter for den sakens skyld.

Generelt er det ofte dokumentasjonen vi har kommentarer til. De beskrevne organisasjons- og ansvarsforholdene kan være uklare, prosedyrene mangelfulle, og registreringene ufullstendige. Rapportene fra sikkerhetskontrollene kan i enkelte tilfeller være uklare på et så sentralt område som om utstyr som har gjennomgått en kontroll, kan benyttes eller ikke før reparasjoner er gjennomført. Når det gjelder selve utførelsen av de sakkyndige kontrollene, inklusive det utstyret som skal til for å gjennomføre kontrollene, er det i regelen få anmerkninger.

Eier er ansvarlig

I forbindelse med sertifisering har enkelte av våre kunder reagert på at vi også har kontrollert hvorvidt systemet for planlegging og oppfølging av om periodiske kontroller av arbeidsutstyret i hele tatt gjennomføres.

En ting er ufravikelig; det er eieren av arbeidsutstyret som er ansvarlig for at utstyret er i forskriftmessig stand og at den periodiske kontrollen er gjennomført. Men når så kontrollfirmaet inngår servicekontrakter med sine kunder om å gjennomføre de periodiske sikkerhetskontrollene med en fastlagt frekvens, så fordrer dette at det finnes både ressurser, og ikke minst et oppegående oppfølgingssystem hos kontrollfirmaet som sikrer at kontrollene blir gjennomførte når de skal.

Hva har en så oppnådd så langt med sertifiseringene?

Forhåpentligvis en bedre styring og en mer entydig og uniform arbeidsmetodikk hos de firmaene som utfører sakkyndige sikkerhetskontroller av arbeidsutstyr som kommer inn under kravene i forskriften.

----------

Bakgrunnen for endringen er den nye forskriften fra Regional og Kommunaldepartementet - Forskrift til arbeidsmiljøloven, Best. nr. 555 - Bruk av arbeidsutstyr. Opprinnelig utgitt 26.06.1998, og sist revidert 01.01 i år. Forskriftens paragraf 58 stiller krav til at sakkyndige virksomheter som kontroll-erer enkelte typer arbeidsutstyr skal være sertifisert av et sertifiseringsorgan. Dette gjelder: Arbeidsutstyr for hengende last, løfteredskap, løfteredskap og stablevogner for gods (dvs. gaffeltrucker), masseforflytningsmaskiner med større effekt enn 15 kW (dvs. hjullastere gravemaskiner, bulldosere og lignende), arbeidsutstyr på bergingsvogner, personløftere, hengestillas, klatrestillas for høyder over 3 meter, studio- og scenerigger, byggeplassheiser, og til sist trallebaner.

www.logistikk-ledelse.no© 2001