Tenkte tanker:

David Hume (1711-1776)

Midt på 1700-tallet reduserte den skotske filosof og historiker David Hume filosofi til sitt minimum (ref. 1). Han hevdet at vi alle har ansvaret for oss selv og vår egen virkelighet. Han argumenterte i hjel årsak/virknings-sammenhengene og avlivet dermed også grunnlaget for vår egen tids kvalitets- og forbedringsarbeid. Kanskje han hadde rett?

Stein Smaaland

« » (ref. 3 og figur 1)Fornuften er, og bør alltid være, underlagt følelsene, og kan aldri gjøre krav på å ha noen annen hensikt enn å tjene og lyde dem

Hume innledet sine universitetsstudier i Edinburgh i tolv års alderen, noe som ikke var uvanlig på den tiden. Han studerte det sedvanlige latin, gresk, etikk og logikk, men også naturvitenskap og fysikk, der han ikke minst lærte av vitenskapsmannen Isac Newton;

« » (ref. 4).I Newton kan denne øyen (Skottland/England/Wales, red.anm.) skryte av å ha produsert den største og sjeldneste av alle genier som noensinne er blitt skapt for utsmykking og instruksjon av artene. Forsiktig med å innrømme andre prinsipper enn dem som kunne underbygges av eksperimenter, men bestemt i å adoptere ethvert slikt prinsipp, uansett hvor nytt og uvanlig,... var Newton lenge ukjent for menneskeheten... Men til slutt...

Hume´s mor ble enke da David var tre, og ønsket at han skulle bli advokat liksom faren og slekten hadde vært, men, som mange faderløse akademikere, foretrakk han filosofi, samt litteratur. Han studerte iherdig og i løpet av få år etablerte han grunnlaget for sin filosofi, som senere ble presentert i et tre-binds verk (ref. 3).

Hume var uttalt ateist, noe som var lite vanlig og meget uklokt på hans tid. Han rakk likevel å bli både beryktet og berømt i sin egen livstid, noe som ikke er vanlig for filosofer. Hume ble kalt «den mest omfattende engelskspråklige forfatter innen faget etikk» (ref. 5) og «den største av de britiske filosofer» (ref. 2). Hume ble også berømt for sine brede kunnskaper, for sine evner til å resonnere, og for sin klare og elegante stil. Hans generelle skepsis og kritikk av religion ble derimot sterkt fordømt (ref. 2), og var også årsaken til at han måtte slite for å bli ansatt ved universitetet i Edinburgh.

« (ref. 6)» (Friedrich Nietzsche, tysk filosof) (ref. 7)Det er mer fornuft i én side av Hume enn i alle arbeidene til Hegel

Om kunnskap

Epistomologi, læren om kunnskap, var lenge ansett som selve grunnlaget for all filosofi. Før Hume hadde epistomologi vært en drivende industri som produserte et utall med systemer for å besvare filosofiens ytterste drøm; «å etablere et system som kunne besvare alt».

Våre opplevelser er den eneste kilden til all virkelig kunnskap, hevdet empiristen og solipsisten Hume;

« » (ref. 3).Vi kan bare erkjenne de oppfattelsene som er umiddelbart tilgjengelige for oss... vi kan ikke tro på de bilder som hukommelsen presenterer for oss... hukommelsen vår, forståelsen vår, er grunnfestet i vår egen idéverden

Hume beskrev status for vår kunnskap om verden; Hverken religionens verden eller vitenskapens verden er sikker. Vi kan velge å tro på en religion hvis vi vil. Men vi har ingen sikre beviser. Vi kan velge å tro på vitenskapelige beslutningsrekker hvis vi vil. Men vi har ingen garanti for at disse «sannheter» blir opprettholdt. Hverken religion eller vitenskap eksisterer i seg selv. De er bare vår reaksjon på våre erfaringer. En av flere mulige reaksjoner (ref. 1).

« » (ref. 2)De som søker å finne min personlige mening i de ulike emner, viser en urimelig nysgjerrighet. I diskusjoner bør argumentasjon tillegges større vekt enn autoritet. Lærernes autoritet er ofte til hinder for dem som virkelig ønsker å lære, som da kan forledes til å slutte å bruke sin egen dømmekraft

Om kvalitet

Innen kvalitetsarbeid inngår kontinuerlig forbedring som en grunnsten, og innen forbedringsarbeid inngår årsak/ virknings-analyser som en anerkjent og velbrukt teknikk, jfr. figur 2.

Sammenhengene mellom ting var blant de saker Hume debatterte;

« » (ref. 3).At én hendelse er årsaken til en annen hendelse, er noe vi aldri kan avgjøre ved hjelp av logikk og refleksjon... For å forstå at en flamme brenner, må vi erfare effekten av å bli brent

Hume påstår at vi aldri kan være sikre på at en ting følger etter en annen. Blant hans utallige argumenter om uklare sammenhenger inngår svanenes farge. Det var en sannhet at svanene hadde hvite fjær. Ser du en svane, så ser du en fugl med hvit fjærdrakt. Men på Hume´s tid oppdaget man sorte svaner i Australia. Og sammenhengen «svane à hvit fjærdrakt» falt sammen.

Poenget hans er altså at vi aldri kan være sikre på at det vi foreløpig har erfart, er sannheten.

Og dette gjelder alle årsakssammenhenger. Vi kan aldri vite at én ting er årsaken til en annen. Vi kan bare registrere at den ene tingen følger etter den andre. Men. NB! Utfra våre foreløpige erfaringer. Vi vet ingenting om hva morgendagens observasjoner vil bringe.

Gjennom slike tanker torpederer Hume vår tids aksepterte satsing på systematiske forbedringsarbeider.

« » (ref. 3).Det er selvsagt at årsak og virkning er relasjoner vi får informasjon om gjennom opplevelser og erfaringer, og ikke gjennom en form for abstrakt refleksjon eller argumentasjon. Vi kan ikke forutsi en eneste hendelse, ikke en gang den aller enkleste, uten hjelp fra våre erfaringer

« » (ref. 3).I naturen er ethvert fenomen sammensatt og modifisert av så mange ulike omstendigheter, så for å kunne ta en god avgjørelse, må vi omhyggelig separere alt som er overflødig, og deretter gjennomføre nye eksperimenter. Basert på disse resultatene igjen må vi gjennomføre nye eksperimenter. O.s.v. O.s.v. Så komplisert er det for naturvitenskap. Så hva med morallære!? Der bevissthetens aksjoner er så implisitte og uklare at de ofte smetter unna den omhyggeligste observasjon. Der det ikke bare er uklare årsakssammenhenger, men der det er uklart om det i det hele tatt eksisterer noe å henge sammen. Hvis jeg i det hele tatt skulle kunne ta en avgjørelse, måtte jeg utvide feltet jeg eksperimenterer med så mye som mulig

Her anbefaler altså Hume et helhetsperspektiv. Og ikke en oppdeling av ethvert problem i dets enkelte faktorer, slik våre «moderne» forbedringsarbeider baserer seg på, slik våre skoler belærer oss.

« » (ref. 2)Vi er plassert i denne verden, som i et stort teater, der de grunnleggende årsaker til det som skjer er fullstendig skjult for oss. Vi har heller ikke den nødvendige visdom til å kunne forutsi, eller makten til å kunne forebygge de sykdommer og farer som vi stadig trues av. Vi er i en evig uvisshet, mellom liv og død, sunnhet og sykdom, overflod og behov, fordelt mellom menneskene av hemmelige og ukjente årsaker, hvis hensikt ofte er uventet, og alltid uforklarlig. Disse ukjente årsakene blir selve grunnlaget for vårt håp, for vår frykt, og mens følelsene våre er i en evig alarmtilstand, er vår fantasi engasjert i å etablere idéer basert på de ulike muligheter vi måtte ha

Nostalgiske ord fra 1700-tallet. Hume´s refleksjoner er en påminnelse også i dag. Men vi skal møte flere vismenn som utfordrer Hume´s skepsis.

Referanser

Definisjon av filosofi

Vitenskapen som søker å nå til erkjennelse av sammenhengen(e) i tilværelsen, og av livets betydning og mål (fritt etter Aschehoug, ref. 8)

Definisjon av empirisme

Filosofisk teori om at sanseopplevelser er den eneste kilden til kunnskap (mens

abstrakt tenkning og vitenskapelige metoder ikke tillegges noen verdi).

Definisjon av solipsisme

Teori om at jeg´et kun kan oppfatte jeg´ets egne erfaringer og tilstander (fritt etter Webster, ref. 9)

Hume´s liv

1711 - født i Edinburgh 1739-40 - publiserer «Treatise of Human Nature» 1746 - deltar i General St. Clair´s invasjon av Frankrike 1752 - bibliotekar for Advokatbiblioteket i Edinburgh, der han samtidig skriver et større antall avhandlinger 1754-62 - publiserer seks volumer av «History of England» 1763 - blir sekretær for den britiske ambassaden i Paris 1776 - dør av svulst i leveren etter flere års sykdom

Filosofiske milepæler

ca. 2900 f.Kr. - kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak) ca. 2700 - hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt 2 årtusen - skriftspråk funnet i Kina ca. 1600 - lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet 625 - start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus 520 - Confucius etablerer skole for sine tanker () 399 - Socrates dømt til døden 387 - Platon etablerer Academy, det første universitet 335 f.Kr. - Aristoteles, Platons mest kjente elev, grunnlegger Lyceum skolen 400 e.Kr. - St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi 1644 - Descartes publiserer «Meditations», starten på moderne filosofi 1740 - Hume´s empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» () 1807 - Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» () 1838 - faren til Kierkegaard - eksistensialismens far - dør () 1921 - Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien () 1960 - McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise» 1993 - Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2001