Fra SCM til ERP, via APS til CPFR og tilbake

Supply Chain Management - samme innpakning, men nytt innhold?

Allerede tidlig på nittitallet snakket mange i bransjen om Supply Chain Management (SCM) som «the big thing!». Det opprinnelige konseptet dreide seg om «å eliminere de tradisjonelle barrierene mellom handelspartnerne» i den hensikt å synkronisere informasjonen mellom dem. En besnærende tanke som de fleste kunne nikke anerkjennende til. Men, de fleste bedrifter fant imidlertid ut at de først måtte rydde i eget hus før de åpnet opp for informasjonsutveksling med leverandører og kunder.

Ivar Barlindhaug daVinci Consulting AS

90-tallet ble derfor ERP-leverandørenes tiår. Siden ERP-systemene i hovedsak fokuserte på de interne prosessene for å sikre at alle avdelingene «snakket samme språk», kom SCM naturlig nok i annen rekke. I mellomtiden kom Advanced Planning and Scheduling (APS) - et annet akronym som vi kjenner fra mindre leverandører av løsninger spesielt dedikert for planleggingsdelen i en virksomhet.

Selv om både ERP-leverandørene og senere APS-leverandørene forfektet muligheten for å integrere systemene, eller rettere sagt informasjonselementene fra systemene på tvers av bedriftsgrenser, ble denne typen prosjekter med noen få unntak ikke igangsatt.

I de prosjektene som ble igangsatt ble det valgt EDI-løsninger hvor man benyttet EDIFACT-meldinger til utveksling av data mellom aktørene. Dette viste seg å bli meget kostbare løsninger for de som deltok, både på grunn av teknologien som var tilgjengelig på den tiden, men også fordi dette i stor grad var en-til-en løsninger mellom kun to av partene i verdikjeden og ikke alle aktørene i verdikjeden frem til sluttkunden. Når sant skal sies lå det heller ikke noen stor grad av nytenkning bak løsningene som stort sett gikk ut på å optimalisere kommunikasjonen av en ordre, en ordrebekreftelse eller en faktura. Måten disse transaksjonene ble utført på forble imidlertid uforandret.

SCM + CPFR (Collaborative, planning, forecasting and replenishment 1)

Den mest oppsiktsvekkende utvikling vi har sett i løpet av det siste året går på at bedrifter nå virkelig har mulighet til å samhandle over Internett. Og da tenker jeg ikke på de tradisjonelle Markedsplassene. CPFR har tatt ideen fra EDI og ERP og gjort det mulig å dele forsyningsinformasjon på en «organisert» måte blant aktørene i hele forsyningskjeden.

Collaboration oversettes i denne sammenheng som «joint intellectual effort». Med tradisjonell EDI utvekslet aktørene data ved å skyfle disse over gjerdet til nestemann for deretter å vente på et resultat tilbake i form av andre EDI-data eller leveranser i form av fysiske varer. Det var liten grad av «joint intellectual effort» i dette, unntatt når ting gikk galt.

CPFR består av tre områder for intellektuelt samarbeid:

Ved å synkronisere data fra konsument trender og/eller ordreinformasjon, brytes grensene mellom handelspartneren ned, noe som i sin tid var visjonen bak SCM-konseptet. Og nå er teknologien her som kan realisere visjonen innen meget kort tid og til en brøkdel av kostnadene i tidligere EDI-prosjekter.

Som et eksempel på dette introduserte Oracle den 27. juni i år «Supplychain. Oracle.com», hvor de går ut med at nå kan bedrifter samarbeide (les: inngå elektronisk handelssamarbeid) med sine partnere i løpet av 20 dager! Oracle tilbyr en online tjeneste som gir bedrifter tilgang til en velprøvd infrastruktur basert på Oracle Supply Chain Exchange. Bedriftene slipper dermed selv å investere i kostbart IT-utstyr og programvare, samt gjennomføre implementeringsprosjekter som ofte tar fokus bort fra kjernevirksomheten.

Potensialet av SCM (opprinnelig) og nå internettbasert CPFR som i løsningen nevnt over, går ut på at transaksjoner foretatt helt ute hos konsumenten (sluttkunden) kommuniseres i det de faktisk skjer til et antall nivåer og aktører i verdikjeden samtidig. Istedet for at alle venter på «en ordre», responderer aktørene mer eller mindre automatisk i forhold til de avtaler for samarbeid som er inngått.

Denne prosessen blir i noen miljøer benevnt som «Demand Chain Management» (DCM). Det får så være, jeg stiller meg likevel ikke bak de som forfekter at DCM erstatter SCM. Dagens SCM-konsept2 inkluderer også etterspørselstyrte (demand-pull) forretningsprinsipper som ble introdusert ved CPFR. Disse forretningsprinsippene er imidlertid først nå realiserbare på grunn av ny tilgjengelig teknologi i form av raskere servere og PC´er, raskere kommunikasjonsutstyr - herunder bredbånd, og mer sofistikert programvare som kan utnytte Internett fullt ut.

Som vi kan forstå, endrer SCM måten vi samhandler på. Isteden for et kjøper/selgerforhold vil vi få et samarbeidende forhold, og isteden for kundeordre og innkjøpsordre vil vi forholde oss til felles planer, prognoseendringer og sanntid leveranser til sluttkunden. Den største utfordringen i dette ligger i at bedriftene må akseptere også et vertikalt samarbeid, det vil si med sine tradisjonelle konkurrenter. Derfor må den tradisjonelle

e-strategi-tankegangen som ofte tar utgangspunkt i den enkelte bedrift endres til å omhandle en strategi for elektronisk forretningsdrift mellom samarbeidende parter.

Det er i Norge satt fokus på hvordan små- og mellomstore bedrifter (SMB) skal kunne utnytte mulighetene som ligger i elektronisk handel og forretningsdrift. I den sammenheng vil det være grunn til å vurdere om ikke prinsippene som ligger bak CPFR bør implementeres i de løsningene som etableres mellom aktørene - herunder også de store bedriftene og det offentlige.

Mulighetene for å få til «joint intellectual effort» burde være store i et land som Norge.

----------------

1 CPFR ® (www.cpfr.org) er et sett forretningsmodeller utarbeidet av «VICS» ( )www.vics.org

2 Ref. SCOR (Supply Chain Operations Reference Model) fra SCC (www.supply-chain.org)

----------------

Artikkelforfatter Ivar Barlindhaug arbeider som Senior rådgiver i daVinci Consulting AS. Han har bred industriell erfaring som linjeleder innenfor produksjon og logistikk, og som prosjektleder og rådgiver i både offentlig og privat sektor. Barlindhaug har sitt kompetanseområde knyttet til Prosess-utvikling (BPR), Organisasjons-utvikling og Endringsledelse (Change Management). Hovedområdet i daVinci er rådgivning med fokus på samspillet mellom virksomhetens strategi og kjerneprosesser for forretningsmessig utnyttelse av IT, der innføring av ny informasjonsteknologi, herunder internettbaserte løsninger sees på som en endringsprosess.

www.logistikk-ledelse.no© 2001