Europaterminalen i Brevik:

Styrker sin stilling

Europaterminalen i Brevik markerer seg stadig sterkere som et alternativ og en konkurrent om transport av gods til og fra Østlandet. I løpet av sommeren flyttet DFDS Tor Line fra Sørenga i Oslo til Brevik med sine trafikker, og nå følger KystLink opp med en nye ferge med økt kapasitet på Hirtshals.

Christian Ryg

I tillegg har NSB fulgt opp behovet for videre transport med etablering av blokktogforbindelse mellom Brevik og Alnabru i Oslo. Jernbaneverket har vedtatt utbedring av en tunnel på strekningen mellom Nordagutu og Skien. Dermed kan blokktog med kombinerte transporter transportere semitrailere helt inn på Europaterminalen om kort tid.

NSB Combi Xpress har allerede satt opp blokktog mellom hovedterminalen på Alnabru i Oslo og Brevik. Med elektrifisering helt inn på terminalen, slipper man også å koble fra lokomotivet før toget er helt inne på terminalen. Her vil et diesel rangerlok trekke toget det siste strekket fram til kaikant, mens el-loket kan kobles til i andre enden av togstammen, og trekke toget ut av terminalen når det er losset og lastet med ankommende gods. Med en ferdig utbygget tunnel, kan faktisk semitrailere fraktes med tog fra Narvik til Brevik på under 35 timer, og Brevik styrker sin stilling som kombinert terminal og innfallsport fra kontinentet ytterligere. Som del av en av Norges nasjonalhavner, blir terminalen spesielt viktig for områdene sør og vest for Oslo, og et sterkt knutepunkt på strekningen Oslo - Kristiansand.

I dag betjenes skipene med en mobil containerkran, og det foreligger ikke planer om investering i større containerkraner. I følge terminalsjefen har mobilkranen tilstrekkelig høy kapasitet, og prisen for større skinnegående kraner er for høy i forhold til den kapasitetsøkningen man får.

Sterk utvikling siste år

I følge terminalsjef Espen Vermedal har utviklingen i Europaterminalen vært meget god, siden starten i desember 1999. Han understreker imidlertid at fra juli i år har det virkelig tatt av, etter at terminalen ble agent for DFDS Tor Line. Med et nytt skip til Kystlink vil det også komme en sterkere vekst i linjen til Hirtshals tror Vermedal.

- Vi er opptatt av at Europaterminalen Brevik AS skal framstå som en uavhengig terminal. Vi er ikke «bare» DFDS Tor Lines terminal i Grenland, men håndterer like gjerne andre rederier.

Terminalen har kapasitet til å ta unna langt flere containere og trailere enn dagens trafikk. I følge tidligere adm. direktør Per Søholt i DFDS Stevedoring A/S, som bl.a. arbeider som konsulent for Europaterminalen, er det ingen problemer med å håndtere rundt 250.000 TEUs årlig.

- I og med at dette er en terminal som baserer mye virksomhet på ro-ro og på gods som ankommer og går med vogntog, har vi stor gjennomstrømming av gods. Det er ikke behov for de store oppstillingsområdene for containere inne på terminalen. Det meste vil bli fraktet direkte ut i løpet av dagen, sier Søholt i en kommentar.

Europaterminalen ligger gunstig til i forhold til veinettet og til jernbanen. Det er kort vei til E18 og til hovedveinettet i Grenlandsområdet. Den gang terminalen ble bygget ut, fikk man tunnel for jernbanespor bygget fra jernbanen til Brevik og rett inn på terminalen. Siden Brattsbergbanen fra Nordagutu og ned til Grenland er en bygget med tanke på industrien i området, er krysningssporene lange nok til å tillate godstog, og akseltrykket tilstrekkelig høyt for moderne godstog.

I havnevesenets utredning for en framtidig utvidelse av terminalen understrekes det imidlertid at enkelte problemer i forhold til Norcems bruk av banen fra Eidanger og fram til området der terminalen ligger, må rettes opp. I dag er banen stengt for all trafikk mens togtransport av kalk til sementfabrikken pågår. Med ombygging av signalanlegg og bedre styring av trafikken, kan imidlertid slike problemer unngås mener man.

-------------

Havnevesen som satser

Grenland havnevesen satser på sin terminal i Brevik. Det er utarbeidet et forslag til utredningsprogram, der man bl.a. peker på en nødvendig utbygging av Brevikterminalen, som vi kjenner som Europaterminalen i dag. Det er satt i gang utredninger om en utvidelse og man har kommet fram til et forslag som vil gi en meget funksjonell terminal for alle typer gods, og med plass til fire skip ved kai samtidig.

Prognosene for Brevikterminalen viser stor tilvekst i godsmengden. Litt avhengig av hvor mye som kan tilføres av papir og tremasse, varierer det kraftig, men havnevesenet anslår at rundt 570.000 tonn vil trafikken øke med, uansett avgjørelser som tas av Norske Skog angående nye transportmønstre. Dersom det skulle bli en samordning av all papirtransport til terminalen, vil det gi ytterligere 1,3 millioner tonn i løpet av få år. Uansett har man behov for en utvidelse av terminalen for å betjene industrien i Grenland, og fungere som en viktig innfallsport for store deler av Sør-Norge.

Som alle steder der man ønsker å bygge ut havneterminaler og havner, oppstår det også i Brevik konflikter. Klager går mest på støy, men også landskapsvern har vært oppe i forbindelse med terminalutbyggingen. Nå har havnevesenet gått langt for å skjerme områdene rundt terminalen. Støyplager søkes minimalisert dels ved bruk av minst mulig støyende håndteringsredskaper, dels ved å bygge terminalen inn mot åsen bak. I følge havnedirektør Finn Flogstad og havnekaptein Asbjørn Høie, vil den foretrukne løsningen gi en meget god terminal som dekker behovet i mange år.

Kaikanten skal utbedres, særlig i det området der Kystlink skal holde til. Dessuten skal terminalen forlenges i begge ender, slik at det blir plass til ytterligere to skip på samme tid. Områder i begge ender skal fylles ut slik at terminalen får et større areal. Det blir muligheter for å bygge lagerbygninger på terminalområdet. I dag stilles containere ute, og det finnes ikke bygninger for stripping og stuffing og godsbehandling. I planene er det tegnet inn flere parallelle spor, slik at ferdige togstammer kan stå for lossing og lasting, uten at arbeid med en togstamme hindres. For å få mest mulig rasjonell og rask framføring av tog, må det trekkes elektriske ledninger gjennom tunnelen fra Brevikbanen og inn på terminalen. I følge havnevesenet er det verken store kostnader eller lang tid forbundet med et slikt prosjekt.

Det er behandlet fire ulike alternativer for utvidelser av terminalen, og man går inn for det som kalles alternativ 4. Her fjerner man en del av åsen bak terminalen, men så skånsomt som mulig. Dessuten bygges terminalen ikke så langt innover i fjorden som i et par av de andre alternativene. Allikevel vil nesten 90 mål bli lagt til dagens område.

-------------

Kystlink med ny ferge

I løpet av august satte rederiet Kystlink inn en større ferge på ruten Brevik - Hirtshals. Boa Vista erstatter Boa Transporter. Skipet har ca. 1.100 lanemeter kapasitet, og kan ta 75 semitrailere med trekkbiler og 100 passasjerer. Dessuten er Boa Vista raskere, slik at man kan utføre oppdrag i Grenlandsfjorden og en feederservice mellom Horten og Brevik.

Fortsatt vil fergedriften være basert på godstransport og vogntog, selv om økt passasjerkapasitet betyr at man kan ta med personbiler også. Seilingstidene er lagt opp med tanke på godstransport, med avgang fra Europaterminalen i Brevik klokken 18.00 hver ukedag, og ankomst i Hirtshals klokken 01.30. Nord-

gående får Boa Vista ankomst i Brevik 07.30. Dermed kan godset være ute hos mottakere i Grenland tidlig på dagen.

Kystlink startet sin virksomhet i Brevik i november i fjor. Brevik Shipping, Grenland Havnevesen, Grenland Transport Industriservice og Taubåtkompaniet i Trondheim står bak rederiet. Investeringene i Boa Vista beløper seg til 30 millioner kroner, med oppgradering og ombygging. På terminalområdet til Europaterminalen skal nå Kystlink bygge ut og utvide driften, i og med nyinvesteringen. Det skal settes opp kontorbygg rett ved kaia.

I følge Bjørn Tore Valen i Kystlink er det største markedet nettopp Grenlandsområdet, men man henter inn kunder fra hele Telemark, Vestfold, Buskerud og Agderfylkene.

- Vi har hatt en god og sterk trafikkvekst. Det avspeiler seg i behovet for et større og raskere skip for å ta unna trafikken. Nå vi samtidig kan utnytte Boa Vista til feederoppdrag i fjorden, og en ukentlig tur til Holmestrand, får vi god økonomi i driften, sier Valen. At skipet har gjennomkjøring for vogntog, gjør det bedre egnet for hurtig lasting og lossing enn forgjengeren Boa Transporter som hittil har trafikkert ruten Brevik - Hirtshals.

En stor fordel Kystlink har i forhold til fergerederier er at man kan medbringe farlig gods. Det kan ikke alle, og det er et klart behov for slik transport til og fra Norge med skip.

Boa Transporter som hittil har trafikkert strekningen, vil sannsynligvis bli tatt ut av fart når Boa Vista overtar. Det er ikke behov for to skip på strekningen, i og med at overfartstiden er så kort.

------------

Riktig å flytte ro-ro

To år med problemer og sviktende godstransport til og fra Oslo, førte til at DFDS Tor Line fant det nødvendig å rasjonalisere og flytte ut av sin tradisjonsrike terminal på Sørenga, til Europaterminalen i Brevik. Her har utviklingen vært god, og man ser med optimisme på framtiden. I begynnelsen av september endret man også tilbudet, med et samarbeid med Lys-Line om lo-lo trafikk til Rotterdam.

Overføringen av linjer fra Oslo til Brevik betyr at regionen, et av de største industriområdene i Norge, får direkte forbindelser både til Immingham i England, Rotterdam i Nederland, Gent i Belgia og Hamburg og Bremerhaven i Tyskland. For rederiets kunder og brukere i Oslo og sentrale områder på Østlandet, betyr ikke flyttingen til Brevik noe spesielt dårligere tilbud, i og med at NSB setter opp blokktog mellom Alnabru og Brevik.

Anløp- og avgangstidene i Europaterminalen er lagt opp for å tilfredsstille rederiets kunder i Oslo-området, sier den nye, konstituerte daglig leder i DFDS Tor Line i Oslo, Peer Nørgaard. Fordi man holder seg utenom tidspunktene for rushtrafikk inn og ut av Oslo, med de marginer som er nødvendige for transport til og fra Oslo, skaper landeveis transport ingen ekstra problemer. Som eksempel kan nevnes at varer som ankommer Brevik søndag kveld, kan leveres ut mandag morgen.

Da NSB i tillegg satte opp blokktog mellom Alnabru og Brevik, kom også muligheten for å velge togtransport. I og med elektrifisering helt ut på terminalen, vil tog fra hele landet kunne betjene terminalen. Transittiden mellom Oslo og Brevik er heller ikke lengre enn seilingstiden opp Oslofjorden.

I tillegg til flytting av ro-ro trafikken, har DFDS Tor Line nå valgt et samarbeid med Lys-Line, som har satt inn lo-lo skip til og fra Europaterminalen i linjen til Rotterdam. Samtidig valgte DFDS Tor Line å legge inn Gent i sin seilingsplan på Brevik, slik at tilbudet til norske kunder ble ytterligere styrket.

www.logistikk-ledelse.no© 2001