Tenkte tanker:

Immanuel Kant, 1724-1804

Den skotske filosofen David Hume avlivet på midten av 1700-tallet selve grunnmuren for ethvert forbedringsarbeid (ref. 1) - vår tro på at vi kan eliminere feil og avvik ved å finne og eliminere til avvik. Dermed avlivet også Hume filosofiens grunnmur. Humes påstander provoserte den prøyssiske filosofen Immanuel Kant til å produsere tidenes mest komplette system. La oss se litt nærmere på Kants arbeider, som har tydelige spor langt inn i vår tid.årsaken

Stein Smaaland

« » (ref. 2).Handl kun utfra de prinsipper du også mener skal være universelle

Kants forfedre hadde noen generasjoner tidligere immigrert til Øst-Prøyssen fra Skottland, på en tid da Øst-Prøyssen var i ferd med å komme seg fra voldsomme kriger der halve befolkningen var blitt utslettet. Kant vokste opp i et fattig miljø i havnebyen Königsberg (nåværende Kaliningrad i Russland). Han mistet moren da han var 13, faren da han var 22, men det var ikke minst morens naturlige intellekt som satte preg på Kants tanker gjennom hele livet hans (ref. 3).

Kant var en venneløs, original student og dosent, og studerte såvel fornuftens Isaac Newton og Gottfried Leibniz, som romantikeren Rousseau og erfaringsfilosofen (empiristen) Hume (ref. 4). Som nevnt ble Kant provosert av Hume; Hume «,» uttalte Kant, forsvant og dukket frem igjen etter elleve års stillhet, med mesterverket «Critique of Pure Reason» (ref. 2). Her slo han tilbake og plasserte gjennom sitt sinnrike system, filosofien, og metafysikken, tilbake på banen. Dette var det rene «kvalitetssystem», med hensikt (visjon), verdier, måltall, prosedyrer, rutiner, samt plikter (ansvar)(ref. 5). Dermed la Kant grunnlaget for ettertidens filosofer, ikke minst for Hegels altomfattende system (ref. 6);vekket meg fra min dogmatiske slumring

« » (Hegel).'Critique of Pure Reason' er den største hendelse innen tysk filosofisk historie noensinne

Om kvalitet

Kant var et rutinemenneske. I hjembyen Königsberg sies det at innbyggerne daglig stilte sine klokker etter Kants ettermiddagstur, som startet klokken 3:30 presis. Hver dag.

Kant mente at vi skulle handle i henhold til våre plikter, ikke våre følelser. Han mente vi skulle leve i henhold til universets lover. Dette innebar at han ville at vi alle skulle handle riktig, dvs. likedan, uansett oppgave, uansett temperament, uansett følelser.

« » (ref. 7).Den type følelser som finner sted uten noen form for refleksjon, vil jeg se fullstendig bort fra

Om kunnskap

Kant var til en viss grad enig med Hume og andre empirister som påstod at idéer aldri kom innenfra. Empiristene mente, og mener, at «all vår kunnskap kommer fra våre erfaringer». Kant mente at noe kunnskap også kom innenfra, og snudde elegant empiristenes forutsetning på hode; «alle våre erfaringer stemmer overens med vår kunnskap». Dette var et Columbus-egg. Det vi opplever er vår subjektive opplevelse, mente Kant. «Tingene selv» får vi selv aldri direkte kontakt med. Vi opplever dem gjennom våre individuelle «brilleglass» (jfr. figur og ref. 8). Kant definerte samtidig noen grunnleggende kategorier av forståelse, kategorier som lever uavhengig av våre opplevelser, f.eks. kvalitet, kvantitet, årsakssammenheng og - relasjoner.

Om relasjoner

Kant var ikke sosial. Han omgikk et fåtall av sine glupeste elever, samt noen fra fakultetet. Tenkning var hans liv.

« » (ref. 3).For en lærd er det å tenke en form for næring, noe man må ha for å leve

Dette resulterte i at han ikke hadde noen fysiske venner. Og et tilsvarende liv anbefalte han andre;

« » (ref. 3).Vennskap begrenser synspunkter og meninger til et eneste individ, noe som er hyggelig for den det gjelder, men samtidig et bevis på manglende generalitet og perspektiv

Kant var heller ikke sosial mot sine seks søsken. Han brukte ofte år på å besvare brev. I et svarbrev til sin bror sa han at han ville bære sin bror i sine tanker, i den tiden han hadde igjen av livet. Men han kommenterte ikke invitasjonen om å møtes.

Mot slutten ble Kant mer innadvendt, misunnelig, sjalu. På alt og alle. Kanskje paranoid (ref. 3). Han innrømte, imidlertid, én ting han gledet seg over; å betrakte fugler. Han ventet utålmodig på deres tilbakekomst hver vår, spesielt én sangfugl, som lagde rede utenfor kjøkkenvinduet hans. Hvis hans venn var sent ute et år, sa han: «det må fremdeles være kaldt i Appenninene...» (italiensk fjellkjede).

Kant hadde bare tilbedt ett menneske, sin mor. Etter en spasertur med henne skrev han ned;

« » (ref. 3).Den stjernefylte himmelen over oss, og de moralske lover inni oss, fyller tankene våre med en stadig større beundring og ærefrykt, jo oftere og jevnligere vi reflekterer

Referanser

--------------

Definisjon av filosofi

«.»Kjærlighet til visdom og streben etter erkjennelse

Filosofiens grener;

Metafysikk

filosofigren som behandler alt som går utover den fysiske verdenen vi opplever.

--------------

Kants liv

1724 født i Königsberg, Øst-Prøyssen

1746 avbryter studiene da faren dør, for å livnære seg

1755 privat dosent ved Königsberg Universitet

1770 professor i logikk og metafysikk

1781 publiserer mesterverket «Critique of Pure Reason»

1790 publiserer sitt siste mesterverk «Critique of Judgment»

1804 dør og gravlegges i Königsbergs katedral

--------------

Filosofiske milepæler

29xx f.Kr. kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

1xxx skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

399 Socrates dømt til døden

387 Platon etablerer Academy, det første universitet

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker ()

335 f.Kr. Aristoteles, Platons mest kjente elev, grunnlegger Lyceum skolen

249 e.Kr. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1644 Descartes publiserer «Meditations», starten på moderne filosofi

1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1781 Kants «Critique of Pure Reason» gjenopplivet filosofien ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 faren til Kierkegaard - eksistensialismens far - dør ()

1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

--------------

Artikkelforfatter Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom, mellomfag) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner i det private næringsliv, der han har innehatt stillinger og tillitsverv i kundefokuserte, teknologiorienterte og logistikktunge selskaper. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet som ledelsesrådgiver, først og fremst i Norge.

epost:stein.smaaland@deming.no

www.logistikk-ledelse.no© 2001