Tenkte tanker:

Aristoteles, 384-322 f.Kr.

Aristoteles er den filosof som har hatt lengst og størst innvirkning på vår vestlige kultur. Tre hundre år før Kristus kom Aristoteles frem med svar på de fleste av menneskehetens dilemmaer og spørsmål. Svar som var så nytenkende og grunn-leggende at de brøt voldsomt med samtidens aksepterte normer og sannheter, og ble retningsgivende for samfunnsutviklingen i de følgende to tusen år.

Stein Smaaland

« » (Aristoteles).Alle mennesker streber, i følge sin natur, etter å vite

Aristoteles kom fra en velstående familie i Stagira i Macedonia, Hellas. Hans far var lege, og døde da Aristoteles var ung, så hans onkel overtok og sendte ham til Platons universitet, Academy. Her ble han i tyve år, med Platon (ref. 1) som sin store læremester.

Men Aristoteles var for oppvakt til å forbli Platons faglige disippel. Etterhvert, da han mente å ha oppdaget motsigelser i Platons tanker, fant han det som sin intellektuelle plikt å fremføre sine innsigelser. Dette trettet ut samholdet deres, så de fant seg etterhvert bedre til rette med å holde en viss avstand. Platon skal ha kalt Aristoteles «hjernen med ben» og huset hans for «lesebutikken». Dette siste ikke minst idet Aristoteles var kjent for å samle på gamle skriverier. Han var en av de første som etablerte sitt eget, private bibliotek, ikke minst hjulpet av gode inntekter fra arvede eiendommer. Platon misunte ham biblioteket (ref. 2).

Da Platon døde overtok Platons nevø ledelsen av Academy. Dette var et slag for Aristoteles.

Men Aristoteles hadde fått et navn. Philip av Macedonia hentet ham som 41 åring som huslærer for sin sønn Alexander, som da var 12. I tre år jobbet Aristoteles med Alexander, en meget vanskelig elev. Alexander vokste opp til å bli den sagnomsuste Alexander den Store. I denne tiden vokste Aristoteles politiske verker frem (ref. 3).

Mens Platons synsvinkel på Verden var mer religiøs, var Aristoteles mer vitenskapelig.

« » (ref. 4).En vitenskap er en ordnet samling kunnskap om noe i naturen. Vitenskapelig kunnskap består ikke i å vite noe (f.eks. at det er torden i skyene), men å vite hvorfor. Så teorien om vitenskapelig kunnskap er en teori med forklaringer, forklaringer bestående av logiske slutninger

Allviter

Aristoteles var den første av våre allvitere, og er kjent for å ha skrevet om det meste, fra formen av sjøskjell til sterilitet, fra spekulasjoner om sjelen til meteorologi, diktning, kunst, og drømmetolkning. Det sies at Aristoteles transformerte alle kunnskapsområder, så nær som matematikk, der Platon beholdt sin nøkkelposisjon.

Aristoteles la først og fremst grunnlaget for logikk, biologi, metafysikk, men også botanikk, zoologi, etikk, estetikk, epistemologi, samfunnsvitenskap, og astronomi. I middelalderen ble han betraktet som en autoritet på nesten alle områder. Han satte spor langt inn i vår tid.

Aristoteles var en systematisk mann.

Han forsøkte å etablere et hierarki av dyreklasser og -arter, med mennesket øverst. Han var overbevist om at naturen hadde en hensikt, og at hver dyreart hadde en funksjon. Hans klassifisering var sannhet helt frem til Linné (1700-tallet) og Darwin (1800-tallet) (ref. 5).

«.»Naturen gjør intet forgjeves

Aristoteles kategoriserte også menneskelig kunnskap. Det tok oss to årtusener å oppdage at denne formaliseringen også satte begrensninger for vår kunnskap. Dette viser hvor farlig forutinntatte forestillinger kan være. Hvor mange andre ting har Aristoteles´ tankesett hindret oss fra å lære?

Læring og logikk

« » (ref. 2).En utdannet mann skiller seg fra en ikke-utdannet, som de levende fra de døde

Det kan synes som om Platon var best til å stille gode spørsmål (ref. 1), mens Aristoteles var best til å finne svarene. Aristoteles har fått æren for etableringen av vitenskapen logikk. Han mente også at logikk er grunnlaget for all læring, og etablerte slutningslæren (syllogisme):

Alle mennesker er dødelige.

Alle grekere er mennesker.

Dermed følger; Alle grekere er dødelige.

«.»Sannhet er å si om det som er, at det er, og om det som ikke er, at det ikke er

Staten

«Staten står selvfølgelig over familien, over individet,» mente Aristoteles, «for helheten må nødvendigvis komme foran delene. Enhver som mangler evnen til å leve i samfunnet, eller som ikke behøver det fordi han er tilstrekkelig i seg selv, må enten være et beist eller en gud... Mennesket er det fineste av alle skapninger, men uten lover og rettferdighet ville det vært det verste» (ref. 3).

« » (ref. 6).Vi går i krig, så vi kan leve i fred

Kvalitet

« » (ref. 7).Det er åpenbart at det finnes årsaker. Og mange av dem. Enhver som søker å forstå, må lære å avdekke årsakene

Aristoteles grupperte årsakene i fire typer;

Utfra dette er det populære forbedringsverktøyet årsak/virkningsanalyse blitt utarbeidet (ref 8), også kalt fiskebensanalyse, jfr. figur.

Feilbar

Men Aristoteles var ikke ufeilbar.

Siden filosofien hadde gjennomgått så mange fremskritt i løpet av hans livstid mante han; «filosofi vil snart nå en suksessfull konklusjon».

I dag arbeider mange ganger flere med filosofiens områder. Etter hvert som et område eller delområde blir tilstrekkelig forstått, blir det oppgradert til en egen vitenskap. Men nye spesialområder dukker stadig opp.

« » (ref. 2).Den lykkeligste mann bruker så mye tid som mulig til den reneste aktivitet av alle - å søke etter forstand

Referanser

----------------

Definisjon av vitenskap og filosofi

« » (ref. 4).En vitenskap er et system av ubestridelige grunnsetninger (aksiomer) der de første prinsippene gjennom logiske slutninger ubønnhørlig leder oss til alle vitenskapens sannheter

«.»Filosofi er vitenskapen som søker å nå til erkjennelse av sammenhengene i tilværelsen, og av livets betydning og mål

Filosofiens grener;

----------------

Aristoteles liv

384 født i Stagira, nord i Hellas

367 begynner ved Academy, Athen, der han forblir i tyve år

347 blir ikke leder for Academy ved Platons død, og forlater Athen

343 blir huslærer til unge Alexander (den Store)

335 etablerer Lyceum i Athen, rival til Academy

323 flyktet fra sitt bibliotek til øyen Euboea nord for Athen

322 dør av magesykdom (eller selvmord)

----------------

Filosofiske milepæler

29xx f.Kr. kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

1xxx skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

399 Sokrates dømt til døden

387 Platon etablerer Academy, det første universitet

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker ()

335 f.Kr. Aristoteles grunnlegger Lyceum skolen ()

249 e.Kr. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1644 Descartes publiserer «Meditations», starten på moderne filosofi

1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1781 Kants «Critique of Pure Reason» gjenopplivet filosofien ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 faren til Kierkegaard - eksistensialismens far - dør ()

1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofien ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

www.logistikk-ledelse.no© 2001