Direktør i ProPartners AS har studert Just-in-time inngående i over 20 år, og har skrevet bøkene: "Just-in-time. Kundeorientert materialadministrasjon" og "Materialadminstrasjon. Kapital- og produksjonsstyring" (NKI-forlaget).Oddvar Eikeri

Kontoradresse: Postboks 16, 1306 Bærum Postterminal

E-post: Internett:eikeri@propartners.nowww.propartners.no

Typisk for Just-in-time er tankesettet, som løser opp vår vanetenking, sporer vår fantasi og fører til kvantumsforbedringer av vår konkurransekraft. Primært, for å få en god start på JIT-innføringen i bedriften, er holdningene eller bedriftskulturen. Det er avgjørende for resultatet om vi greier å fremskaffe et miljø for kontinuerlige forbedringer og eliminering av sløsing.

Oddvar Eikeri

Det kreves helhjertet innsats fra både ledelse og medarbeidere for å nå synlige, målbare resultater. Lykkes vi, kan vi forvente resultater på linje med det de får til i USA:

Alt uten store kapitalinvesteringer. Dette er ting vi kan måle og forstår at er konkurranse fremmende. Men ennå viktigere enn disse kvantifiserbare godene er de kvalitative goder, slike som:

For mange bedrifter har JIT også betydd overlevelse for bedriften.

De fleste bedrifter vet at de må endre seg for å overleve på dagens markedsplass. En endring til JIT-kultur i bedriften kan synes massiv og overveldende - og er det. Men gjort riktig, kan det også bli en av de mest spennende og givende innsatser man noensinne har vært med på.

Viljeserklæringens betydning

En diagnosegjennomgang bør resultere i en oppfatning av hva bedriften er, og hvor den bør bevege seg i de nærmeste 5-7 år. Denne oppfatningen eller viljeserklæringen bør gjøres kjent for alle de ansatte i bedriften. Det er sjelden at man snakker om bedriftens filosofi på fabrikkgulvet, men en forståelse av retningslinjene som bedriften blir styrt etter, må være toneangivende for alle nivåer i JIT-miljøet.

Oppfatningen av bedriften bør også omfatte en viljeserklæring fra ledelsen om hvordan bedriften vil behandle:

Ledelsen må gjennom viljeserklæringen skape en atmosfære for medvirkning fra de ansatte.

Toppledelsen avgir erklæringen om at JIT er veien å gå for bedriften. Synlige tegn på at denne viljeserklæringen står ved makt, bør vises titt og ofte.

Kulturelle endringer skjer ikke lett eller hurtig. Det tar tid å endre holdningene i bedriften - fra skippertak til kontinuerlige forbedringer. Ved å starte i det små vil denne endringsprosessen bli lettere å lede.

For å få kvantumsresultater fra JIT må alle være involvert, slik at det utvikles 100% eierskap og bekjennelse til JIT. Personale på alle nivåer må «kjøpe» denne nye måten å drive forretningen på, og ta den til seg som sin.

Energi og begeistring, det «vi greier det» holdningen, er en nøkkelfaktor for suksess. Pilotprosjekter kan gi mulighet for raske gevinster i det små - hvilket gir ekstra vind i seilene og begeistring for JIT.

Holdningsendringer ved «litt JIT»

Gjennom eksempler fra bedrifter som har tatt i bruk JIT -filosofien vet vi at det alltid er snakk om holdningsendringer - fordi tankesettet ofte er på kollisjonskurs med de gjengse oppfatninger i produksjonen.

Det er mange fremgangsmåter som har ført til litt JIT -produksjon. Noen har vært svært spesielle for å passe i uortodokse miljøer, men de har lykkes. Andre bedrifter igjen fikk det ikke til å virke ved første forsøk, men ved andre eller tredje. Atter andre har endt med å bruke noen av JIT teknikkene og en del av JIT filosofien. Denne kategorien har også hatt stor nytte av de JIT elementene de har tatt i bruk.

Jeg har fortsatt til gode å se en service- eller produksjonsbedrift som ikke har kunnet hente betydelige gevinster fra JIT-elementer som kortere omstillingstider, ideen om total kvalitet, og forbedringer i forebyggende vedlikehold.

Konklusjonen blir nærmest at det må være fornuftig å sette seg inn i JIT filosofien, fordi det åpenbart er noe å hente for alle - enten det er noe av mindre interesse eller kanskje overveldende mye.

Bedrifter som har innført JIT produksjon, helt eller delvis, har kommet sammen og diskutert hva de gjorde, hva de kunne ha gjort, og hva de skulle ønske de hadde gjort. Ut fra disse konferansene har det fremkommet en del anbefalte fremgangsmåter for å innføre JIT.

Jeg har deltatt på flere slike konferanser og besøkt et antall av bedriftene som deltok. Det alle har vært enige om som hovedpunkter i innføringen av JIT filosofien er

I neste nummer skal vi se på et bedriftseksempel. I startfasen for iverksettelsen av JIT gikk bedriftens ledelse gjennom og reviderte sin erklærte filosofi til å understøtte JIT.

Vi vil der vise bedriftens omfattende viljeserklæring.

www.logistikk-ledelse.no© 2001