Tenkte tanker:

Abraham H. Maslow, 1908-1970

Maslows helhetlige psykologi dukket frem i USA på 1950-tallet. I opposisjon mot Watsons adferdspsykologi og Freuds psykoanalyser fant han frem til en menneskelig nisje. En variant som er enda mer egnet for vår egen tid. Eller kanskje til og med for morgendagen.

Stein Smaaland

«Jeg må tilstå at jeg har begynt å tenke på den menneskelige trend innen psykologien som en revolusjon, på linje med de Galileo, Darwin, Einstein, Freud, og Marx bidro til. Nye måter å oppleve på, å tenke på. Ny forståelse for mennesket, for samfunnet. Nye konsepter for etikk, for verdier. Nye retninger å gå» (Maslow, ref. 1).

Psykologien er foreløpig det siste fagområdet som har skallet av fra filosofien, til en egen, separat vitenskap. Dette skjedde i andre halvdel av 1800-tallet. Når psykologien, også kalt «filosofien om mennesket», endres, da endres alt. Ikke bare politikk og økonomi, ikke bare etikk og verdier, ikke bare mellommenneskelige forhold. Men også psykoterapi, utdannelse, og personlig vekst.

Om mannen

Maslow ble født i Brooklyn, New York, den 1. april 1908, av russiskjødiske immigranter. Som den første av syv barn. Han var sky og nevrotisk, og viste seg tidlig som ekstremt lærelysten, forhold som kanskje alle kan forklares ved en senere ekstrem intelligensmåling, en IQ på 195.

Sin første doktorstilling fikk Maslow innen behaviorismen (adferdspsykologi), der han ble raskt imponert over utredninger av John B. Watson. Men. Maslow oppdaget snart behaviorismens begrensinger;

«Det var et flott program av Watson som bar meg inn i psykologien. Men dens fatale feiltrinn er at den er velegnet for laboratoriet. Den gir intet godt bilde av mennesket. Den gir ingen retningslinjer for livet, for verdier, for valg» (ref. 1).

Da krigen kom var han blitt for gammel til å delta. Han iakttok og gråt;

«Jeg følte at vi ikke forstod dem, hverken Hitler, tyskerne, Stalin, eller kommunistene. Vi forstod ingen av dem. Jeg følte at hvis vi kunne forstå, ville vi virkelig skape fremskritt» (ref. 1).

Hvilke behov drev dem?

Om behov

Maslows behovshierarki er blant de psykologiske «evergreens» fra det forrige århundre.

Vi mennesker har i alle fall fem sett med mål, som vi kan kalle grunnleggende behov. Gjennom sitt behovshierarki, ref. figur 1, illustrerer Maslow hvordan disse behov styrer oss. Det mest grunnleggende nivået er de fysiologiske behov: mat, væske, varme, bevegelser etc. Vi gjør alt vi kan for å tilfredsstille dem. Og kroppen vår sier klart fra dersom noe er for galt. Når disse behovene er tilfredsstilte, i hvert fall stort sett, dukker nye behov frem, sikkerhetsbehovene. Er det noe livstruende rundt oss? Er vinterhjulene skrudd skikkelig på? Husket jeg å slå av kaffetrakteren før jeg gikk og la meg? Føler jeg meg økonomisk trygg? Er arbeidsplassen min sikker? Kan jeg stole på at jeg får noe fra folketrygden en gang i fremtiden? Når vi er tålelig tilfredse med dette nivået, tar våre sosiale behov overhånd. Vi har behov for omgang med andre vesener, andre mennesker. I hvert fall de aller fleste av oss. Kanskje i foreninger, i ekteskap, med barn, eller med en hund.

Når de tre nederste nivåene er stort sett tilfredsstilte, dukker vårt behov for aktelse frem. Vi ønsker å bli satt pris på.

Vi ønsker også å sette pris på andre. Det å gi gleder ofte den som gir like mye som den som får. Når aktelsen er til en viss grad tilfredsstilt, kan vi føle et nytt behov bruse frem, behovet for å realisere oss selv, å prøve ut oss selv, å forsøke å sette vår største drøm ut i livet, jfr. det øverste nivå.

Når behovene på ett behovsnivå stort sett er tilfredsstilte, føler vi ikke lenger disse behovene. Tilfredsstilte behov motiverer ikke. Da dukker neste nivås behov frem, og motiverer til handling.

Om å lure seg selv

Men, jo flere hull det er på et nivå i hierarkiet, desto mindre vellykket vil en ambisiøs utflukt til et høyere nivå bli. Dersom du, for eksempel, frykter finansielle problemer, er det ofte vanskelig å fungere godt sosialt. Dersom du har sosiale problemer, er det vanligvis vanskelig å gi varme «strokes» til naboen eller kollegaene dine.

De underliggende behovene må stort sett være tilfredsstilte før vi kan bevege oss videre oppover i hierarkiet. Vi kan selvfølgelig presse, eller «pepp-talke», oss selv opp til et høyere nivå enn vår situasjon egentlig skulle tillate. Men, i så fall, er det bare snakk om tid før vi faller ned igjen. Til det nivået vi «hører hjemme».

Kjenner du igjen deg i beskrivelsen?

På den annen side, og som figur 1 illustrerer, det er neppe nødvendig at ett nivå er fullt ut dekket før man beveger seg oppover i hierarkiet.

Om ledelse

Både for individer og for ledere kan det være nyttig å identifisere hvor de man samarbeider med befinner seg. Hvor befinner dine medarbeidere seg? Det er sannsynlig at alle befinner seg på forskjellige nivåer. Ingen hierarkier er like.

Og våre behov styrer vår fokus, våre prioriteringer, våre valg, og dermed vår adferd. Sett i en slik sammenheng er de fleste handlinger forståelige.

Maslow fattet stadig mer interesse for forretningslivet. På begynnelsen av 1960-tallet besøkte han flere bedrifter og var meget tilfreds over å oppdage at mange bedriftsledere benyttet ledelsesteorier i tråd med dem han promoterte innen psykologien. Han observerte også at de lederne som hadde iverksatt en positiv, menneskelig vinkling, lyktes best.

«Enhver tidsalder utenom vår egen har hatt sin modell, sitt ideal. Alle disse er blitt forkastet av vår kultur: Helgenen, Helten, The Gentleman, Ridderen, Trollmannen... Kanskje vi snart kan bli i stand til å bruke det selvrealiserende mennesket som vår modell? Det som aktualiserer sitt fulle potensiale, som gir fritt uttrykk for sin innerste natur?» (ref. 3).

På 1960- og 70-tallet utviklet Maslow en prosaisk modell basert på sitt helhetlige, positive menneskesyn, jfr. faktarute «Sunne mennesker».

Maslows siste dagboknotis, den 7. mai 1970 lyder;

«Det barna, de intellektuelle og alle andre har behov for er et Etos, et vitenskapelig verdisystem, og en måte å leve på, samt menneskelig politikk, med teori, fakta etc., alt fremsatt nøkternt... Så igjen må jeg si til meg selv: Til verket!!»

Referanser

--------------

Definisjon av filosofi og psykologi

Filosofi er kjærlighet til visdom og streben etter erkjennelse.

Filosofiens grener;

Psykologi er læren om opplevelser og adferd, vitenskapen om aksjoner, karaktertrekk, holdninger, tanker, og mentale tilstander, f.eks. hos mennesker og grupper.

--------------

Maslows liv

1908 født i Brooklyn, New York

1928 hovedfag i psykologi ved Wisconsin University

1937 professor ved Brooklyn University (14 år)

1943 publiserer sitt behovshierarki i Psychological Review

1960 møter McGregor (ref. 5)

1962 publiserer «Toward a Psychology of Being»

1970 dør i Manlo Park, California, av hjerteslag

--------------

Sunne mennesker (ref 1)

--------------

Filosofiske milepæler

29xx kileskriften, billedskrift fra Mesopotamia (del av Irak)

27xx hieroglyfer, skrifttegn fra Egypt

1xxx skriftspråk funnet i Kina

16xx lydskrift (konsonanter) fra semittene, øst for Middelhavet

625 start av vestlig filosofi ved fødsel av Thales av Miletus

570 mulig fødsel av Lao Tzu, taoismens første tenker (500-400-tallet)

520 Confucius etablerer skole for sine tanker ()

399 Socrates dømt til døden

387 Platon etablerer Academy, det første universitet

369 mulig fødsel av Chuang Tzu, taoismens andre tenker ()

335 f.Kr. Aristoteles grunnlegger Lyceum skolen ()

249 e.Kr. neo-taoismens Wang Pi dør 24 år gammel

400 St. Augustine skriver «Confessions», underlag for kristen teologi

1644 Descartes publiserer «Meditations», starten på moderne filosofi

1740 Humes empirisme presenteres i «Treatise of Human Nature» ()

1781 Kants «Critique of Pure Reason» gjenopplivet filosofien ()

1807 Hegel publiserer «The Phenomenology of Mind» ()

1838 Kierkegaard, eksistensialismens far, mister sin far ()

1921 Wittgenstein påstår han har funnet den endelige løsningen på filosofi-en ()

1943 Maslows behovshierarki publiseres i Psychological Review ()

1960 McGregor publiserer «The Human Side of Enterprise»

1993 Deming etterlater seg «The New Economics»

: presentert i «Tenkte tanker»-serien

--------------

Stein Smaaland er faglig ansvarlig for seksjonen «Ledelse og kvalitet». Etter sine studier på Universitetet i Oslo (cand.real.) og Bedriftsøkonomisk Institutt (bedriftsøkonom, mellomfag) ble Sentralinstitutt for Industriell Forskning (nå: SINTEF) et springbrett for mer kommersielle lederposisjoner i det private næringsliv, der han har innehatt stillinger og tillitsverv i kundefokuserte, teknologiorienterte og logistikktunge selskaper. De siste årene har Smaaland hovedsakelig arbeidet som ledelsesrådgiver, først og fremst i Norge.

epost:stein.smaaland@sys.no

www.logistikk-ledelse.no© 2001