Nylig ble det kjent at regjeringen vil støtte fangst og lagring av karbon (CCS) og at sementfabrikken Norcem i Brevik er valgt som første prosjekt. Foto: Norcem

Forskerne i FME ZEN har evaluert forretningsmodeller og markedstiltak for lavkarbonbetong med karbonfangst og lagring (CCS) i Norcem, som er Norges eneste sementprodusent.

– Målet med undersøkelsen var å finne ut hva som skal til av virkemidler og tiltak for å få lavkarbonbetong med CCS ut i markedet, forteller Ann Kristin Kvellheim, seniorrådgiver i Sintef. – Vi har derfor gjennomført en spørreundersøkelse, litteraturstudier og en workshop for å finne ut hva som vil ha best effekt, legger hun til.

Resultatene presenteres i rapporten "Strategies and business models to support the transition to low-carbon concrete" som ble publisert tidligere i år.

Mange vil betale for klimavennlige materialer

Forskning viser at det er et stort potensial for CCS-kostnadsreduksjon på lang sikt på grunn av produksjonsfordeler og forbedret designintegrasjon. Hovedproblemet for Norcem knytter seg til byrdefordeling gjennom hele verdikjeden og høye investerings- og driftskostnader. Et sentralt spørsmål i undersøkelsen var derfor om utbyggerne er villige til å betale mer for lavkarbonbetong med CCS.

– Det er de, fastslår NTNU-forsker Raymond Andreas Stokke som har ledet arbeidet. – 75 prosent av de spurte i en undersøkelse fra FME ZEN svarer at de er villige til å betale mer for materialer med lavere klimafotavtrykk. Men det krever at hele sektoren bidrar, så ikke de mest ambisiøse aktørene tar alle investeringene alene. Et godt utgangspunkt vil være å etablere krav til klimagassutslipp i byggteknisk forskrift, sier Stokke.

Statsstøtte er nødvendig, men ikke nok

For å bane vei for lavkarbonsement med CCS i det norske markedet, anbefaler forskerne bak rapporten en virkemiddelpakke for myndigheter og industri. Det viktigste tiltaket er å investere og implementere fullskala CCS ved Norcems Brevik-anlegg som pådriver for det bredere markedet. Dette har nå regjeringen besluttet å støtte. Forskerne anbefaler i tillegg å:

• Utvikle stabile, forutsigbare og langsiktige skattefradrag for fanget CO2₂ / per tonn
• Utrede et «grått» sertifikatmarked som en integreringsmekanisme for karbonkostnader
• Akselerere grønne offentlige anskaffelser og innovasjonspartnerskap

Opphav og kilder: SINTEF