Er dieselkrim en tapt sak?
Torbjørn Midtgård er sjokkert over tyverienes omfang og frekkhet. Dieseltyveri ved hjelp av hevert i tanken har mange opplevd, men drivstoffkort som kom i urette hender og ble flittig misbrukt fra desember 2017 ble starten på et mareritt. Midtgård oppdaget korttyveriet året etter, i august 2018. Da hadde tyvene tanket diesel for nærmere 700.000 kroner.
– Dessverre førte dårlig internkontroll hos oss til at tankingen fikk pågå et halvt års tid, sier Midtgård.
Ikke opplevd maken
Midtgård eier og har drevet Midtgård Transport i Rognan siden 1983, med langtransport mellom Nord-Norge og Oslo-området. De er nå 12 heltidsansatte.
Metoden, omfanget og etterspillet tyverisaken har fått, ryster ham. Han har aldri vært ute for lignende.
– Til tross for dieselkjøp for rundt seks millioner kroner årlig, kunne jeg glemme noe som helst hjelp fra Circle K. Der har de ingen varslingssystemer overhodet, slik Shell har. Det var bare å sperre kortet, sa de.
Midtgård fulgte ikke det rådet, som han mente bare ville redusere mulighetene for oppklaring. Han fant ut at det var overveiende sannsynlig at en litauisk sjåfør, en utro tjener i firmaet hans, hadde solgt kort med kode til et illegalt miljø.
Privatetterforskeren
Men hvem var mottaker av dieselkortet, som stadig var i bruk og tømte Midtgårds konto? Han gikk til det uvanlige skritt å engasjere privatetterforsker for å få hjelp, og fant den hos Finn Abrahamsen, en av landets mest erfarne privatetterforskere, med 36-årig bakgrunn fra politiet.
Abrahamsen startet etterforskningen allerede i august 2018, få dager etter Midtgård kontaktet ham.
Det kom raskt for en dag at de ulovlige drivstofftankingene foregikk ved to Circle K-anlegg; Kongshavn, Grønnlikaia i Oslo og Tusenfryd på Vinterbro. På disse stedene ble det solgt diesel til fem kroner literen ved hjelp av den kriminelle kortbruken.
Spaningen
Ingen av tankestedene var dekket av kameraovervåkning. Kledd som sjåfør innledet Finn Abrahamsen derfor flere ukers spaning ved de to tankestedene. Også Midtgård og en av medarbeiderne hans deltok.
Abrahamsen og Midtgård oppfattet spaningen som fredelig, med unntak av ett tilfelle. Da opptrådte spaningsobjektene såpass aggressivt at spanerne fant det best å forlate stedet.
– Jeg benyttet anledningen til å høre om de hadde noen plan for tilbakebetaling for den stjålne dieselen. De reagerte da med voldsomt raseri, og vi ble regelrett kastet ut av porten, forteller Midtgård.
Men på det tidspunktet kunne Abrahamsen allerede legge overbevisende bevismateriale på bordet.
Rapporten
I midten av september 2018 var en fyldig rapport klar fra privatetterforskeren. I den framkom at de ulovlige dieseltankingene kunne knyttes til et bilfirma i Oslo, registrert på en kvinne med østeuropeisk navn.
Firmaet ble slettet etter noen måneder, men et nytt skalkeskjul i form av et bilreparasjonsverksted oppsto våren 2018, med samme kvinne oppført som daglig leder og styreleder. Men hun hadde en samboer, også han østeuropeer, som i møte med Abrahamsen bekreftet at han mange ganger har besøkt de to tankestedene til Circle K.
Etterforskningsrapporten beskriver en rimelig rask opprulling, der mannen innrømte å ha kjøpt Midtgårds dieselkort og brukt det. Hans samboer stilte seg på sin side uforstående til det hele – men var likevel med på å foreslå forlik med Midtgård som alternativ til anmeldelse.
Påfallende
Innrømmelsen ble raskt redusert til drivstoff kun til eget forbruk i løpet av en måneds tid, og ikke videresalg. Til dette bemerker Abrahamsen følgende i sin rapport:
«Vi finner det påfallende at den mannlige samboeren har forbrukt 6.152,05 liter drivstoff i én måned på de, til nå, tre kjente biler som han eier/medeier eller disponerer. Om vi legger til grunn at bilene har et snittforbruk på 1 liter pr. mil må disse bilene til sammen ha kjørt 61.000 kilometer i løpet av den måneden han erkjenner å ha brukt stjålet drivstoffkort til eget forbruk».
Videre: «Kvinnen, som eier og driver bilverkstedet og hennes samboer som verkstedsansvarlig, synes å drive med mer enn bilreparasjoner».
Rapporten peker på en i alle deler lyssky virksomhet. Abrahamsen finner det også påfallende at det foreligger en offentlig verkstedgodkjenning (EU) for nyetablerte bilverkstedet.
«Kvinnen er daglig leder og styreleder, og har opplyst til oss at hun egentlig skulle studere psykologi, men nå etablerte bilverksted sammen med samboeren».
To henleggelser
Saken ble anmeldt som grovt bedrageri. Ut i november 2019 ble Midtgård meddelt fra Oslo politidistrikt at «mistenktes forhold er henlagt etter bevisets stilling» – som det også heter i et utall andre saker.
Midtgård ga seg ikke, og klaget til Oslo statsadvokatembeter. Der ble resultatet det samme; henleggelse ifølge skriv i april 2020, og med opplysning om at avgjørelsen ikke kan påklages.
– Jeg finner ikke ord for dette, sier Midtgård i dag.
Midtgård sitter igjen svært overrasket og nedslått over politiets håndtering, som han oppfatter som nummeret inntil likegyldig.
– Men jeg har ikke tenkt å gi meg. Siden politiet har sviktet hundre prosent i denne saken har jeg til hensikt å følge opp selv, sier Midtgård.
Han vil med det første rette et tilbakebetalingskrav mot de ansvarlige bak «kjeltringselskapene». (Der han sågar har funnet ut at en bærumsadvokat er involvert).
Dårlig nytt for andre
– Her leverer jeg ikke bare en anmeldelse, men legger ved en etterforskningsrapport signert en erfaren ex-politimann, som er villig til å vitne i saken. Og så blir man enkelt og greit avfeid med et penselstrøk!
Politiet kunne ha kommet til dekket bord, men avviste saken. Det må oppleves som dårlig nytt for andre aktører, som ikke har råd til privat etterforskning. Torbjørn Midtgård investerte nærmere 150.000 kroner for tjenesten. Med det faktiske dieseltyveriet har det hele så langt kostet Midtgård nesten 850.000 kroner.
Det hører med til historien at Transportmagasinet har bedt om kommentar og nærmere begrunnelse fra både Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter. Ingen av dem har besvart henvendelsen.
Uforstående
Samboerparet er etter det Transportmagasinet forstår, ikke lenger samboere. Kvinnen, som opprinnelig er fra Makedonia, stiller seg i dag helt uforstående til anklagene, og hevder nå at hun ikke engang vet om noen anmeldelse.
– Men når du har vært klar over at det har pågått privat etterforskning og du har hatt kontakt med både etterforsker og Midtgård, må du vel ha ant at noe var i gjære?
– Ja, jeg husker vi hadde besøk av dem for et par år siden, men siden hørte jeg ikke noe mer. Jeg har ikke vært klar over at dette ble noen sak, og har ikke noe med dette å gjøre, svarer kvinnen.
Mannen, opprinnelig fra Kosovo, har ikke respondert på Transportmagasinets forespørsel.
–De har rotet det til
– Transportnæringen generelt er utsatt for kriminalitet, men i Midtgårds tilfelle kunne politiet på en enkel måte ha statuert et eksempel. Det skjedde ikke.
Privatetterforsker Finn Abrahamsen sier til Transportmagasinet at han har til gode å se et så dårlig politiarbeid som i dette tilfellet.
– Forholdet er tilstått overfor oss, men ikke for politiet, som har holdt seg inaktive. Jeg informerte dem om lydfilene fra møtene med firmaet, og ba politiet om å kontakte meg. Men jeg hørte aldri noe fra dem, sier Abrahamsen.
Han finner det eiendommelig at politiet greide «å rote til en ganske opplagt sak og etterforske på enkelt nivå, for så å henlegge den».
Alle kan jo lese
– I denne saken er jeg i tillegg til alt mulig annet overrasket over utvist mangel på samfunnsorientering. Transportnæringen generelt er utsatt for mye kriminalitet, og her kunne politiet på en rimelig enkel måte ha statuert et eksempel. Det mest krevende i dette tilfellet, er evnen til å lese, mener privatetterforskeren.
Han betegner det som svært alvorlig når man ikke når fram med et overbevisende anmeldelsesgrunnlag for klart straffbare forhold, og hvor det likevel tok over ett år før politiet endelig bestemte seg for å henlegge.
– Etter mitt skjønn er det ille at politiet ikke ville respondere på en sak som denne. Det er grunn til å spørre; hva skal da til? Jeg reagerer veldig på det, for å si det rett ut.
– Med tanke på alle andre kriminelle forhold og tildragelser i transportnæringen, er det virkelig grunn til bekymring. Hvordan Midtgårds sak endte, sender en melding til alle kriminelle at de bare kan fortsette.
Ja, for hva med alle de som verken har råd eller tid til å sørge for egen etterforskning?
– De er i en enda mer håpløs situasjon, og kommer ikke til politiet engang, sier Finn Abrahamsen.
Bare generelt
Kommunikasjonssjef Knut Hilmar Hansen i Circle K Norge sier at de kjenner til Midtgård-saken, men ønsker ikke å kommentere detaljer i den.
«På generelt grunnlag kan vi si at det dessverre er lite vi kan gjøre når kunden ikke ønsker følge våre råd og anbefalinger for å hindre eller begrense misbruk. Når kundene varsler oss om mistanke om misbruk, sperrer vi øyeblikkelig kortene», skriver Hansen i epost til Transportmagasinet.
Han opplyser videre at selskapet tilbyr kundene en to-kort-løsning, der ett kort gjelder bil og ett kort gjelder sjåfør. Sjåfør må bruke begge kort ved fylling av drivstoff. Circle K to-kort er tilpasset bedrifter med sjåfører som benytter forskjellige biler. Og kortet skal gjøre det mulig å følge opp driftskostnadene pr. kjøretøy, samt følge opp hvem som har handlet hva.
På Transportmagasinets spørsmål om Circle Ks to anlegg ved Grønnlikaia i Oslo og Tusenfryd er videoovervåket, svarer Hansen også generelt:
«Vi har kameraovervåking på flere stasjoner, både i Oslo-området og ellers i landet. Der hvor dette er aktuelt, er området merket. Vi har kun tillatelse fra Datatilsynet til å oppbevare videoene inntil en uke. Etter det slettes de».
Videre: «Kameraovervåking kan forhindre og oppklare en hendelse. Der kameraovervåking virker proaktivt, skal opptakene slettes fortløpende med et rimelig intervall, med mindre man har oppdaget en hendelse. I praksis sier Datatilsynet at sju dager være en tommelfingerregel, siden de fleste vil ha oppdaget relevante hendelser innen en uke».