Regjeringen vil endre vannkraftsskatten
I forslaget til statsbudsjett foreslår regjeringa endringer i beskatningen av vannkraften.
– Dette er et skritt i retning når det gjelder å endre vannkraftsbeskatningen. Noe som er helt nødvendig for å sikre en mer effektiv utnyttelse av potensialet som ligger i norsk vannkraft, sier leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen.
– Mange av vannkraftverkene er fra 50 og 60-tallet og er overmodne for oppgraderingen. Skattesystemet på vannkraft har til nå vært til hinder for at disse investeringene blir gjort. Når vi vet at vannkraften er en avgjørende forutsetning for elektrifiseringen av samfunnet, nye arbeidsplasser og kutt i klimagassutslipp har det vært viktig for oss å få endret dette, forklarer Andersen.
Godt - men muligens ikke godt nok
Fordi selskapene som eier og driver vannkraftverkene utnytter en naturressurs må de betale grunnrenteskatt. Helt konkret har bransjen bedt om at skjermingsfradraget i grunnrenteskatten økes, slik at ordinære overskudd unngår ekstraordinær skatt. Dette for å gjøre opprusting og oppgradering av eksisterende kraftverk lønnsomme.
Kontantstrømskatt
Regjeringa svarer nå med å innføre en såkalt kontantstrømskatt. Dette innebærer at kraftselskapene fra 2021 kan utgiftsføre hele kostnaden for nye investeringer i grunnrenteskatten i samme år som investeringen gjøres, fremfor å gjøre det over mange år som i dag.S
Selskapene vil da betale mindre skatt når de investerer, men desto mer i de påfølgende årene, forklarer han.
– Det er positivt at regjeringen nå vil legge til rette for nødvendige oppgraderinger i vannkraften, og endringen vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere gamle kraftverk. Samtidig har en samla bransje pekt på andre løsninger som vi mener hadde vært enda mer effektive, sier Andersen.
– Dette er en bransje som nå lever med historisk lave strømpriser og en generell høy beskatning. Det er derfor et spørsmål om det regjeringa foreslår er tilstrekkelig for å utløse alle moderniseringsprosjektene som behøves, forteller han.