Slik bygger man skallmurvegg
Av Eivind Bye
Anvisningen gir arkitekter, rådgivere, entreprenører og håndverkere oversikt over konstruksjonens virkemåte og eksempler på detaljløsninger.
En skallmur er en bærende yttervegg som består av to murte vanger (veggdeler) med et isolert og drenert hulrom. Murvangene er effektivt forbundet med trådbindere av rustfritt stål. Det som skiller en skallmurvegg fra en vegg med murt forblending, er at både inner- og ytterveggen til sammen utgjør bærekonstruksjonen.
- Skallmurvegger er ikke den mest brukte konstruksjonen, men den har flere fordeler, blant annet kan veggen lagre varme og dermed jevne ut temperaturforskjeller og spare energi til oppvarming og kjøling. Det er også en svært robust løsning med slitesterke overflater både utvendig og innvendig, forteller fagredaktør Sondre Aasbø.
Skallmurvegger er et naturlig valg dersom man ønsker synlig tegl både innvendig og utvendig.
Skallmur må prosjekteres fra start
- Ønsker man å bygge med skallmur, må bygget planlegges med hensyn til murverkets styrker og begrensninger. Det er et valg man må ta helt fra start, sier Aasbø.
Skallmur egner seg imidlertid ikke alltid. Hvis man ønsker lange vinduspartier, brystninger eller smale søyler mellom vindusfelter, bør man ikke velge skallmurvegger. Det kan også være utfordrende å kombinere bærende skallmur av tegl med andre bærende materialer på grunn av materialenes ulike egenskaper når det gjelder langtidsdeformasjon.
Oppbygging av skallmurvegg
Slik kan en skallmurvegg bygges opp, utenfra og inn:
- utvendig vange av tegl, med åpne stussfuger i topp og bunn
- drenerende luftespalte
- isolasjonssjikt i to lag hvor det ytterste laget er en murplate
- trådbindere for effektiv sammenbinding av vangene
- indre vange av tegl
Byggforskseriens anvisning om skallmurvegger er blant annet oppdatert med nye detaljer for fundamentering og tiltak for å stive av skallmurveggen.
Opphav og kilder: SINTEF