2

Bilder

arbeid murer hjelm

I perioden januar til og med september gikk 627 norske byggfirmaer konkurs. Det er 91 flere enn for samme periode i fjor.

Tall fra Brønnøysundregistrene viser at til og med september i år har 627 byggebedrifter gått konkurs, en økning på 17 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

Tallene for de tre siste månedene f.o.m juli t.o.m september viser at konkurser har økt fra 136 i fjor til 194 i år. Det er en økning på hele42,6 prosent. Omtrent en tredjedel av alle konkurser rammer en bedrift i byggenæringen.

Ingen vet med sikkerhet hvordan det vil gå.

Vanskelig

Byggevareleverandørene merker nedgangen på kroppen. Hos Orring Byggsenter i Montérkjeden er omsetningen redusert med opp mot 20 prosent i til og med september.

- Det er mye, jeg har aldri opplevd noe lignende, sier daglig leder Trond Ole Moldvær.

- Noen av kundene våre sliter med å betale. Det er viktig å ha klare regler, og ikke la det for langt, selv for gode kunder. Men det er en vanskelig avgjørelse. Hvis vi stopper kreditten til en god kunde stopper vi jo hele bedriften, nei det er ikke alltid så lett.

Dramatisk

Moldvær forteller at han heldigvis ikke har opplevd så mange konkurser hos kundene sine ennå.

- Dette er det mest dramatiske jeg har vært med på. For kort tid siden hadde de jobber for både ett og to år frem i tiden, nå merker vi at det er usikkerhet blant de mindre håndverksbedriftene.

Orring har en stor andel av salget sitt til forbrukermarkedet, også der svikter det nå.

- Vi merker at kontantsalget går ned, og at det er mye stillere her på lørdager.

Ikke verst

Likevel er Moldvær sikker på at han og bedriften som i fjor omsatte for 40 millioner kroner skal stå stormen av.

Eierne planlegger utvidelse, planer som ikke er lagt på is.

- Jeg tror reiselivsnæringen og bilbransjen er rammet enda hardere.

Ikke overraskende

- Disse tallene er for så vidt ikke overraskende. Vi vet at det alltid kommer flere konkurser i nedgangstider. Allerede i februar varslet vi kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa om at en nedgang ville komme, sier Audun Lågøyr, næringspolitisk direktør i BNL.

Lågøyr forteller også at BNL nå merker økt pågang fra bedrifter som ønsker råd om nedbemanning og permittering.

BNL har merket seg at tilsynelatende er andelen av bedrifter som går konkurs, høyere i distriktene enn i bystrøk.

- Jeg vil være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner, men det kan ha sammenheng med at i distriktene er en svært høy andel av boligbyggingen selvbygging, mens det i bystrøk er større andel av profesjonelle byggherrer. I tillegg er det mer offentlig byggevirksomhet i byene. Til sist kommer fritidsboligene, der rammer også fallet distriktene mer, sier Lågøyr

Avlyste pressekonferanse

Byggenæringens Landsforening hadde invitert til pressekonferanse i forrige uke for å legge frem prognoser for de kommende årene.

Dagen før pressekonferansen sendte BNL ut følgende e-post: "Byggenæringens Landsforening har i dag besluttet å utsette framleggelsen av prognoser for bygg og anlegg." Videre i den samme e-posten skriver BNL at bakgrunnen for dette er at SSB har varslet at de kommer med nye og oppdaterte tall til uka.

Langt igjen

I BNL-rapporten som ikke blir lagt frem, og som Teknisk Ukeblad har tilgang til, står det i sammendraget at "Byggeboomen er over, men det er langt igjen til dårlige tider."

Lenger ned i rapporten skriver Prognosesenteret at arbeidskraftbehovet i utførende bygge- og anleggsvirksomhet går ned med over 20 000 fra 2007 til 2009. Hele denne nedgangen er ventet i byggesektoren, som kan miste 17 000 arbeidsplasser i 2009.

For sikkerhets skyld

BNL-direktør Audun Lågøyr sier at de ikke har hatt noen grunn til å tro at tallene i den tilbaketrukne rapporten er feil.

- Men situasjonen er nå så labil og usikker at da vi fikk signaler om at SSB ville komme med oppdaterte tall, valgte vi å vente, for sikkerhets skyld. Det ville se litt pussig ut om våre prognoser måtte endres allerede etter noen få dager.

- Vi ønsker å være troverdige og realistiske, vi vil ikke komme med noen kjappkjapp-løsninger som enten er overdrevet positive eller negative, sier Lågøyr.

Høyst irregulært

Normalt legger Statistisk sentralbyrå frem sine prognoser hvert kvartal, neste gang blir 4. desember. Nå kommer det altså en ny prognose.

- Vi vurderer det, men en beslutning er ennå ikke tatt, sa forskningsdirektør Ådne Cappelen til Teknisk Ukeblad nylig.

- Det blir høyst irregulært. Vanligvis er vi mange personer som jobber i to - tre uker med disse prognosene. Nå sitter vi to - tre stykker og klør oss i hodet og lurer på om vi kan få til noe.

Problemet Ådne Cappelen og alle andre som forsøker å spå sliter med, er at alt skjer så fort, og prognoser har en tendens til å være utdatert i det de blir lagt frem.

Kan bli bedre

Cappelen avviser at det er automatikk i at en ny prognose viser dårligere framtidsutsikter enn dagens.

- På den ene siden frykter folk at situasjonen skal bli verre, på den annen side har regjeringen signalisert at den ønsker å motvirke dette med finanspolitikken. Virkningen av dette er vanskelig å uttale seg om.

- Det er fortsatt mulig å tenke seg at dette er et sjokk som går ganske fort over. Krisen i 1998 gikk over etter et par måneder.

Cappelen peker på at det er flere signaler som peker i stikk motsatt retning.

Ansettelsesstopp

Skanska har innført ansettelsesstopp som gjelder både fagarbeidere og funksjonærer.

- Vi håper å unngå oppsigelser, og vi vil prioritere egne ansatte og heller redusere bruken av underentreprenører, sier Geir Linge,

AF Gruppen er i løpende dialog med sine tillitsvalgte, men ønsker ikke å være mer konkret enn det. - Men for deler av vår virksomhet trenger vi fortsatt ingeniører, spesielt innen energi og miljø, sier Wibecke Brusdal.

- Vi er i en avventende situasjon og vurderer hele tiden det som skjer, vi ser at det blir mindre volum også for kontorbygg i 2009, sier Øyvind Kvaal hos NCC Norge.

Mangler data

BNL har ikke noe grunnlag for å si hvor stor andel av konkursene som er gjengangere og konkursryttere.

- Vi mangler data. På grunn av personvernreglene til Datatilsynet får vi ikke se på mer enn tre måneder gamle data, sier Lågøyr.

BNL har tatt dette opp med myndighetene.

- Vi har vært i kontakt med både Næringsdepartementet og Justisdepartementet tidlig i vår, det viser seg at dette hører inn under Næringsdepartementet. Vi er lovet et svar, men har siden ikke hørt noe, sier Lågøyr.