2

Bilder

Arne Jensen, mannen bak graveklubben viser verdien i en god opplysningstjeneste på nett. Siden fungerer bra som informasjonskanal og sparer meg for mye jobb, forklarer han.

Graveklubben i Bergen ble opprettet nettopp for å få til en slik samordning av gravearbeidet i sentrumsgatene. Byrådet vedtok nye retningslinjer for graving i sentrum av Bergen i 2007, det ble krevd bedre samordning slik at ikke den samme gata ble gravd opp gang på gang. Vi har besøkt Graveklubben og slått av en prat med tre sentrale figurer. Ronny Røberg i Bydrift Bergen, Bjørn Milde fra Asplan Viak AS og Arne Jensen som er prosjektleder i Vann og avløpsetaten i Bergen Kommune, og leder for Graveklubben.

Bak det uskyldige navnet skjuler det seg en massiv arbeidsinnsats og noen ildsjeler. I utgangspunktet startet samarbeidet ved at samtlige aktører meldte inn sine behov, som ble lagt inn på et samordnet gravekart. Kartet utarbeides for tre år av gangen med rullering hvert år. Inneværende år markedes med rød farge og de to neste med oransje farge. Ut i fra dette melder den enkelte aktør om de vil/kan delta i de enkelte prosjektene. Det er ingen formell leder, men en blir utpekt til å sitte i førersetet for hvert enkelt prosjekt og vegeier forholder seg til denne.

Problemet med evig anleggsarbeid har vi sett i mange byer, når en aktør er ferdig med å lappe igjen veien, kommer den neste aktøren og graver opp igjen. I Bergen førte dette til graving over hele byen uten noen overliggende plan. I dag abonnerer 80 bedrifter på nettsidene til graveklubben. Det er gratis og de får melding om når det skjer endringer på siden. Det blir lagt ut kart over hvor og når arbeidene starter opp og når det skal være ferdig. Før i tiden var problemene ofte knyttet til mangel på informasjon, i dag har de alltid informasjonsmøter med berørte parter før oppstart. Det er ekstra mange interesser i et sentrumsområde og utstrakt møtevirksomhet må til før man setter spaden i bakken. Graveklubben med Arne Jensen i spissen sitter nå med et inntrykk av å ha fått aksept i byen. De har fått gode tilbakemeldinger og fra nettsidens oppstart har næringslivet også vært positive.

Arbeidet gir en stor utfordring i forhold til trafikkmeldinger og avvikling, forklarer Bjørn Milde. Han er ingeniør i Asplan Viak og har jobbet mye sammen med Arne Jensen.

Det er nok ikke bare å innføre en slik organisasjon, Oslo har forsøkt, men lagt det på is igjen. Han mener at man må kjenne systemet, stå på og vite at det er såpass krevende for å få det til.

- Mange kommuner har vært interesserte i dette konseptet, men det krever en ildsjel, en som ikke gir seg. Hos oss er dette Arne Jensen, slår Bjørn Milde fast.

Som et av eksemplene på hvordan Graveklubben fungerer får tungt.no innblikk i det omfattende prosjektet på Strandkaien. Statens vegvesen skulle rehabilitere Strandkaien som en del av Bergensprogrammet. Det vil si grave opp en av de mest trafikkerte, folksomme og travle gatene i sentrum. I tillegg ligger gata på kaia rett over havnivå og under bakken fantes det antikvariske interesser.

Arbeidet startet med å kjerneborre på hver tiende meter, prøvene ga oversikt over forurensede masser, arkeologiske funn og grunnforhold. I tillegg til gamle kaipirer ble det funnet mer bolverk enn først antatt. Kai fundamentet viste seg å gå under bebyggelsen og måtte derfor lufttettes med bentonitt.

I en kulvert på 250 meter har det blitt lagt nye fjernvarmeledninger, ny ledning for BossNett, ny overvannsledning for vegvesenet, ny avløpsledning, vannledning og diverse kabler for BKK Nett. I tillegg valgte VA-etaten å skifte eksisterende vannledning. Statens Vegvesen skulle stå for nytt veidekke, nye fortau og gatemøblering. Prosjekt Strandkaien Fase 1 ble utført i løpet av tre måneder i strekk hvor arbeidene foregikk 24 timer i døgnet i hele perioden.

Fyllingen Maskin AS tok jobben som hovedentreprenør, Bergen Bydrift tok rør koblinger og all legging av vann, overvann og avløp. West Team installerte fjervarmenettet. Bossnettet ble gjort i samarbeid med West Team og Envac Norge. Det elektriske ble installert av Pettersson & Gjellesvik AS. All prosjektering ble gjort av Aspan Viak, med unntak av en ny kaifront som ble gjort av Multiconsult. Niku, Norsk institutt for kulturminneforskning jobbet for riksantikvaren, bare oppfølgingen kostet 2,7 millioner kroner, i tillegg til alle forsinkelsene. Fordelingen av kostnadene ellers ble regnet ut etter en prosentvis deltakelse etter grøftesnittet.

Strandkaien var det mest kompliserte prosjektet i sentrum, vanskelige beslutninger måtte fattes før metodene kunne bestemmes. Oppstarten av arbeidene var satt til 31. mai 2010 og fase 1 med kulverten måtte være ferdig innen 31. august 2010. Forsinkelser her ville koste dyrt fordi Bergen kommune skulle starte bygging av ny mathall på Blomstertorget den første september. Utfordringene stod i kø, bare gjennomgangstrafikken er her på 10.000 i årsdøgntrafikk. Trafikkomleggingen ble derfor stor og ble håndtert av Statens Vegvesen. Hensyn måtte også tas i forhold til mange næringsdrivende, blomstertorget, grunnforhold, flo og fjære og forurenset masse. Det har blitt til millionbeløp i tippavgifter får vi vite. I tillegg måtte brannforebyggende tiltak og ambulansetjeneste hele tiden være tilfredsstillende for beboerne. Det ble vurdert om massene skulle fraktes med lektere, men ekstrajobben med å få massene på og av lekterne gjorde at det endte opp på biler. Selve kulverten er fem meter bred, 2,20 høy og veggene er 30 cm tykke. Den er beregnet for å motstå oppdrift og stigning i vannivået på 3 meter.

Gjennom Bergens-programmet skal det i perioden 2002 til 2015 skal det investeres for nær 5,3 milliarder kroner i prosjekter i Bergen. Det består av kollektivtrafikktiltak, gang- og sykkelveier, miljøprosjekter, tiltak på gatenettet i sentrum, trafikksikkerhetstiltak og nye vegprosjekter.