6

Bilder

Chevrolet Tahoe er 5,13 meter lang og veier 2550 kilo med fører. 0 til hundre kan gjøres på 9 sekunder, men forbruket vil da øke fra normalen, som ligger på 1,38 liter ved blandet kjøring.

Nye Tahoe begynner å bli et sjeldent syn på norske veier. Bilen leveres nå kun som varebil og salgstallene er i de siste årene blitt beskjedne. Kanskje ikke så rart når vi har et avgiftssystem basert på motoreffekt, egenvekt og CO2-utslipp. Men likevel gjør Tahoe noe med folk etter å ha sett eller kjørt den.

Det at det er langt mellom hver Tahoe kan nok spores tilbake til prisen på 743.725 kroner for en varebil. Men dette er egentlig ingen luksus-SUV, selv om prisen gjør den til det i Norge. For å sette det litt i perspektiv starter Tahoe på rundt 200.000 kroner i USA.

De aller fleste har meninger om bilen, stort sett positive. Om det er kjendisstatusen den har fått gjennom flere TV-serier fra USA, eller om det er den brutale tilstedeværelsen er uvisst.

I det jeg skal sette meg inn må jeg stokke beina litt. Det er ikke alle biler med stigtrinn som er like avhengig av stigtrinn som denne bilen. Da jeg kommer meg opp i skinnsetet noterer jeg meg at alt innvendig er som eksteriøret, stort og bredt. Midtkonsollen, instrumentpanelet og armlenet er nok det bredeste på markedet med god margin.

Setene er også massive i sort skinn med elektrisk justering, oppvarming og avkjøling. Om jeg skal kalle de for lenestoler eller bilseter kan diskuteres.

I det jeg trykker inn bremsepedalen og vrir om nøkkelen kommer et dempet, dypt knurr. Jeg setter den voksne gearvelgeren på rattstammen i Drive og Vortec -motoren skyver bilen lydløst ut i gatene. I forhold til dagens bilpark (de fleste med dieselmotor) går den svært stille helt uten noen vibrasjoner. Takket være alle kreftene, 320 av dem og at den er så lett på rattet, føles Tahoe svært kvikk og lett, både i akselerasjon og manøvrering i trange gater.

Likevel bør man være på vakt, særlig i regnvåte rundkjøringer. Den første delen av turen ble jeg reddet av ESP-systemet et par ganger. Så mye krefter uten noe særlig vekt over bakakselen gjør denne bilen relativt overstyrt på glatt føre. I tillegg merkes det fort at setene er konstruert for rolig cruising og ikke noe aktiv kjøring, siden sidestøtte er nesten fraværende. Ikke overraksende fra en skikkelig amerikaner, man venner seg fort til det. En avslappet og komfortabelt kjørestil inntas og i etter hvert merker jeg at å kjøre denne bilen har en slags beroligende effekt.

Tahoe er høy og tung, noe som merkes. Med multilink og spiralfjærer bak er den likevel komfortabel og det er et hyggelig sted å tilbakelegge mange mil. Skinnrattet er godt å holde i og musikken strømmer ut på Bose-anlegget med sine 10 høytalere, det føles godt.

På vei ut av et kryss venter jeg på en luke, den kommer, litt for kort, men jeg forsøker. Ved å plante gasspedalen i gulvet, viser V-åtteren hva den er god for. Lyden er herlig, kraftig og rå. Følelsen av 2,5 tonn som beveger så raskt opp i fart gir en helt spesiell følelse og nakkehårene reiser seg. Fartsgrensa blir nådd på noen blunk og cruisecontrolen kobles inn.

Ved lett belastning er faktisk ikke motoren en V8, da kutter den ut fire av sylindrene og blir en V4 for å redusere forbruket. Likevel skal det ikke stikkes under en stol at potensielle kjøpere av Tahoe ikke bør være veldig redd for bensinpriser, for Tahoe bruker 1,3 liter på mila, minst. Men slike biler er fortsatt aktuelle for næringsdrivende, de som setter pris på ekstra komfort og for de som har behov for en tillatt tillhengervekt på 3311 kg.

Ved å prøvekjøre denne varebilen føler jeg også en tristhet, for jeg tror ikke jeg er alene om å frykte at slike SUVer i "full-size" segmentet fra USA, er en døende art. Og selv om undertegnede vet det er politisk ukorrekt, så kommer jeg i så fall til å savne denne bilen og den følelsen den gir.

Les også om den fete amerikanske pickupen Dodge Ram her.